Politikk

Sviket i Rotherham

VG følger saken om sex-misbruket av britiske barn og relevante myndigheters like ubegripelige som utilgivelige svikt. Men man har tilsynelatende ennå ikke fått gravd seg frem til sakens virkelige omfang.

Slik åpner Nina Hjerpseth-Øastlie kronikk i dagens VG.  Med forfatterens tillatelse fortsetter den slik:

For Rotherham er bare én by, og nær identiske saker gjenfinnes flere andre steder. Det finnes også flere rapporter om fenomenet, og de er tilnærmet entydige hva ofre og gjerningsmenn angår.

Mønsteret har vært tydelig i hvert fall siden 2003. At det har vært hele 14 rettssaker om akkurat denne typen forbrytelser bare mellom 2008-2011, burde kanskje gi en liten pekepinn om hvor stor og stygg denne saken egentlig er?

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

En oversikt over de fem mest kjente og tilgjengelige rettssakene fra 2010 til 2013 understreker både omfang og karakter. Antallet ofre er bare de som kom med i tiltalen. Som Rotherham-rapporten viser, er det reelle antallet betydelig høyere:

Derby: 26 ofre fra 12 til 18 år – 13 tiltalt, 9 dømt.

Oxford: Ofre fra 11 til 15 år – 7 menn dømt.

Rochdale: 47 ofre fra 12 år og oppover – 12 menn tiltalt, 9 dømt. En tiltalt flyktet til Pakistan da han ble kausjonert ut av varetekt.

Rotherham: 58 ofre fra 11 år og oppover – 8 menn tiltalt, 5 dømt.

Telford: Minst 100, utelukkende mindreårige ofre – 7 menn dømt.

Ubehagelig etnisk aspekt

En rapport fra 2011 viser at 2379 menn ble mistenkt, fengslet eller domfelt bare mellom 2008 og 2011 for å systematisk lure (grooming) mindreårige og/eller utsatte britiske jenter, for senere å forgripe seg seksuelt på dem.

Samme år tok britiske forskere for seg 17 rettssaker. Ofrene kom fra 13 forskjellige byer og i hver sak ble to eller flere menn dømt for forbrytelsene. Totalt ble 56 menn, med en gjennomsnittsalder på 28 år, funnet skyldige i voldtekt, barnebortføringer, «uanstendig overfall» og sex med barn. Av de 56 var tre hvite, resten var asiatiske. Majoriteten var britisk-pakistanske.

Scotland Yard anslår at minst 5000 barn i dag er sexslaver kontrollert av hovedsakelig britisk-pakistanske gjenger.

VG skriver imidlertid at Rotherham-rapporten har utløst en «debatt med rasistiske undertoner i den ellers søvnige byen. Dette fordi den karakteriserer mange av de dømte og antatte gjerningsmennene som av ‘asiatisk opprinnelse’. Noen av dem som er intervjuet i arbeidet med rapporten, sier også de var redde for å bli beskyldt for rasisme siden flere av barna beskrev overgriperne som asiater.»

Hva tror så journalistene selv? Det er velkjent hvordan samfunnet vanligvis reagerer på denne typen overgrep, så er det noen grunn til å tro at dette hadde fått pågå i så mange år, mens nær sagt alle relevante myndigheter så en annen vei, hvis det ikke var for et ubehagelig etnisk aspekt?

Rasistenes eget formål

Som Channel 4, som i 2003 laget dokumentaren Edge of the city om en 18 måneder lang etterforskning av problematikken, opplevde: kjensgjerningene er så ubekvemme at mange ikke har ønsket at saken kom på dagsorden. TV-stasjonen ble umiddelbart anklaget av antirasistiske grupper for å oppfordre til rasisme mot det britisk-pakistanske miljøet. Politiet mente at dokumentaren kunne fremprovosere raseopptøyer i byen og ville ha programmet utsatt. Channel 4 følte seg presset og trakk dokumentaren fra sendeplanen.

En utløsende faktor for bekymringen var at det rasistiske British National Party hadde fått snusen i saken og gjorde bruk av den til eget formål. Denne gangen er det en liten gruppe fra det utiltalende English Defence League (EDL) som har kastet seg på. VG skriver: «Med vakthunder, britiske flagg og rasende slagord fremførte de budskapet om at ‘multikulturalisme’ har skylden for at overgrepene kunne finne sted. Også de krevde politimester Shaun Wrights avgang.»

Skal tro hvor de kan ha fått den skrullete ideen om at «multikulturalisme» har skylden for at overgrepene kunne finne sted, da? Tanken har slått flere, som formannen i Det muslimske forum, Manzoor Moghal, som skriver rett ut at den «avskyelige historien i Rotherham var fullstendig forutsigbar, for den er en direkte konsekvens av multikulturalismen offentlig sektor og særlig sosialmyndighetene bekjenner seg til».

Interessant nok er også tidligere parlamentsmedlem for nettopp Rotherham og partikollega av politimester Shaun Wright, som onsdag kveld trakk seg fra Labour under trussel om suspendering fra partiet, Denis MacShane blant dem som deler EDLs syn på akkurat dette.

Til tross for at fenomenet er utbredt og velkjent og at det er skrevet flere offentlige rapporter om det i 2002, 2003 og 2006, alle spesielt om Rotherham og på hans ansvarsområde, hevder Shaun selv at han er forbauset over omfanget. De aktuelle rapportene? Nei, de har han ikke sett noe til. Partikollega MacShane har derimot visst nok til å forklare BBC at han som «en Guardianlesende, liberal venstreorientert sannsynligvis ikke gravde i saken så mye han kunne og burde ha gjort». Han la til: «Jeg tror det var en kultur for ikke å ville rugge på den multikulturelle samfunnsbåten».

Systematisk fortielse

Tusenvis av barn og unge har blitt seksuelt, fysisk og psykisk mishandlet, mens de institusjonene som skulle beskytte dem og den politiske ledelsen har lukket øynene og tiet, og det omgivende samfunn har latt dem gjøre det. Offisielle representanter og medier som bevisst har underspilt eller dekket over saken pga de ubehagelige kjensgjerningene har bidratt ytterligere til unnfallenheten og handlingslammelsen.

For det er selvfølgelig ingen demokratiske rettsstater som ville latt slikt som dette få pågå i stillhet hvis det var grupper av etniske briter som målrettet gikk etter mindreårige eller unge jenter med innvandrerbakgrunn for å utnytte dem seksuelt, voldta og mishandle dem og/eller tvinge dem inn i prostitusjon. De fleste kan vel også se for seg de høyst berettigede reaksjonene fra jentenes egne miljøer hvis noe så hårreisende hadde skjedd.

Så VG har såvisst et poeng: Saken har rasistiske undertoner. Men det er ikke, som VG antyder, debatten som er rasistisk. I dette tilfellet har gjerningsmennenes etnisitet åpenbart vært en sentral faktor for at de uforstyrret og i årevis har kunnet utføre sine grove forbrytelser.

Når ansvarlige politikere forsvarer seg med at deres intensjon har vært å opprettholde harmoniske samfunnsrelasjoner, formidler de egentlig at de tross alt har varme hjerter. Alt tyder imidlertid på at det dreier seg om kalde føtter. Det er ikke helt det samme.