Innvandring

«Vi står sammen»

IS’ tankegods og grusomme gjerninger denne sommeren har forhåpentligvis blitt en vekker for mange. Til dagens demonstrasjon er da også at «vi står sammen» et sentralt element. Spørsmålet er hvor dypt det stikker.

I går kunne vi på nyhetene se hijabkledde unge kvinner sammen med blant annet stortingspolitiker Abid Raja (Venstre) og lokalpolitikeren fra Drammen, Yousuf Gulani (tidligere Ap, nå Venstre etter et mislykket forsøk på å bli medlem av FrP), lage plakater til dagens demonstrasjon. Her lyder det blant annet at «vi står sammen mot IS», mens statsminister Erna Solberg (Høyre) på sin Facebookside fremhever at «Norge er tuftet på demokrati og ytringsfrihet. Ekstreme ideer skal ikke få grobunn hos oss. Da må vi stå sammen og hegne om våre verdier.»

Langt de fleste ønsker nok velkommen til en demonstrasjon mot ekstremistisk (og for ikke å glemme: egoistisk) tankegods og at vi hegner om våre grunnleggende frihetsverdier. Det eneste man kan bebreide dagens demonstrasjon for er at den ikke er kommet for lenge siden og at våre ledende politikere ikke tidligere har kommet på ideen om et arrangement nettopp for å tydeliggjøre og synliggjøre våre verdier.

Tvert om kan vi heller si: mantraet har vært mangfold og religionsfrihet. Her er for eksempel kritikk av lovreligionen islam raskt blitt stemplet som islamofobisk og fremmedfiendtlig, mens fremheving av «våre verdier» like raskt forbindes med (negativ) nasjonalisme. Hvem husker ikke den såkalte kulturdebatten som raste på starten av 2013, som endte med en tilnærmet latterliggjøring av at det er noe som heter «norsk kultur»?

Dog skal våre politiske partier, i alle fall noen av dem, ha at de har forsøkt å definere hva som er vårt samfunns grunnleggende verdier. Først ute var Fremskrittspartiet (FrP), som like godt kopierte HRS’ definisjon av grunnleggende frihetsverdier, deretter kom Arbeiderpartiet (Ap) med brask og bram med 99 forslag fra sitt integreringsutvalg. Sistnevntes arbeid ble betegnet som en blåkopi av FrPs politikk, noe som selvsagt ble benektet, begrunnet (typisk nok) med at Ap har helt andre motiver med integreringspolitikken enn FrP. Uansett prøvde Aps integreringsutvalg å få oss til å tro at deres forslag allerede var vedtatt politikk, hvilket det altså aldri ble – det er bare å ta en rask titt på noen av deres forslag her.

Men vel så politisk interessant er det at mange av våre ledende politikere har benektet eksistensen av islamister, eller som det ofte betegnes: radikal islam, i Norge. En av disse er eksstatsminister Thorbjørn Jagland (Ap), som nylig fikk fornyet tillit som Europarådets generalsekretær. Da Aps Martin Kolberg hadde et utspill om radikal islam (2009) hevdet Jagland at Kolberg ikke ante hva radikal islam er, men det synes nå som om organisasjoner som IS, Profetens Ummah og Islam Net har fått øynene opp på noen og enhver.

Så kan en spørre seg: Hvorfor har ikke såkalte moderate muslimer (og hva er egentlig det?) stått opp for dette tidligere? Har de trodd det ikke eksisterte? At det var så forsvinnende få? Eller benektet problemet? Med dagens demonstrasjon skal altså all tvil fare – vi skal nå stå sammen mot ekstremisme og for et felles verdigrunnlag.

Jeg vil anta at dagens demonstrasjon vil samle tusenvis av mennesker, men det gjenstår å se om den vil samle like mange muslimer som demonstrasjonen mot den banale filmen Innocence of Muslims (betegnet som en hatvideo om Muhammed), der Islamsk Råd Norge (IRN) tok initiativet til en markering «i solidaritet mot krenkelse» og 6.000 møtte, herav svært mange muslimer.  Til dagens demonstrasjon har IRN nærmest motvillig kommet på banen, likevel så prøver deler av media og IRN selv å fremstille det som om de har vært svært så aktive og omtales nå som «medarrangør».

La oss håpe at dette blir et vellykket oppgjør med ekstremistisk tankegods, også for fremtiden. Da har jeg bare en bønn: vi må både definere ekstremisme og vårt felles verdigrunnlag. Religiøs egoisme hører ikke hjemme i dette bildet, slik som vi kan tolke Alla Ahmadi (23) som i dagens VG sier hun må slutte som student på HiOA (høgskolen i Oslo og Akershus) hvis hun ikke får bruke niqab. Det kanskje mest oppsiktsvekkende ved intervjuet er hva hun sier om moren:

– Spesielt moren min, som bor i Iran, var kritisk. Hun vet at ikke alle nordmenn er like positivt innstilte til muslimer, og var bekymret for hvordan folk ville behandle meg på gaten. Men, jeg vil gå med niqab. Det gjør at jeg føler meg fri og det er blitt en del av meg, forklarer Ahmadi.

For der var vi igjen: Ikke alle nordmenn er like positivt innstilt til muslimer. Hva med å si det som det er? Mange nordmenn (håper jeg) er negativt innstil til niqab og andre ting som dekker ansiktet. Vi mener at vi må stå sammen for et åpent samfunn, som en sentral del av vårt verdigrunnlag.

Veien er lang.