Politikk

Ikke nok å gå i tog

Det foregår en krig i Syria og Irak der sunni-muslimene i IS dreper "vantro" shiamuslimer. Den unge kvinnen, Faten Mahdi Al-Husseini, som fordømmer drap begått av IS, mens hun selv forfekter å forkynne ”sann islam”, må tåle å bli konfrontert med at hennes egen moské er finansiert av, og sprer ideologi fra shiaregimet i Iran. Spesielt nå, når dette regimet oppfordrer shiamuslimer verden over til å væpne seg og dra og kjempe mot IS i hellig krig.

Vi skrev i går en artikkel som avslørte at shiaorganisasjonen Tauheed Islamic Center i Norge, som den Faten Mahdi Al-Husseini tilhører, er en del av organisasjonen AhluBayt, og direkte styrt fra regimet i Iran – som har den islamske revolusjon som målsetting.

Her fra ser vi støtten fra Stand4Hussein, som Faten Mahdi al-Hussaini er leder for i Osloavdelingen:

stand_oppfordring

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Her ser vi de unge i Oslo på stand:

standkomiteen

Ønsket om å eksportere den islamske revolusjon til den muslimske verden – og tilslutt til hele menneskeheten, er integrert i ideologien til Ayatollah Khomeini.

Hans etterkommer, Ali Khamenei, ønsker en revolusjon i Midt-Østen som kan spre seg videre og utrydde korrupsjon og ondskap – og spesielt dem han kaller Store-Satan og Lille-Satan: USA og Israel.

Opplysninger om spredning av ekstremisme henter vi i stor grad fra kilder i Storbritannia, for i UK har de hatt disse problemene i mange flere år enn oss, og derfor forsket mer på ideologien til de forskjellige ekstremistgruppene.

khomeini_hilde

Tidligere har vi avdekket hvilke hatpredikanter fra sunnimuslimsk miljø som har kommet hit og hjernevasket og radikalisert norsk ungdom. Nå ser vi tusenvis av disse ungdommene organisert i Islam Net og Profetens Ummah.

I går skrev vi altså om ekstreme shiaorganisasjoner.

Shiamuslimer blir i disse dager slaktet som vantro av sunnimuslimske IS, og vi har advart i en artikkel tidligere om sikkerhetsrisikoen når ekstreme shiamuslimer bygger moske finansiert av Iran på Hauketo, bare et steinkast unna sunnimoskeen der.

I samme artikkel dokumenterte vi shiamoskeens tilknytning til Iran ytterligere og linket som fordypning til NRK-journalist Tormod Strands reportasje fra 2010 om samme tema.

Olav Elgvin uttalte i VG igår, i forbindelse med vår avsløring om ekstremisme i shiamoskeen: «Dette har vært en debatt om hvem som er best av sunni og sjia, på en måte.»

Ja, det er vel knapt å ta for hardt i, Elgvin.

For et par dager siden avdekket organisasjonen «Stand for Peace» i Storbritannia at regimet i Iran nå oppfordrer britiske shiamuslimer til å ta til våpen og gå til hellig krig i Irak mot sunniekstremistene.

Opplysningene forsterkes av en tidligere artikkel som forteller at titusenvis av shiamuslimer fra hele verden strømmer til for å bli en del av Irans fremmedlegion. Advarslene dreier seg om at denne religion-sekteriske krigen fort kan spre seg til andre deler av verden når jihadistene vender tilbake til sine hjemland.

Tidligere denne måneden rapporterte eksempelvis Asia Times at den indiske organisasjon Anjuman-e-Haideri, ledet av den sjiamuslimske geistlige Maulana Kalbe Jawad, har lansert en kampanje for å rekruttere frivillige som er villige til å reise til Irak for å forsvare de sjiamuslimske helligdommer i Karbala og Najaf.

Opptil 25.000 shiamuslimer meldte seg på til å dra. Til sammenlikning har bare 18 indiske borgere dratt for å kjempe sammen med Iraks sunnijihadister. Etterretningskilder forteller at i motsetning til sine sjiamuslimske kolleger, kom de indiske sunniene ikke fra noen spesifikk gruppe … men ble individuelt radikalisert.

Sunnijihadistene kommer inn gjennom mer uformelle nettverk, mens sjiamuslimske jihadister dirigeres gjennom Irans statsstøttede apparat.

Og India er ikke det eneste landet hvor dette skjer:

Wall Street Journal avslørte at Iran rekrutterer tusenvis av afghanske flyktninger til å kjempe i Syria, og  etterretningsorganisasjoner har likeledes bemerket tilstedeværelsen av sjiamuslimske jihadister fra Saudi-Arabia, Kuwait, Pakistan, Jemen , Bahrain, Somalia og Elfenbenskysten.

Så tilbake til Storbritannia ­– der en shiamuslim i London  forteller avisa Guardian:

«Det er mange unge som snakker om å dra til Irak … Mange mennesker i Storbritannia er villige til å forsvare Karbala. Og for å være ærlig med deg, hvis min sønn var eldre, og sa: ’Jeg ønsker å dra og kjempe’, ville jeg la ham dra.»

Mange av de helligste helligdommene til shiamuslimene befinner seg i dette området, og vi ser altså nå at fenomenet med at shiamuslimer forlater sine hjemland for å ta til våpen og delta i den sekteriske krigen også sprer seg til den vestlige verden – på oppfordring fra Iran.

Mye har blitt skrevet de siste månedene – og spesielt i de siste ukene – om de ulike etniske gruppene som kjemper for IS, og den nasjonale sikkerhetstrusselen de utenlandske krigere utgjør når de kommer tilbake til sine respektive hjemland.

Selv om denne trusselen er svært alvorlig – som terrorangrepet på Jødisk museum i Belgia , vitner opplysningene om det iranske regimets fremmedlegion at den kan vise seg å utgjøre en minst like stor trussel, i kraft av sin overlegne organisasjon og sentraliserte ledelse.

Utenlandske shiakrigere i Syria innebærer et ferdig nettverk av utdannede jihadister med kamperfaring. Krigere som kan utnyttes av Iran til terrorisme og undergravende virksomhet.

Hvis «ensom ulv» terrorisme av hjemvendte IS-kjempere er grunn til alarm, må man absolutt vurdere den regionale og globale – rekkevidden av Irans statsstøttede multinasjonale geriljastyrke.

HRSs avdekking ­av den Iranfinansierte og tilknyttede moskeen som Faten Mahdi Al-Husseini tilhører, er svært viktig i kampen mot ekstremisme. Vi ønsker å ta et oppgjør med hjernevasken, noe også Marie Simonsen oppfordrer til i Dagbladet – for vi har i løpet av få år sett at tusenvis av norsk ungdom har blitt indoktrinert i ekstrem-islam.

Al-Husseini er en ung kvinne som blir utnyttet i mediasammenheng, men hvis kampen mot ekstremisme skal løftes fra ”Olav Elgvin-nivå”, må også denne unge kvinnen, i likhet med andre unge som drar for å slutte seg til IS, faktisk tåle å forholde seg til det vi avdekker og konfronterer dem med:

Hva slags hjernevask og ideologi som spres i miljøet de er i og hvilke krefter som står bak ideologien. De må likeledes tåle at vi åpent forsvarer våre frihetsidealer mot disse kreftene. Det er ikke nok å gå i tog.