Forskjellsbehandling og diskriminering

«Antirasismens» ofre

1 400 barn seksuelt misbrukt på det groveste år etter år og ansvarlige i barnevern og politi som snudde ryggen til. Hvorfor? Frykten for ordet som stempler djevelen – rasist. Man undrer seg: tar den organiserte antirasistiske industrien innover seg hvilke ekstreme skadevirkninger deres trakassering har påført samfunnets svakeste? Nina Hjerpset-Østlie har sett nærmere på hendelsen i den britiske byen Rotherham.

Gjengitt med forfatterens tillatelse.

 Når barn blir voldtatt fordi offentlige representanter er redde for å bli kalt rasister

Så nådde endelig britisk-pakistanske gjengers groteske og systematiske seksuelle overgrep på mindreårige jenter norske hovedstrømsmedier. I VG skriver Jørn Pettersen og Andreas Nielsen om den foreliggende rapporten fra Rotherham under overskriften Sjokkrapport: Minst 1400 barn utsatt for overgrep i en engelsk by, mens Dagbladets Marius Husebø-Evensen gjør oppmerksom på krav om at byens politidirektør må trekke seg etter overgreps-skandalene som ryster England.

hege_banner_rights_special_778x150

Anslagene i rapporten sier at minst 1.400 barn under 16 år er blitt misbrukt gjennom årene. Noen av dem som er intervjuet sier de var redd for å bli beskyldt for rasisme siden flere av barna beskrev overgriperne som asiater. Andre var blitt fortalt av ledere at de skulle overse informasjonen de fikk av barna.

– Det er vanskelig å beskrive de grusomhetene som disse barna er blitt utsatt for, sier professor Alexis Jay.

Rapporten avdekker at barn helt ned til 11 års alder skal ha blitt misbrukt og voldtatt av flere menn og senere sendt rundt til andre byer i England hvor nye menn skal ha utført de grusomste handlinger mot dem.

I 2010 ble fem menn fengslet for seksuelle overgrep mot yngre jenter, samtidig som den nye rapporten slår fast at flere av ofrene ble behandlet forakt av politiet.

– Vi har sviktet ofrene, medgir byens politimester Jason Harwin overfor BBC.

1400 barn er sjokkerende nok, men da norske hovedmedier av en eller annen grunn ikke har fått med seg det over 11 år gamle fenomenet, er saken langt verre enn det de to avisene fremstiller det som. For Rotherham er bare èn by, men samme type saker gjenfinnes flere andre byer og tettsteder i Nord- og Midt-England som bl.a. Oxford (2013), Rochdale (2012), Lancashire, Yorkshire, Derby, Leeds, Keighley, Sheffield, Blackburn, Peterborough og Huddersfield.

Mønsteret har vært synlig siden 2003 og domfellelsene er etterhvert blitt mange. Seksuelle overgrep – særlig mot barn – utløser som regel et kollektivt ramaskrik fra hele samfunnet, så hvorfor fikk dette pågå i stillhet så lenge? Sannsynligheten taler for at det skyldes gjerningsmennenes kulturelle opphav og/eller etnisitet.

Alt tyder med andre ord på at det er langt flere enn politidirektøren i Rotherham som bør vurdere sin stilling og sine holdninger her.

En rapportfra 2011 viser at hele 2.379 menn ble mistenkt, fengslet eller domfelt bare mellom 2008 og 2011 for å systematisk lure (grooming) mindreårige og/eller utsatte britiske jenter, for senere å utsette dem for voldtekter og andre seksuelle overgrep.

I en annen rapport fra samme år, identifiserte britiske forskere 17 rettssaker siden 1997 – 14 av dem mellom 2008 og 2011 – som involverte menn og jenter mellom 11 og 16 år. Ofrene kom fra 13 forskjellige byer og i hver sak ble to eller flere menn dømt for forbrytelsene. Totalt ble 56 menn, med en gjennomsnittsalder på 28 år, funnet skyldige i forbrytelser som voldtekt, barnebortføringer, “uanstendig” overfall og sex med et barn. Av de 56 var tre hvite, resten var asiatiske. Majoriteten var medlemmer av det britisk-pakistanske miljøet.

Scotland Yard anslår at minst 5.000 britiskfødte barn i dag er sexslaver kontrollert av asiatiske/pakistanske gjenger. De aktuelle mennene oppsøker også jenter som er kommet ut av det i hjemmene deres og truer foreldrene på livet. Bare i Blackburn har hele 385 unge piker fått tilbud om offentlig beskyttelse etter å ha blitt seksuelt utnyttet de to siste årene. Imidlertid ender det ikke sjelden med at det er jentene og familiene deres som må flytte og skaffe seg en ny identitet.

Det er hovedsakelig den Leedsbaserte organisasjonen Coalition for the Removal of Pimping (Crop) som har stått i spissen for å sette saken på dagsorden, mens britiske myndigheter frem til 2011 foretok seg lite eller ingenting til tross for gjentatte oppfordringer fra forskjellige lokalmiljø. Undersøkelser viser at bare i Yorkshire har mer enn 30 mindreårige piker blitt seksuelt utnyttet, og noen blitt tvunget inn i prostitusjon. Så mange som 200 familier har oppsøkt Crop for å få råd og hjelp.

Da Zulfqar Hussain og Qaiser Naveed ble fengslet for bortføring og seksuell mishandling av barn i Blackburn 2007, sto foreldre, sosialarbeidere og lokalpolitikere frem og påpekte at de to mennenes handlinger var del av et urovekkende mønster: “asiatiske”, gifte menn – hovedsakelig av pakistansk opprinnelse – velger seg ut mindreårige, etnisk engelske jenter i særlig sårbare livssituasjoner. Som oftest dreier det seg om jenter som allerede er i sosialtjenestens søkelys eller varetekt pga familieoppløsning og/eller problematisk atferd.

Fremgangsmåten som blir benyttet overfor de mindreårige pikene er stort sett den samme: mennene “skjemmer bort” den aktuelle piken med komplimenter og gaver. Så følger spørsmål om hvem piken f.eks. bor sammen med som en del av mennenes kartlegging av hvilken beskyttelse eller sikkerhet hun har, mtp på eventuelle omsorgspersoners reaksjon på mennenes målbevisste tilnærmelser til piken. Når hun først er kommet inn i gruppen blir hun systematisk misbrukt og går på rundgang mellom mennene. I flere tilfeller har piken også blitt tvunget inn i prostitusjon.

Under rettssaken kom det også frem at foreldre i innvandrertette områder gjentatte ganger hadde klaget over at piker så unge som 12 år var blitt en målgruppe for voksne menns målbevisste seksuelle tilnærmelser. Myndighetene var imidlertid ikke villige til å ta i problemstillingen, noe flere mente skyldtes frykt for rasismeanklager:

The trial came amid growing concern at the attitudes of some Asian men towards white girls which campaigners for women claim few people wish to address.

Parents have complained that in parts of the country with large Asian communities white girls as young as 12 are being targeted for sex by older Asian men yet the authorities are unwilling to act because of fears of being labelled racist.

Ann Cryer, a Labour member of the Commons Home Affairs Select Committee, has been at the forefront of attempting to tackle the problem after receiving complaints from mothers in her constituency about young Asian men targeting their under-age daughters.

Although campaigners claim that hundreds of young girls are already being passed around men within the Asian community for sex, she said that attempts to raise the problem with community leaders had met with little success, with most of them being in a state of denial about it.

Så langt opplysningene som kom frem i 2007. De overveiende britisk-pakistanske mennenes virksomhet ble imidlertid oppdaget allerede i 2003, da TV-stasjonen Channel 4 fikk kjennskap til detaljene i en 18 måneder lang etterforskning av anklager om at unge britisk-pakistanske menn målbevisst så seg ut mindreårige jenter for sex og prostitusjon i byen Keighley. Anklagene ble ansett som “eksplosive” fordi alle mennene var det britiske aviser kaller “asiater”, mens pikene var hvite briter.

Lokalpolitiker for Labour, Anne Cryer, mente da som nå at mennenes kulturelle bakgrunn med arrangerte ekteskap var nøkkelen til å forstå problematikken. Det ble kontant tilbakevist av lederne for det “asiatiske miljøet” og sosialarbeidere.

Men Channel 4 hadde nok stoff til å lage en dokumentar – Edge of the city – og etter planen skulle programmet sendes i 2004. Men som så ofte før i betente saker som dette, ble Channel 4 prompte anklaget av antirasistiske grupper for å oppfordre til rasisme mot det pakistanske miljøet. Det rasistiske British National Party hadde nemlig fått snusen i saken og ville benytte seg av den i det kommende lokalvalget. Politiet mente på sin side at dokumentaren kunne fremprovosere raseopptøyer i byen og ba kanalen utsette programmet til etter valget. Channel 4 følte seg presset og valgte å trekke dokumentaren fra sendeplanen.

På bakgrunn av fengslingen av den såkalte Derby-gjengen i 2011 – og flere domfellelser i nær identiske saker – ble det samme år fremlagt en rapport om gjerningsmennene bak det omfattende sexmisbruket av mindreårige jenter. På bare tre år (2008-2011) var hele 2.379 gjerningsmenn mistenkt for denne virksomheten. Hele 28 prosent av gjerningsmennene, en av fire, var av “asiatisk” opprinnelse. Dette er en betydelig overrepresentasjon, ettersom den spesielle etniske gruppen bare utgjør seks prosent av befolkningen.

But although the figures are likely to provoke controversy, officials warn that they are incomplete and potentially misleading.

The report was ordered after the ringleaders of a Derby gang, which subjected a string of vulnerable girls to rapes and sexual assaults, were jailed earlier this year. Following the case, former home secretary Jack Straw accused some Pakistani men in Britain of seeing white girls as ‘easy meat’ for sexual abuse.

Several police forces have investigations currently going on into gangs suspected of systematically abusing young girls.

The latest figures were revealed in the most detailed assessment yet of a crime that takes place ‘under the radar’.

Civil servants have spent weeks arguing over how best to present the potentially incendiary findings of the six-month study, which examined figures dating back to 2008.

Rapporten viste at av 1.217 identifiserte gjerningsmenn er 346 asiatiske, 367 hvite, 38 svarte, 464 ukjent og to kinesiske. Majoriteten av gjerningsmennene var mellom 18 og 24 år.
Av de 2.083 ofrene for det systematiske sexmisbruket var 61 prosent hvite, og flesteparten 14 eller 15 år. Mange av dem var i barnevernets varetekt eller hadde en historie med rømninger hjemmefra.

Alt i 2007 meldte spørsmålet seg om hvorfor relevante myndigheter var så motvillige til å involvere seg med full kraft i britisk offentlighet:

Schoolgirls in Lancashire and Yorkshire are falling prey to sinister gangs of pimps. Two men have been sent to jail, but the girls’ mothers, not the police, are at the forefront of the crackdown. Why are the authorities so reluctant to get involved?

It seemed a shabby, seedy episode, probably typical of many cases down the years that have involved exploitative men and naive women. Yet, until these convictions, the police in over a dozen towns and cities, including Leeds, Sheffield, Blackburn and Huddersfield, had appeared reluctant to address what many local people had perceived as a growing problem – the groups of men who had been preying on young, vulnerable girls and ensnaring them into prostitution.

It was a very uncomfortable scenario, not least because many of these crimes had an identifiable racial element: the gangs were Asian and the girls were white. The authorities, in the shape of politicians and the police, seemed reluctant to acknowledge this aspect of the crimes; it has been left to the mothers of the victims to speak out.

Politiet og grupper som arbeider for kvinners beskyttelse gjorde oppmerksom på at gruppebasert, målrettet jakt på mindreårige jenter selvsagt ikke begrenset seg til det de beskrev som muslimske miljøer, innrømmet likevel at de var bekymret for holdningene noen unge muslimske menn utviste overfor hvite jenter. Foreldre til mindreårige jenter mente at de kriminelle nettverkene fikk forsette å utnytte unge piker fordi myndighetene ikke var villige til å gripe inn av frykt for å skade samfunnsrelasjonene i områder med store etniske minoriteter.

The case took 16 months to come to court. In the meantime, other pimps, undeterred by the impending trial, continued to go about their business.

So what are the police doing? Lancashire police say that in the past few months they have sent letters to 70 men who were believed to be spending an unusual amount of time with young girls. The letters warn the men that the girls are underage; the men are required to sign the letter, confirming they have received and read it.

The details are left on file – but there is no guarantee that the police will take any further action if the grooming continues.

Blackburn, in common with many northern towns, is experiencing a huge upsurge in pimping, and it is an unpalatable truth for the authorities – and indeed the police – that many of the newest wave of pimps come from within the Asian community.

Moren til et av de mindreårige ofrene ble eksplisitt fortalt av en representant for politiet at man ikke ønsket å forårsake eventuelle raseopptøyer ved å arrestere pakistanske menn for seksualforbrytelser. Mange mener derfor at politiets, antirasisters og hvite liberaleres motvilje mot å erkjenne problematikken og myndighetenes frykt for uro og opptøyer, har ført til at enda flere mindreårige piker er blitt seksuelt utnyttet.

Flere familier har i samråd med advokater varslet søksmål mot politiet for manglende beskyttelse av barn mot seksualforbrytere, noe som i så fall vil bli den hittil største sivile rettsaken mot britisk politi.

Organisasjoner og (selvutnevnte) ledere i gjerningsmennenes nærmiljø har heller ikke vært utpreget ivrige etter å ta tak i problemet. Daværende barneminister Tim Loughton ble gjenstand for sterk kritikk for en uttalelse om at lukkede asiatiske miljøer hadde ignorert barnesex-gjenger. Han la til at kriminelle unngikk å bli oppdaget både på grunn av holdninger innad i miljøet, så vel som myndighetenes “politiske korrekthet og forsiktighet vedr. raserelasjoner”.

Han er ikke den eneste politikeren som har påpekt at kombinasjonen av holdninger innad i det pakistanske miljøet, kulturforskjeller og myndighetenes unnvikende holdning har ført til at det systematiske sexmisbruket har fått pågå. Etter en offentlig undersøkelse i forbindelse med en identisk type rettssak i november 2011, pådro tidligere innenriksminister for Labour, Jack Straw, seg kraftig kritikk fra partikollega Keith Vaz og flere antirasistiske organisasjoner da han pekte på det pakistanske miljøet i Storbritannia:

“Pakistanis, let’s be clear, are not the only people who commit sexual offences, and overwhelmingly the sex offenders’ wings of prisons are full of white sex offenders.

“But there is a specific problem which involves Pakistani heritage men … who target vulnerable young white girls.

“We need to get the Pakistani community to think much more clearly about why this is going on and to be more open about the problems that are leading to a number of Pakistani heritage men thinking it is OK to target white girls in this way.”

Straw called on the British Pakistani community to be “more open” about the issue. “These young men are in a western society, in any event, they act like any other young men, they’re fizzing and popping with testosterone, they want some outlet for that, but Pakistani heritage girls are off-limits and they are expected to marry a Pakistani girl from Pakistan, typically,” he said.

“So they then seek other avenues and they see these young women, white girls who are vulnerable, some of them in care … who they think are easy meat.

Vaz anklaget Straw for “stereotyping” og insisterte på at sakene ikke er symbolske for noe “kulturelt problem”.

Straw nektet å beklage uttalelsene, og dagen etter sto organisasjoner for britiske hinduer og sikher frem med anklager om samme type forbrytelser mot jenter fra deres miljøer. Hovedsakelig pakistanske menn gikk etter svært unge jenter, som deretter ble misbrukt seksuelt av mennene og deres slektninger. Flere skal også ha blitt presset til å konvertere til islam. – Dette har vært et seriøst problem det siste tiåret, sa Hardeep Singh fra Network of Sikh Organizations (NSO).

Som den første fra bri­tiske påtale­myn­dig­he­ter, påpekte stats­ad­vo­kat Nazir Afzal at menns mål­ret­tede jakt på mindre­årige, bri­tiske jen­ter for sek­su­elt mis­bruk var et pro­blem i spe­si­elt “asia­tiske mil­jøer”. Etter flere retts­sa­ker uttalte Afzal også at det var “umu­lig å ikke merke seg at over­gri­perne er asia­tiske og ofrene ikke”.

Han uttalte også at kul­tu­rell baga­sje og kvin­ners sta­tus blant noen menn i disse mil­jø­ene bidrar til deres mang­lende respekt for kvin­ners rettigheter.

Det skjedde i 2012.

Etter direktøren ved Ramadanstiftelsen Mohammed Shafiqs oppfatning, har politiet vært overforsiktige fordi de fryktet å bli kalt rasister. – Disse mennene er kriminelle og burde bli behandlet som kriminelle – uavhengig av deres rase, la han til.

Men det ble de ikke – de ble i stedet ansett som medlemmer av en særlig gruppe og behandlet deretter. Fordi myndighetene og andre ønsket å trå varlig overfor gruppen som helhet, ble de kriminelle elementene beskyttet av det faktum at resten av gruppen er lovlydige borgere. At dette miljøets selvutnevnte talspersoner hele tiden har fornektet problemstillingen har ikke hjulpet. Rasismebeskyldningene har til tider haglet og først da folk med minoritetsbakgrunn som Afzal, Shafiq og Dr. Taj Hargey kom på banen, ble det fart i feltet.

Selv har jeg fulgt og skrevet mye om disse sakene på document.no siden 2007. Det sluttet jeg med i 2012, for jeg ble så rasende og fortvilet over de forferdelige overgrepene og de ynkelige reaksjonene de ble møtt med at det etterhvert gikk på nattesøvnen løs.

Den angivelige sjokkrapporten – om et nå minst 11 år gammelt, kjent fenomen – viser at “toppledere har underspilt omfanget av det som er skjedd. Politiet i South Yorkshire har unnlatt å prioritere sakene”, skriver VGYorkshire har unnlatt å prioritere sakene”, skriver VG. Det er sikkert og visst at de gjorde. Men hva gjorde denne unnfallenheten mulig? Er det noen som tror at politikere, politiet og andre statlige ledere kan unngå å gjøre jobben sin, hvis sivilsamfunnet – med pressen i spissen – gjør sin?

Det er vel få om noen som egentlig vet hvordan vi som samfunn kom til det punktet hvor systematisk seksuell utnyttelse av barn får pågå i årevis mens myndigheter, ledere for offentlige institusjoner, sivile eller antirasistiske organisasjoner og store deler av media vender blinde øyne og døve ører til bare fordi gjerningsmennenes opphav gjør saken ubekvem, men her er vi altså. Dette er hva ledelse, administrasjon og diverse organisasjoner i liberale demokratier kan få seg til å gjøre i toleransens, antirasismens og multikulturens navn. Det er bare å innse at en av Europas eldste rettsstater blir ledet av politikere og byråkrater som i ubekvemme saker heller kaster Rødhette til ulven og later som om man ikke hører når han spiser, enn å risikere at noen – gud forby – skulle skrive “rasist” på deres eget, dyrebare saueskinn.

Det spørs om det har hjulpet, for skinnet ser så allikevel lurvete ut nå. Helt uten påskrift.

Les også The Telegraphs Dan Hodges kommentar:
“Those who tried to cover up the racial aspect of these crimes did so because they feared giving “oxygen” to racists. But what kind of perversion is that? You counter racism by covering up racism?
For those who endured the abuse, the racial origin of their attacker will seem irrelevant. But as we’ve seen, it wasn’t irrelevant because it was their racial origin that contributed to the abuse continuing unchecked for so long. That’s why we must never again allow a situation to develop where racism is allowed to flourish simply because it challenges our conventional belief of what racism is.
The children of Rotherham were abused racially, as well as sexually, physically and psychologically. We don’t just have a right to say that, we have an obligation.”

The Independents Yasmin Alibhai Brown legger heller ikke fingrene i mellom:
That said, the Rotherham report will, I hope, stop the apologists and silence their usual denials and pretexts. I mean the anti-racists, academics and time serving public service workers who have been defensive and unwilling to condemn what they should.
I can imagine what the talk will be among Asians in Rotherham today. Good people of course will feel shame. Lots, however, will not, and instead will blame the system or the victims – young girls from disadvantaged backgrounds who were lured with cheap gifts and false affection. Such children are seen as trash, low life, by their rapists as well as the authorities, including the police.
The perpetrators are not paedophiles in the normal sense of the word. Racial and cultural odium as much as ugly lust and power drives them to abuse. Most of them are also irreversibly misogynist. It is a lethal mix, this sexist psychopathy.