HRS

Enkelte henger seg opp i begrepet "norsk", uten å se at dette er irrelevant: det spiller ingen rolle hva barnet heter (i hvert fall nesten ikke) og at mer relevant er hvorvidt måten vi gjør ting på her hos oss (i vår kulturkrets) er verneverdig, ønskelig eller ikke.  

I sommer leflet Aftenpostens kommentator Inger Anne Olsen med sharia. Ifølge Lily Bandehy prøvde Olsen å fremstille at det eksempelvis er like enkelt å skille seg for kvinner etter sharia som etter sekulære lover i vesten.

Mens «de store pengene» forsvinner i rekordfart, så brukes valgkampen til å diskutere mikroskopiske beløp som knapt vil ha noen innvirkning på Norges fremtid, hevder FrPs Per Sandberg og Per-Willy Amundsen i Klassekampen.

Med utgangspunkt i rapporten til FrPs Bærekraftutvalg har utvalgets leder, Per-Willy Amundsen, en interessant kronikk i dagens Nordlys. Blant annet avkler Amundsen SSBs urealistiske tilnærminger i deres befolkningsfremskrivninger, samtidig som han redegjør hvorfor 3.000 ikke-vestlige innvandrere per år er et fornuftig tall.

Regjeringen snur ryggen til vergeløse barn. Er sviket mot dem som blir kjønnslemlestet vår tids verste form for rasisme? spør FrPs Per Sandberg i dag på NRK Ytring – hvor han også kommer med et genialt forslag: Foreldre plikter å anmelde lemlesting av eget barn. Da blir det slutt på unnskyldningen med at de «ikke visste at det ble gjort», typisk med henvisning til familien i opprinnelseslandet.

Dommen mot Marte Deborah Dalelv, inviterer til en mer prinsipiell debatt om hvor vi trekker grensene for hva vi tillater under dekke av religion. Skal kritikken av FAE nå frem, må den få FAE til å tre ut av sitt arkaiske og foreldede kvinnesyn, og spørsmålet er om så lar seg gjøre uten at islam som grunnlag for FAEs rettspraksis faller fra hverandre.

EØS-avtalen skaper stadig større problemer for Norge. Stortinget har i praksis gitt fra seg lovgivningsmyndigheten over næringslivet, skriver advokat Eirik H. Vinje, og hevder at rasjonaliteten bak en norsk EØS-utmeldelse utvilsomt vil bli forstått i Europa.

Øyvind Benestad er i Aftenposten 20.06.13 igjen ute etter å frata homofile eller andre som ikke selv kan få barn muligheten til å bli foreldre, om så på andre mer utradisjonelle vis. Som eldste sønn av fremragende adoptivforeldre og bror til to yngre adopterte, er tiden overmoden for å se nærmere på Benestads (og hans ikke ukjente våpendrager, N. K. Monsens) forsøk på å reversere utviklingen og redusere «ikke-biologiske» foreldres innsats.

En tilfældig sag om en voldtægt? Nej, tværtimod viser hele sagen, hvordan det går galt, når den politiske korrekthed hersker: Reglerne for indvandringen lempes uden tanke for konsekvenserne. Opfattelsen af integration er forkvaklet. Ofrene svigtes, mens forbryderne bliver hjulpet.

”En familiefar fra Jordan har løyet seg til opphold i Norge på statens bekostning i over 10 år. Så blir han avslørt og utvist.” Ingvald Godal har interessante erfaringer knyttet til barn som rives opp og sendes til noe helt nytt og ukjent.

"Vår historie begynte for omtrent 10 000 år siden. Da begynte istiden å smelte, og da tok Den Første Nordmann familien med, fulgte den smeltende isbreen nordover og vi var i gang." Med dette sitatet fra Odd Børretzen forteller Hanni Afsar hvilke tanker han har om kultur, om hva som er verdt å ta vare på og hvorfor det er slik. Og hvordan media kludrer det til.

«Andreas» og Marius Sørvik forteller Finansavisen om sine negative erfaringer og opplevelser om hvordan det er å vokse opp som etnisk norske gutter (minoritet) i Groruddalen og kritiseres for ikke å være «tilstrekkelig nyanserte.» Hva med i forkant av en debatt å levere inn lister med alle relevante nyanser, for slik å kunne debattere fremfor å «oppklare» og arrestere hverandre i retoriske øvelser á la «Glem ikke nyansene», «Du glemmer at…», «Du nevner ikke at…» «Du unnlater å ta med…», «Ikke alle er slik…», ad nauseam.

Hvor mange ganger har vi ikke sett hvordan mediene er snar til å trekke frem sitat, setninger, bruddstykker og vrenge på innholdet og fortolke det i verste mening. Henge ut folk som noen skammelige representanter for den avskyelige norske hverdagsrasismen, mener Hanni Afsar.

I dag feirer kabylere Kabylias nasjonaldag. Men det kabylske folkets frihetskamp er lite synlig i vestlig media. Grunnen kan være at den foregår i det stille, på en fredelig måte og uten blodige hendelser, terror og voldelige konfrontasjoner. Det passer dårlig inn i medienes streben etter sensasjonelle oppslag og krigstyper, mener Kaci Hamadi.

"Når man kjører i stikk motsatt retning av hva man trodde, er det én ting som er viktigere enn alt annet: Kjør debatt om riktig tolking av tallene er om det går i 108 eller 110 kilometer i timen." Slik åpner Hege Storhaug kronikk i Aftenposten i dag, som er et svar til SSB i debatten i kjølvannet av Finansavisens avsløringer av en svært kostnadskrevdende innvandringspolitikk.

I avisen Dagen har Hege Storhaug kronikken i dag med utgangspunkt i essay hun har skrevet i boken Ny vind over Norge som lanseres senere i dag.

”Hvis bare en brøkdel av Sveriges 200 ghettoområder beslutter seg for noe liknende, kan ingen svensk myndighet stille opp. Da er det en ny maktfaktor alle andre må forholde seg til. En ganske naturlig følge av å gi landet sitt til andre. Skjer det ikke denne gangen, skjer det når hundretusener får en felles sak.” Er dette opptøyene i Stockholm og andre byer i et nøtteskall?

”Mina Adampour liker så dårlig at jeg siterer Finansavisens oppslag om innvandringens enorme kostnader at hun trekker inn hudfarge og hjelper leserne til å tenke i retning av apartheid. Så farlige kan altså fakta være.” Hege Storhaug svarer nå i Aftenposten.

Slik åpner Hege Storhaug kronikk hos aftenposten.no i dag: "De toneangivende mediene har sørget for at Norges befolkning unnslapp drønnet fra den økonomiske bomben detonert av Finansavisen: Fortsetter dagens innvandring spises hele oljeformuen opp sammen med verdien av Statoilaksjene. Regningen sendes Hvermansen i form av høyere skatter, mer arbeid og mindre velferd."

Innvandringen til Frankrike de siste 40 årene har ført landet ut i en permanent volds- og kriminalitetskrise. Vi snakker blant annet om 75 000 voldtekter årlig, og eksempelvis 105 000 overfall, inkludert bankran. Kriminaliteten koster årlig 115 milliarder euro – 5,6 prosent av brutto nasjonalproduktet. Media og politikere flest vil helst dysse ned den ekstreme utviklingen og heller snakke om en påstått rasisme blant franskmenn. Derfor skrev journalisten Laurent Obertone bok.

LESERBREV: Vi har bak oss en heftig diskusjon om asylbarn som mange mener må få bli i landet selv om foreldrene har stukket seg unna og motsatt seg vedtak om retur. Nå er AP-politikeren Khalid Ahmed avslørt som asyljukser og sier: "Jeg vil be om unnskyldning og beklage til alle jeg kjenner". Det bør vel skje noe mer?

På Grønland i Oslo forteller et skilt følgende: Ladies, Remember your Hijab!, ledsaget av bilde av en kvinne i hijab. Forfatter Lily Bandehy fra Iran, som flyktet fra ”skjeggene” og slørhelvetet i Iran, er rystet. Nå oppfordrer hun samtlige politiske parti til å vise velgerne verdikortene. ”Hvilket parti nekter relativisering etter folks kulturelle og religiøse bakgrunn?” spør hun.

Oslo tingrett avsa den 12.03.13 dom i den såkalte Nathansaken, der Utlendingsnemndas (UNE) tidligere vedtak om å avslå opphold på humanitært grunnlag ble opphevet. Dommen inneholder en rekke punkter som ikke har kommet frem i medieomtalen, og som det kan være nyttig å få med seg.

Debatten om norsk kultur interesserer ikke bare etniske nordmenn, men alle som bor i Norge uansett hvilken religion vi tilhører, skriver Lily Bandehy, som ikke er imponert over kulturminister Hadia Tajiks valg av pinnekjøtt som representant for norske verdier. Bandehy velger seg heller Hege Storhaugs versjon som handler om opplysningstidens frihetsidealer.

Antirasistisk Senter går i Aftenposten den 19.februar til et voldsomt angrep på Human Rights Service og meg. Det debattnivået som ARS velger å legge seg på er oppsiktvekkende lavt, til og med etter svensk målestokk, skriver Julia Caesar i sitt tilsvar til ARS.