HRS

Utfordringen med innvandringen til Norge er at den ikke er bærekraftig. Vi kan ikke både fortsette innvandringen og videreføre en raus velferdsstat, skriver Hege Storhaug og Rita Karlsen i kronikk hos NRK Ytring.

Én ting burde nu være klart og tydeligt for enhver politiker, journalist eller samfundsdebattør: Islam-kritikere lever et farligt liv i de europæiske byer. Islamister tåler ikke kritik og forsøger at tvinge folk til at acceptere islamistiske normer via udemokratiske metoder, skriver Mrutyuanjai Mishra, og spør: Men hvad blev der af solidariteten fra de andre nordiske lande?

”Lenge har vi hatt svenske kulturministere som skammet seg over svensk kultur; det er blitt adelsmerket deres. Nå har også Norge fått en kulturminister som forveksler det nasjonale med det nasjonalistiske og for alt i verden ikke vil bli oppfattet som ’rasistisk’». Dette skriver Mikael Jalving i Bergens tidende, og kaster seg dermed inn i debatten om det finnes noe som kan kalles norsk kultur.

"Christian Tybring-Gjedde og Jon Hustad har fått hele landet med seg i en debatt som er viktigere enn det meste annet; nemlig hva er norsk kultur." Slik åpner Hege Storhaug en tosiders kronikk i Klassekampen i dag 10.januar.

”Islamiseringen går raskere år for år i det langstrakte landet lengst nord i Europa. Men akademia og politikere flest klarer ikke, eller vil ikke (?), stikke hull på den verkende byllen.” Slik åpner Hege Storhaug kronikk hos danske sappho.dk

"Lite berører meg dypere enn dette rystende faktum: et betydelig økende jødehat i Norge og Europa. Det er knapt til å tro, nå kun 67 år etter at gassovnene til Hitler ble avkjølt." Slik åpner kronikken til Hege Storhaug i dagens Agderposten.

I det multikulturelle samfund pukker borgerne konstant på deres egne - eller gruppens - særrettigheder. Det fordragelige løfte: »Det finder vi ud af«, der er normalt i et samfund præget af sammenhængskraft, afløses af det fragmenterede samfunds aggressive trussel: »Vi ses i retten!« perspektiv.

Anmeldt av: Liv Beathe Hauger Endelig har den viktige debattboken kommet. Asle Toje debuterer på norsk med boken Rødt, hvitt & blått, om demokratiet i Europa. Temaet handler om nedbyggingen av nasjonalstaten. Han stiller følgende spørsmål, som han mener er nødvendige å debattere:…

At Islam Net har fått midler i kampen mot tvangsekteskap, kan knapt kalles annet enn en skandale. Islam Net praktiserer ikke bare kjønnsfacisme og støtter barbariske shariastraffer. Islam Net har også åpne bånd til internasjonale islamister som er i myndigheters søkelys grunnet mistanke om tilknytning til terrorvirksomhet. En av disse holdt kurs om ekstremisme for Islam Net denne sommeren. Kursholderen var i direkte kontakt med den drepte al-Qaidatoppen Anwar al Awlaki, og han støtter eksempelvis steining til døden for sex utenfor ekteskap.

Etter avdekkingen av gruppa «Profetens Ummah» og arrestasjon av lederen, Ubaydullah Hussain, har media igjen rettet søkelys på ekstremistene. Spørsmålet som stilles er hvordan de blir radikalisert. Noen påstår at de radikaliseres som svar på islamofobi og anti-islamistisk virksomhet. Noen sier de drar til Syria fordi de er bekymret for tap av sivile liv, men den som kanskje har vært nærmest det riktige svaret er Abid Raja da han sa: «De får det inn med morsmelken.»

Den pågående islamiseringen er nå så åpenbar at ikke engang den mest forblindede kan benekte hva som foregår i det offentlige rom. FrP ble møtt med ramaskrik da de for noen år siden viste til at det foregår en snikislamisering i Norge og Europa for øvrig. I kronikk i dagens VG sier Per Sandberg, nestleder i FrP, at det ikke lenger foregår noen snikislamisering – den foregår for åpen scene.

Debattens paradoks er: Multikulturalister ønsker gjerne så mye mangfold som mulig, men de ønsker tilsynelatende samtidig å vite minst mulig om dette mangfoldet. Hvorfor debatteres ikke målet eller hensikten med multikulturalismen? Hvor vil våre politikere med mangfoldet i siste instans? Hva er prosjektets endelige begrunnelse? Hvis innvandring fra uforenlige kulturer bare er av det gode, hvorfor ikke vite mest mulig om den enkelte kultur? Hvorfor tas ikke islam med kritisk eksegese av Koranen opp til debatt? Hvorfor konfronteres ikke talspersoner som preker kjønnsapartheid?

Oslo kommune la nylig frem budsjettet for 2013. Det vitner om en varslet katastrofe. Gjelden vokser i rekordfart, i takt med den rekordraske befolkningsveksten.

”Ikke et menneske i dette landet forestiller seg den mulighet” at tusener vil komme til Danmark etter at innvandringspolitikken ble liberalisert i 1982, uttalte den gang en sentral politiker. Så skammelig feil kan man altså ta. Og nå gjør den nye regjeringen den samme feilen igjen, etter nok en liberalisering av asylinnvandringen. I 2011 kom 109 asylsøkere fra Somalia til Danmark. I første halvår i år steg antallet til 553 personer.

Det Radikale Venstre i Danmark er søsterpartiet til norske Venstre. I Danmark utpeker partiet seg med holdninger innen verdipolitikken som preges av avnasjonalisering. Folkelig fellesskap, et tillitsbasert samfunn, historiske røtter, seder og skikker, er tema utenfor interesse for partiet. Et samfunn består av enkeltindivider som bor innenfor en stats relativt betydningsløse grenser. Minner dette om norske Venstre og hvilke standpunkt partiet vil fronte i valgkampen i 2013?

Allerede i 1993 utarbeidet svenske myndigheter en plan for hvordan ulike katastrofer i fredstid skulle håndteres, og det ble tilkjennegitt ulike scenarioer blant annet i tilknytning til masseinnvandring til Sverige på kort tid. Ett av forslagene i den statlige Hot- och riskutredningen gikk på statens rett til å konfiskere fritidsboliger i Sverige for å gi innvandrere et boligtilbud. Forslaget møtte motbør, og ble således lagt på is. Men i dag nærmer Sverige seg raskt Hot- och riskutredningens verste scenario, skriver Julie Caesar.

I går demonstrerte rundt 1 000 personer foran USAs ambassade i København. Demonstrasjonen er utløst av den amerikansk produserte filmen ”Innoncence of Muslims”. Men demonstrasjonen handler om mer enn en film, bekrefter organisatoren Hizb-ut Tahrir, og viser til at det handler om den politikk som USA og Vesten fører på grunn av årtiers islamofobi og hets mot muslimer. Hizb-ut Tahrirs representant skammer seg over at ”det ikke finnes en eneste leder i de muslimske land som svarer med sverdet og ikke med tungen”.

14.09.12, kl 11.45: Verden holder pusten nå de siste to til tre timene før fredagsbønnen i Midtøsten. Samtidig har en amerikansk dramatiker etter fire års forsinkelser fått klarsignal for å sette opp forestillingen ”Now or later” i USA, som blant annet omhandler en homoseksuell i simulert seksuell situasjon som Muhammed, og helvete bryter løs, som vi nå ser i Midtøsten. Vil siste dagers hendelser føre til at stykket tas av plakaten, eller er ytringsfriheten, og ikke antatte profeter, ”hellig”?

I Egypt under Hosni Mubarak risikerte man fengselsstraff for å kritisere regimet. I dag risikerer man å bli drept på åpen gate av salafister hvis man ikke underlegger seg deres ideologi. For egyptere betyr demokrati at hvis flertallet mener man skal drepe, er det ok, sier den egyptiske bloggeren Kareem Amer til rights.no. Amer, som besøkte København i går, er bekymret for kopternes fremtid i ”det nye Egypt”. Denne religiøse minoriteten beskyldes nå for å stå bak filmen om islam og Muhammed, som på ny har fått islamistene til å ta til våpen i Midtøsten i disse timene, også med krav om at kopteren drives ut av Egypt.

Ei 14 år gammel jente i bydelen Rosengård ved Malmö, ble grovt seksuelt mishandlet og ranet av fire gutter i alderen 12 – 14 år. Det hele utspant seg på en lekeplass, som startet med en vanlig prat mellom jenta og guttene. Politiet karakteriserer hendelsen som svært grov og sier at jenta er i dårlig forfatning. Det anmeldes åtte voldtekter av barn daglig i Sverige, samtidig som mørketallene antas å være høye. Likevel går ikke alarmklokkene på den andre siden av Kjølen.

”Vilka Röster är det vi får höra i dagens Sverige? Vilka släpps fram? Vilka stoppas?”, spør Julia Caesar i denne kronikken, og i kjent stil svarer hun selv: ”Rösterna lever sina liv i ett utrymme som har skapats av någon och som begränsas av någon. Någon, någonstans, bestämmer vad som får sägas och vad som inte får sägas. Någon rycker i trådarna. Någon släpper fram. Någon stänger ute. Minsta lilla felsteg så är man rökt. Straffet för ett förfluget ord är först en offentlig och förnedrande pudel, sedan avstängning eller uteslutning.” Caesars dom er som vanlig hard og kontant, og hun unnlater heller ikke å navngi hvilke personer som styrer meningsdannelse i Sverige og hvilke medier som trekker i trådene.

”Kanskje paradis i morgen.” Dette er tittelen på et dikt som enken etter 7/7-bomberen, Samantha Lewthwaite, har postet på twitter der hun varsler at hun innen kort tid vil ”motta min martyrdom”. Hun forteller at hun er trett av å leve på flukt. Britiske og kenyanske myndigheter har jaktet på kvinnen, som går under navnet ”den hvite enken”, over lengre tid, og trappet opp jakten etter mistanke om at Lewthwaite deltok i et granatangrep i Kenya som kostet tre fotballtilhengere livet.

Kunstneren Lars Vilks har høstet storm for å uttale at islams religiøse forestillinger ikke hører hjemme i et moderne samfunn, og at sekulære muslimer ikke utgjør en sterk stemme. At han også 11.september skal delta på konferanse til SION, Stop Islamization of Nations, har forsterket stormen mot han, som blant annet førte til eksklusjon fra en kunstutstilling. Rights.no har intervjuet Vilks, som beskyttes av to politibetjenter døgnet rundt.

Hosni Mubaraks regime tillot ikke hijab i fjernsynsruten på programledere. Årsaken er åpenbar: man ville presse islamismens fremste spydspiss i det offentlige rommet i bakgrunnen. Det nye regimet under det Brorskapet, vil som kjent det motsatte. Derfor er det ikke en bombe, men en kinaputt, at nyhetsopplesere i statlige medier nå har fått carte blanche til å bruke hijab. Noe å lære for norske myndigheter?

Når nu det er en dokumenteret kendsgerning, at der er en stærk overrepræsentation af overgreb mod kvinder begået af ikke-vestlige mænd, hvorfor så ikke udvise rettidig omhu og bremse denne svært beklagelige udvikling, medens tid er, spør Rachel Adelberg Johansen.