Meny

Uncategorized

Forskjellsbehandling og diskriminering

Det høye spillet, og det dype fallet

Mens alle piler viser én og samme retning, velger andre fremdeles å stikke hodet i sanden. Det er knapt til å fatte at systematisk forfølgelse av barn i dagens Europa vies lite oppmerksomhet. Men det er til å fatte. Det handler om hvem som med stort hell har klart å spille offerkortet, Europas sterkeste og største minoritet, som år ut og år inn får god smurning fra dem som også har en annen tapt sak. Da handler det om de organiserte hudfargejegerne.

Ber du om bråk, så får du bråk: Nok et kunstverk fjernet etter antydning om vold

Nok et kunstverk er fjernet fra en utstilling i Europa etter antydninger om vold fra krenkede muslimer. Vi får gå ut fra at Aftenpostens Kathrine Aspaas og Kjetil Røed er fornøyde med ytringsansvaret og ytringsvettet som er blitt utvist. Eksemplene på fjerning av kunst og stenging av utstillinger etter antydninger eller direkte trusler om vold fra krenkede muslimer er etterhvert blitt tallrike.

Ytringsfrihet sett fra oven

Thorbjørn Jagland rykker ut til forsvar for partifelle Jonas Gahr Støre, som til en viss grad endelig er blitt konfrontert med sin tvilsomme behandling av ytringsfrihetsspørsmålet og ikke minst Vebjørn Selbekk i 2006, og beklager seg over lavt presisjonsnivå. Han burde imidlertid ta en titt på sitt eget av slagsen, ettersom han åpenbart tror at debatten dreier seg om å fastslå noe alle vet og heller ikke har anfektet. Den pågående ytringsfrihetsdebatten handler ikke om hva loven sier, men at realitetene på bakken er forandret.

Midtøsten i Malmø

Forfølgelsen av Malmøs jøder har vært kjent lenge, men kjensgjerningene om jødenes vanskelige situasjon i Malmø er blitt bagatellisert eller forsøkt forklart med nynazister av svenske politikere og medier. Det lyder unektelig kjent alt sammen. Politikerne er som vanlig sjokkert over hva de har fått se, men trøster seg med tanken på demonstrasjonstog - Europas rådville og handlingslammede politikeres snart eneste svar på nær sagt alle uheldige konsekvenser av innvandringspolitikken de fører og har ført. Men hvor sjokkerte bør vi egentlig være, og bør vår politiske ledelse - og ikke minst mediene med sin skjeve dekning av Midtøstenkonlikten - slippe unna med det vanlige gråtekoneriet sitt?

Var det noen norske politikere og medier som fikk med seg budskapet?

Kort før terrorangrepene i Paris advarte tre ledende europeiske demografer om at Europa ikke kan fortsette å ta i mot menneskerestrømmen fra mislykkede stater i Midtøsten og på det afrikanske kontinent, og at dagens tilstrømning bare er et "skvulp" i forhold til hva fremtiden kan bringe. FNs siste befolkningsfremskriving, som viser at befolkningen på det afrikanske kontinentet vil fordoble seg i løpet av de neste 35 årene, tyder på at de anerkjente demografene har rett. Var det noen norske politikere og medier som fikk med seg det svært alvorlige budskapet - og har vår politiske ledelse noen tanker om saken?
Last flere artikler