Europa strever med bekjempe radikaliseringen av unge muslimer. Kan en løsning være å skape rammer for en europeisk islam? Østerrike har innført en ny lov som tar sikte på å europeisere islam, blant annet ved å forby utenlandsk finansiering av moskeer og geistlige, samt krav om at islamske seremonier skal foregå på tysk. Frankrike er ventet å følge på, mens Tyskland følger utviklingen nøye.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er derimot misfornøyd og får støtte av generalsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland.
Østerrikske muslimer har lenge vært ansett som en europeiske suksesshistorie. Der flere europeiske land i 2006 så demonstrasjoner under Muhammed-krisen og islamske ledere som krevde unnskyldninger samtidig som de uttrykte forståelse for voldelige reaksjoner i muslimske land, reagerte Det islamske trossamfunnet i Østerrike på eget initiativ med å ta fullstendig avstand fra enhver form for vold og erklærte at muslimer hadde å følge landets lover både i ånd og bokstav.
Samme år ble daværende formann for trossamfunnet Anas Schakfeh følgelig invitert til en fortrolig middag av den tyske kansleren Angela Merkel. Blant gjestene var også den daværende danske undervisningsminsteren Bertel Haarder. Årsaken til invitasjonen var at Merkel, som da skulle overta formannsskapet i EU, trengte inspirasjon til å løse integreringsproblemer, ikke bare i Tyskland, men i Europa.
Trossamfunnet har ikke endret holdning, men som andre europeiske land har Østerrike opplevd en jevn strøm av muslimer som har reist til Irak og Syria for å slutte seg til terrororganisasjonen Den islamske stat (IS). Og i likhet med andre land flommer sosiale medier over av islamske slagord.
I august 2014 opplyste den østerrikske regjeringen at militant islam er i vekst. 150 personer, hvorav 44 er østerrikske statsborgere, har dratt for å slutte seg til terroristgrupper som Den islamske staten (IS). Ifølge Gudrun Harrer i avisen Der Standard ser det dermed ut til at Østerrike har et større problem med radikalisering enn andre land sett i forhold til folketallet.
Landets nye lov forbyr utenlandsk finansiering av moskeer og geistlige og krever at islamske seremonier skal foregå på tysk. Til gjengjeld opprettes det en studieretning i islamsk teologi ved universitetet i Wien og muslimer har fått rett til å ta fri på muslimske helligdager. I tillegg har de krav på muslimske diettregler hvis de tjenestegjør i hæren.
»Vi ønsker en fremtid, hvor vores imamer vokser op i Østrig, taler tysk og sætter et positivt eksempel for unge. Vi ønsker en østrigsk version af islam; ikke en som er domineret af andre lande,« forklarede Østrigs udenrigs- og integrationsminister, Sebastian Kurz, om den nye lov.
Foreløpig er Østerrike alene om slike lover, men de griper rett inn i den heftige debatten om islamsk radikalisering som pågår i de fleste europeiske land.
Hvordan forhindrer man flere unge muslimer i at blive tiltrukket af radikale miljøer og ende som hellige krigere, der er parate til at angribe det franske satiremagasin Charlie Hebdo, et debatarrangement og en synagoge i København eller det jødiske museum i Bruxelles? Om det så skyldes teenageoprør, inspiration fra Islamisk Stat eller en sadistisk drøm om at begå mord på tv. Mange års indsats mod radikalisering i Europa er tydeligvis slået fejl. I Frankrig er sikkerhedstjenesten overvældet af udfordringen. Ifølge premierminister Manuel Valls er der næsten 3.000 potentielle franske jihadister.
I Storbritannien reagerede muslimske ledere med afvisende irritation, da samfundsminister Eric Pickles oven på angrebet mod Paris foreslog, at de har et »vigtigt ansvar i at forklare og demonstrere, hvordan islam kan være en del af den britiske identitet.«
Utviklingen i Østerrike følges med interesse av flere europeiske land. Vektige stemmer i Merkels eget parti har alt oppfordret den tyske regjeringen til å se nærmere på nabolandets reformer. Den franske islamforskeren Olivier Roy har oppfordret den danske regjeringen til å gjøre det samme.
I Frankrig er premierminister Manuel Valls snart klar med sit eget uspil. Det går ikke helt så langt som det østrigske; blandt andet vil Valls ikke forbyde udenlandsk finansiering, men taler om at vende den refleks, der får franske muslimer til at spørge efter penge i andre lande. Men målet er det samme: Det muslimske samfund skal forfranskes, så tro og republikkens sekulære værdier flettes sammen, på samme måde som andre religioner har formået at gøre det.
»Det eneste svar på faren, vi står overfor, er den franske republik,« lød det forleden fra Valls, som således vil gøre det nemmere at uddanne sig som imam i Frankrig.
I tillegg skal antallet fengselsimamer fordobles, men et ansettelsesvilkår er at vedkommende har tatt et offentlig kurs som skal opprettes. Statmininster Manuel Valls vil også avholde halvårlige møter med toneangivende imamer og muslimske intellektuelle.
Ønsket om at fremelske en mere europæisk version af islam er ikke ny. Idéen er dukket op til overfladen med jævne mellemrum, når et nyt terroranslag igen har stjålet overskrifterne.
En undersøgelse fra tænketanken Bertelsmann Stiftung i januar viste, at det til en vis grad allerede findes. I hvert fald i Tyskland. Holdninger blandt de fleste muslimer her reflekterer landets basale værdier – og selv sammenlignet med Tyrkiet, som historisk er ret liberalt og oprindelsesland for de fleste østrigske og tyske muslimer, er tyske muslimer liberale.
Alligevel er det også i Tyskland nødvendigt med reformer, mener Stephan Vopel, programdirektør i Bertelsmann Stiftung.
Vople påpeker at det ikke handler om å skape en europeiske islam, da det bare er de troende selv som kan gjøre dette. Det gjelder derimot å skape rammer for å gi det muslimske samfunn en rettslig likestilling:
– Vi skal fjerne de underliggende årsakene til at muslimer blir radikalisert. Et viktig ledd er å åpne mer opp for muslimsk teologi. I dag har vi imamer – omtrent 1.000 – som kommer direkte fra Tyrkia, ikke snakker tysk og ikke kjenner Tyskland. Hvordan kan de da agere som forbindelsesledd mellom det religiøse samfunn og det bredere samfunn, sier han til Jyllands-Posten.
»Men i dag er muslimer også under pres fra det bredere samfund. De reformer, der er brug for, handler også om at anerkende, at Tyskland er et indvandrerland; at det at være tysker ikke er noget etnisk, men noget juridisk,« siger Vopel og minder om, at en tredjedel af de tyske syrienkrigere er konvertitter; der er altså andre årsager til, at unge bliver jihadister.
Olivier Roy peker også på den politiske anerkjennelsen av islam som ligger i Østerrikes nye lovgiving. Han gjør også oppmerksom på at islam som kommer utenfra er en statslig islam:
»Det er vigtigt, når formålet er at afbryde forbindelsen til udlandet. Islam udefra er en statslig islam. Således er de marokkanske og tyrkiske regeringer officielt imod integration. Det handler ikke kun om at bekæmpe radikalismen, men om ikke at lade dem tage monopol på ”den sande islam”.«
Underdirektør i tenketanken Henry Jackson Society og forfatter av flere islamkritiske bøker, Douglas Murray, mener den nye loven gir mening, men advarer mot å utforme regelverk som enten ikke kan kontrolleres eller fremstår som dobbeltmoralske fordi de bare gjelder muslimer:
Storbritannien er måske det land i Europa, som længst har kæmpet med islamisme. Her fokuserer debatten på, om universiteter – længe et rekrutteringssted for radikalister – skal nægte hadprædikanter adgang til debatter. Douglas Murry, forfatter til flere islamkritiske bøger og underdirektør i tænketanken Henry Jackson Society, siger, at britiske politikere sidder fast i en debat om at bekæmpe voldelig ekstremisme.
Men han er også skeptisk over for det østrigske tiltag og den debat, som nu bølger over Europa. For det første foregår radikalisering ofte ikke via de store, flotte moskéer som London Central Mosque, der er finansieret af saudiske oliemillioner. Det kan lige så vel ske i små kælderlokaler, som er lavet om til bederum og koster en slik at drive. For det andet er det svært at kontrollere, hvem der betaler imamens løn, hvis pengene kommer fra indsamlinger i moskéen.
Østerrikes nye lov gikk gjennom parlamentet med stort flertall og har heller ikke møtt stor motstand i den primært katolske befolkningen. Også Det islamske trossamfunn har – om enn noe motvillig – gitt sin tilslutning.
Tyrkias president Erdogan er imidlertid dypt misfornøyd og har allerede hevdet at loven er i strid med Den europeiske menneskerettighetserklæringen. Det er alminnelig antatt at i alle fall deler av misnøyen skyldes at loven er til hinder for Tyrkias virksomhet med å sende imamer ut i hele verden.
Til gjengjeld får han støtte av generalsekretær Thorbjørn Jagland i Europarådet, som er bekymret for Østerrikes tiltak mot islamsk radikalisering:
Men Erdogans kritik får støtte fra en stærk fælle. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fra Europarådet – et organ med 47 medlemslande, som har til opgave at forsvare demokrati og retssamfundet – ser med bekymring på det østrigske skridt. Navnlig fordi katolikker stadig må få penge fra Vatikanet, og jøder stadig må få støtte fra Israel.
»Alle skal have lige muligheder til at udøve deres religion, og det gælder også lige økonomiske muligheder til at bygge kirker og moskéer,« siger han.
Jyllands-Posten: En europæisk version af islam? Østrig har taget første skridt…