Dublin-avtalen har brutt sammen

Fundamentet for EUs felles asylpolitikk – Dublin-avtalen – har i realiteten brutt sammen. I følge Dublin-avtalen skal asylsøkere søke om asyl i det første EU-landet de kommer til og dette landet skal registrere asylsøkernes fingeravtrykk til fellessystemet Eurodac. Når avtalen…

Fundamentet for EUs felles asylpolitikk – Dublin-avtalen – har i realiteten brutt sammen.

I følge Dublin-avtalen skal asylsøkere søke om asyl i det første EU-landet de kommer til og dette landet skal registrere asylsøkernes fingeravtrykk til fellessystemet Eurodac.

Når avtalen ikke lenger fungerer, skyldes dette blant annet at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har gjort det umulig for nord- og vesteuropeiske land å sende asylsøkere tilbake til land som Hellas, Bulgaria og Italia selv om de er registrert der. EMD mener nemlig at levevilkårene i de aktuelle landene ikke holder god nok standard til at andre land kan returnere asylsøkere dit

I tillegg unnlater blant andre Italia og Bulgaria i stadig større grad å registrere asylsøkere iht avtalen, slik at asylsøkere – som selv gjerne unngår å bli registrert i disse landene – uhindret kan reise videre til nordeuropa for å søke asyl der. Nord- og vesteuropeiske land er langt mer attraktive mål for asylsøkere, blant annet på grunn av høye sosiale ytelser.

– De aller fleste asylsøkere har et klart ønske om å søke asyl lenger nord i Europa, og gjør derfor alt de kan for ikke å bli registrert med fingeravtrykk i f.eks. Italia. Det skyldes ikke frykt for avslag, for har man beskyttelsesbehov, er sjansene like store der som lenger nord i Europa, skrev direktør i Utlendingsdirektoratet Frode Forfang i september 2014. Han la til at det er «andre forhold» som gjør noen land mer attraktive enn andre.

På Dansk Røde Kors` internasjonale flyktningkonferanse varslet flere om at følgene av den sammenbrutte Dublin-avtalen vil bli ytterligere kaos i det europeiske asylsystemet.

»Traktater og politiske aftaler i EU er fyldt med ord som solidaritet, fælles politik, fælles standarder og harmoniseringer, men i virkelighedens verden opererer hvert europæisk land med at gøre sig så lidt attraktivt for asylsøgere som muligt for at holde dem ude. Dublin-aftalen har spillet fallit, og der ser ikke ud til at være politisk vilje eller politisk mod i de europæiske lande til at finde nye måder at lave en ny fælles politik på,« siger Marlene Wind.

På konveransen kom det også frem at fortjenesten for menneskesmuglere i middelhavsområdet blitt så store at mafialignende organisasjoner stadig finner nye måter å omgå reglene. Dette støttes av Europol, som i 2013 opplyste at menneskesmuglingen til Europa har vokst seg på størrelse med narko-økonomien.

Både professor Marlene Wind fra Center for Europastudier på Københavns Universitet og forskningsjef Thomas Gammeltoft-Hansen understreker behovet for en ny felleseuropeisk politikk og viser til den kommende årstiden, hvor værforholdene i større grad gjør det mulig å krysse Middelhavet fra Nordafrika til Europa.

Begge mener at tilstrømningen av asylsøkere vil bli like stor i år som rekordåret i fjor. Ifølge UNCHRs rapport «Asylum Trends» søkte 612.000 personer om asyl i verden i 2014. Nærmere 500.000 av disse søkte asyl i et europeisk land.

I begynnelsen av mars varslet for øvrig lederen for EUs byrå for ekstern grensekontroll Frontex, Fabrice Leggeri, at det allerede nå oppholder seg mellom 500.000 og en million asylsøkere ved kysten av Libya i påvente av transport til Europa.