Rapporten om hovedsakelig britisk-pakistanske menns organiserte seksuelle misbruk av mindreårige i nok en engelsk by konkluderer med at minst 370 mindreårige har blitt seksuelt utnyttet (CSE – child sexual exploitation) i Oxfordshire alene de siste 16 år.
Anslaget er ansett som konservativt, og misbruksmønsteret er identisk med mønsteret i en rekke engelske byer. Det samme er de lokale myndighetenes, sosialtjenestens og politiets motvilje mot å adressere problemet og/eller forsøke å gjøre noe med det.
Rapportforfatterne mener imidlertid at årsaken til lokalmyndighetenes og politiets manglende inngripen skyldes uvitenhet om mønsteret såvel som omfanget.
Den fordømmende rapporten kommer etter en tilsvarende rapport om Rotherham-skandalen, hvor professor Alexis Jay fastslo at minst 1.400 barn under 16 år er blitt misbrukt, også der av overveiende britisk-pakistanske menn. Mennene opererer i nettverk, ikke sjelden sammen med slekt eller venner og har i mange tilfeller «lånt» bort ofrene til øvrige slektninger for voldtekt. De groteske sexovergrepene fikk pågå uhindret i årevis, for tross for at flere ofre og deres pårørende påkalte byens myndigheter, forsøkte de sistnevnte å dekke over tingenes tilstand. Ofrene fikk ikke den hjelpen de hadde krav på, hverken av politiet eller sosiale myndigheter. Både overgrepene og den kyniske måten gjengene har gått frem på, trosser enhver beskrivelse. Som følge av Jays og den regjeringsoppnevnte granskeren Louise Caseys rapporter har hele byrådsledelsen måttet gå og Rotherham er nå under statlig administrasjon.
The [Oxfordshire] report said key failings by police and social workers included:
- A culture of denial.
- Blaming the girls for their precocious and difficult behaviour.
- Blaming the girls for putting themselves at risk of harm.
- Tolerance of underage sexual activity by the girls with older men.
- A failure to recognise the girls had been groomed and violently controlled.
I rapporten oppfordres regjeringen til å iverksette mer forskning på hvorfor seksuell utnyttelse av mindreårige er et særlig problem i det muslimske eller pakistanske miljøet i Storbritannia.
Det advares også om at en profesjonell toleranse for mindreåriges seksualliv har infisert store deler av den offentlige sektor og at en «velmenende besatthet» av å ikke fremstå «dømmende» kan tilsløre eksperters dømmekraft og tillate grooming-ringer å vokse og trives. Rapporten peker blant annet på en erodering av det som skulle være grunnleggende grenser hva gjelder seksuell lavalder og samtykke i stadig mer seksualierte omgivelser – og spesielt det faktum at mindreårige rutinemessig får utlevert prevensjonsmidler lenge før de kan ha lovlig sex. Man oppfordrer derfor landes departementer å overhale retningslinjene for ansatte i sosialtjenesten for å klargjøre lovgivingen om samtykke.
Rapportforfatterne fant ellers at muligheter til å gripe inn gikk tapt fordi sosialarbeiderne ofte ikke hadde noen grunnleggende menneskelige relasjoner med jentene, og behandlet dem mer som problembarn enn ofre. De kom til og med med sleivkommentarer om jentenes problemer.
Det rettes også kraftig kritikk mot politiet for å ha ignorert bevis på voldtekt og voldelig seksuelt misbruk. De fortalte foreldre at det ikke var noe de hadde noe med. I et tilfelle nektet politiet å fortelle et foreldrepar hvor datteren deres var fordi hun «så ut til å trives» sammen med overgrepsmennene.
Politiet beskrev også ofre som at «de prostituerte seg selv» og bevisst satt seg selv i fare for å seksuelt misbruk.
En leder blir sitert på denne kommentaren om et offer: «Hun er gatesmart og hun elsker det.»
En politibetjent rapporterte at en 13 år gammel jente som hadde sex med en eldre «asiatisk» mann var i et «aldersmessig passende forhold. En annen politibetjent beskrev hvordan en 14 år gammel jente hadde initiert samleie med to voksne menn. Sosialarbeidere lot til å tolerere at de mindreårige jentene hadde sex med mye eldre menn.
Rapporten, som er bestilt av den uavhengige formannen for Oxfordshires barnevern Maggie Blyth, sier videre:
«Det overordnede problemet var ikke å oppfatte overgrepenes natur – bortskjemmingen («groomingen»), å trekke dem bort fra hjemmet, eroderingen av samtykke og at det ikke var mulig for jentene å unnslippe grusomhetene tilværelsen de gjennomlevde – men å se det som noe som ble gjort frivillig. Noe som jentene gjorde fremfor at dette noe ble gjort mot dem.»
I stedet klandret profesjonelle sosialarbeidere jentene. Politiet og sosialtjenesten var grepet av en mentalitet som tilsa at de var «veldig vanskelige» jenter som hadde blitt skadet som følge av deres egne handlinger.
Til tross for rapportens funn, er det så langt ingen – motsetning til Rotherham hvor hele ledelsen i bystyret har måttet gå – i Oxfordshire har blitt sparket eller mottatt disiplinære reaksjoner som følge av den manglende beskyttelsen av mindreårige.
I en kommentar til rapporten sier Blyth at behandlingen ofrene ble utsatt for er «ubeskrivelig grusom».
Rapporten sammenligner behandlingen med tortur. Misbruket i Oxford fant sted i parker eller på kirkegårder. Jentene ble skjenket med alkohol og utsatt for gruppevoldtekt og annen seksuell mishandling i mer enn åtte år fra 2004 til 2012.
De tallrike tapte mulighetene for handling fra Thames Valley Politiet og sosialtjenesten i Oxfordshires side understrekes.
De aktuelle ofrene ble meldt savnet ikke færre enn 450 ganger mellom 2005 og 2010.
Overfor politiet ga en representant for byrådet i en naboby i 2007 uttrykk for bekymring for en 13 år gammel jente. Han rapporterte at «menn gikk inn i leiligheten [hun bodde i] hver kveld» og at han hadde sett barnet ligge under en dyne med en voksen mann. Den daværende sjefen for barnevernet i Oxfordshire grep inn – og ga representanten en reprimande:
But he was reprimanded by city council officials after an intervention by the head of child social care in Oxfordshire county council – who was not named in the report. The then director of children’s services in the council – also not named in the report – was copied into the emails.
The report failed to hold any senior managers or directors accountable, saying there was no evidence of “wilful professional misconduct” and senior managers were not made aware of what was going on. Instead she blamed lack of knowledge and understanding and organisational failings.
I motsetning til i Rotherham gir ingen av informantene i rapporten uttrykk for at de fryktet å bli stemplet som rasister dersom de tok opp saken, men mellomledere i sosialtjenesten oppgir at de var redde for å eskalere bekymringene under den «undertrykkende kulturen» som hersket i byrådet på det daværende tidspunktet.
An internal review by Thames Valley police submitted to the inquiry highlighted a tolerance of underage sexual activity by police and social workers. “It was evident that investigators were repeatedly wrestling with the challenge of age,” the police internal review said. “Decisions being made throughout… were often tainted with the perception of these children having consented to the sexual activity. This was… shared amongst professionals.”
En savnede personer-koordinator i politiet skrev i 2006 en desperat e-post til sine overordnede: «Det triste er at jeg ikke er sjokker eller overrasket i det hele tatt over mangelen på respons da begge jentene later til å være stemplet – som gjentatt savnede, gatesmarte for mye trøbbel, ikke verdt bryet…
Jeg vet ikke hva mer som kan gjøres for å sikre at disse sårbare savnede blir behandlet som en prioritert etterforskning før en av dem bli funnet død».
The report said from 2005 to 2010 there was sufficient knowledge about the girls, drugs and prostitution and their association with adult men to have generated a rigorous and strategic response from police and social workers. These included many “worrying” warning signs over a number of years involving more than one girl, multiple alleged perpetrators, who were usually Pakistani, and a very strong association with children in care.
I rapporten heter det videre at jentenes historier er sjokkerende.
There was “remorseless drama, chaos, violence, drink, hard drugs, violent and utterly unloving sex and of not being able to escape”.
One victim said: “Why would a 13-year-old make it up?” Another girl said: “They did not look at me as a child. In my head I was older, but really truly I wasn’t.” One described how she was treated as the criminal. “I was put in a secure unit because I kept going missing – I thought I was being punished.”
Police failed to use tactics available to them, including disruption, surveillance and rigorous intelligence-gathering. Instead, they relied solely on victims’ testimony, which was rarely forthcoming and not maintained.
Following the report’s publication, the education secretary, Nicky Morgan, told MPs in the Commons that the report made for “sickening” reading.
“[The report] is an indictment of the failure of frontline workers to protect extremely vulnerable young people over a number of years,” she said. “Reading the details of what happened to them has been truly sickening.
“The serious case review makes clear that numerous opportunities to intervene to protect these girls were missed as police and social workers failed to look beyond what they saw as troubled teenagers to the frightened child within.
“As a result they failed to act on clear evidence of sexual abuse, to protect girls or even to pass on concerns to a sufficiently senior level,” she said, adding that ministers rejected explanations that child sex abuse was not “widely recognised” at the time.
Labour MPs called for an independent inquiry to be set up into the Oxfordshire abuse to address the outstanding questions, including how there was a culture of denial that meant such serious incidents were never escalated to senior officers.
Parlamentsmedlemmene fra Labour tok også til orde for å innføre obligatorisk seksualundervisning i grunnskolen, men ble krasst avvist av Morgan, som opplyste at problemet ikke er ofrenes mangel på kunnskap, men politiet og sosialtjenestens manglende handling.
They also called for the introduction of compulsory sex education in primary schools but this was rejected by Morgan, saying the problem was not lack of knowledge by the victims but a failure to act by the police and social workers.
Thames Valley police said they had referred themselves to the IPCC. Ch Con Sara Thornton repeated her apology to the victims for failing to stop the abusers earlier.
In May 2013, after a groundbreaking police inquiry, seven men were convicted of 43 offences of rape, trafficking and violence and jailed for between seven and 20 years.
I påvente av rapporten leide for øvrig byrådet i Oxfordshire inn en radikal islamsk gruppe for å veilede potensielle sexforbrytere i områdets muslimske miljø.
Den islamske gruppen Street UK, som beskrives som en nasjonal velferdsorganisasjon for ungdom, er engasjert som et «pilot mentoring programme” for å «arbeide tett med dem som er i risikosonen for å involvere seg i seksuell utnyttelse av barn og styre dem vekk fra slik aktivitet». I 2011 trakk i imidlertid britiske myndigheter statstøtten fra denne gruppen da de publiserte et hefte av Salafi Manhaj, som regelmessig utsteder fatwaer i overensstemmelse med salafistisk islam.
I fatwaene heter det at deltagelse i det britiske parlamentet er en synd, de oppfordrer til motstand mot menneskeskapte lover – som f.eks. det britiske lovverket, beskriver alle som snakker i «religionsfrihetens navn» som fiender av islam og forbyr under enhver omstendighet menn og kvinner å være alene sammen medmindre de er gift.
Med tanke på at rapporten nå ber regjeringen om å granske hvorvidt nåværende retningslinjer for seksuell lavalder og samtykke har gitt næring til holdninger som har gjort det enklere for forbryterne å begå overgrep på mindreårige jenter, så er kanskje ikke en offisiell legitimering av salafister og islamister med det kvinnesynet de forfekter noen utpreget god idè?
The Guardian: Professionals blamed Oxfordshire girls for their sexual abuse, report finds