Politikk

Det har vært noen merkelige uker etter at stortingsvalget var over. Valgresultatet er for noen, og mange av disse befinner seg tydeligvis i media, ikke til å akseptere. For når det dumme folket har valgt som de har gjort, må minnene friskes opp av selektive ikke-nyheter på mer eller mindre sviktende grunnlag.

Når en person med bakgrunn i NOAS og UDi, og som selv har vært asylsøker, går knallhardt ut mot hvordan asylinstituttet misbrukes og kritiserer ”sine egne”, asyllobbyistene, skulle man tro journalister ville flokket seg rundt vedkommende: ”hvorfor denne omvendelsen?” Men uttalelsene kom jo midt i valgkampen, og kanskje derfor lukket media ørene til Sylo Tarakus realpolitiske snuoperasjon?

Ny ”sjokkmåling” fra Danmark: Ny rekord for Dansk Folkeparti, nå med hele 23.5 prosent oppslutning. Før og etter valgkampen her på berget har medias demonisering av DF fått samtlige partier til å ta avstand fra partiet. Kan vi nå si at dette er en demonisering av våre tidligere landsmenn?

Mens noen har mareritt om hva som er norsk kultur, for øvrig gjerne de samme som drømmer om å redde tibetansk kultur, så slo det meg - jeg nærer i alle fall forskjellen på norsk og dansk kultur: N) «Litt islamisering, da? Det hadde vært spennende. Bare en litt skrå vinkel å se norsk virkelighet på. Og litt mer farger.» DK) «Radikal islamisme er en reel og voksende trussel mod det danske samfund, og det er på tide, at politikerne vågner op.»

Nå har media, politikere og akademikere herjet en god stund med Siv Jensens bruk av begrepet snikislamisering, som hun lanserte i tale til Frps landsstyre i februar 2009. Men ingen av de samme har konkret fortalt hva som eventuelt var så uanstendig med ordene som falt for over fire år siden. Handler sirkuset kanskje om noe annet?

For tjue år siden hadde Norge en innvandrerbefolkning på ca 195 000 personer. I dag har denne befolkningsgruppen vokst med 365 prosent.

En kanton i Sveits vedtok etter foIkeavstemming i går å forby ansiktstildekning. Det handler om den italienskspråklige Ticino. Forbudet må godkjennes av parlamentet før det kan tre i kraft.

’Tar vi ikke imot flyktninger hit så skaper vi ustabilitet i verdens viktigste, ideologiske, politiske, religiøse veikryss Midtøsten, og det fører til en mer ustabil verden for alle.” Ordene tilhører Jan Egeland og de falt i Dagsrevyen. Samtidig angriper islamister i Nairobi nådeløst vestlige sivile, kristne bombes i Pakistan og terroren fortsetter i Bagdad. Hvor mange ofre for islams krise skal Norge åpne for? Blir det mer stabilt i verden dess flere som flys inn her, mon tro?

Jeg hater ordet hat, særlig etter 22.juli. Likevel oppleves det riktig å bruke det i dag etter en svært nedslående kronikk hos VG i går: ”Jeg ble mobbet av Frp”, er tittelen på Ulrik Imitaz Rolfsens kronikk. Tittelen er bare forsmaken på en tekst som er råere enn det meste som har vært på trykk om Frp. Dette tror jeg de fleste kan være enige i uansett hvilket politiske ståsted man skulle ha.

Alle vet at forholdene i gettoen Rosengård er ille. Men det skal ikke snakkes om i Sverige. Dansk politis fagblad tok turen over sundet, og intervjuet dansk politis kolleger. Da falt eksempelvis denne setningen fra den første betjenten fagbladet snakket med: ”Hvis vi forteller om de tingene vi ser i Rosengård, måtte vi finne ny jobb i morgen.” Det var som sagt den første betjenten.

På vegne av den nederlandske regjeringen ga kong Willem-Alexander klar beskjed i trontalen til parlamentet: Velferdsstaten er ikke lenger bærekraftig. Nederland går mot det som kalles ”deltakersamfunn”, der folk må sørge for eget sikkerhetsnett.

Syrere strømmer til Sverige etter at Regjeringen vedtok å gi alle flyktninger fra Syria permanent opphold. Men immigrasjonsmyndighetene kan fortelle at de fleste som kommer startet reisen i andre, frie land, som Hellas, Emiratene, Saudi-Arabia. En vanlig syrer har overhodet ikke råd til å betale smuglere for å komme seg ut av Syria. Hvorfor tillater den svenske Regjeringen at egne lover og konvensjoner brytes?

Ut fra faktiske forhold bør svaret være et rungende ja. Samme dag som Australias nye statsminister Tony Abbott ble tatt i ed, strammet han inn asylpolitikken. Asylpolitikken i Norge ligger med brukket ryggrad. Innvandrings- og integreringspolitikken generelt er ute av kontroll på så mange felt. Vi er mange som holder pusten i disse dager: Har Erna har tatt innover seg Norges alvorligste virkelighet? Eller skal det fortsatt spilles økonomisk og verdimessig poker med fremtiden vår?

Han voldtok ei 10 år gammel jente, prøvde å voldta ei ni år gammel jente, og tvang med kniven i hånden ei 17 år gammel jente til å utføre seksuelle handlinger. Sistenevnte jente og hennes families liv ligger i grus. Hvordan det går med 10-åringen holdes borte fra offentligheten. Man kan jo bare ane… Men nå har Høyesterett bestemt seg for ikke å behandle anken etter at den dømte voldtektsforbryteren ikke ble dømt til utvisning etter endt soning. Bak vedtaket synger EU.

Raymond Ibrahim har gått gjennom forfølgelsen av kristne i den islamdominerte verden, med utgangspunkt i juli. Situasjonen er knapt til å ta innover seg, fra Nigeria, gjennom den arabiske verden, og videre over kontinentet helt til Indonesia.

-Tusener på tusener av kristne fordrives fra Egypt (og hele den arabiske verden). Hva vil utenriksministeren gjøre med det? Spørsmålet ble stilt skriftelig av journalist og forfatter Klaus Wivel i 2011. Han fikk aldri svar. Derfor foreligger det nå en opprivende bok fra helvetets forgård.

I sommer leflet Aftenpostens kommentator Inger Anne Olsen med sharia. Ifølge Lily Bandehy prøvde Olsen å fremstille at det eksempelvis er like enkelt å skille seg for kvinner etter sharia som etter sekulære lover i vesten.

Den danskiranske kunstneren sier hun heller går i fengsel enn å betale 5 000 kroner i bot for å ha parafrasert en annen rasismedømt. Det handler om uttalelser knyttet til vold mot muslimske kvinner og jenter, som Danmark altså rettsforfølger.

Unike tall fra SSB, bestilt av Bærekraftutvalget til Frp, viser at østeuropeere betaler mindre skatt i snitt enn ikke-vestlige, men tar ut lite i statlige overføringer. Lav skatteinnbetaling kan vanskelig skyldes annet enn betydelig svart arbeid. Når Norge en dag våkner til økonomisk nedgangstid, kan i tillegg mange østeuropeere ende hos NAV. Kanskje ta Bærekraftutvalgets forslag om en personlig folketrygdkonto for arbeidsinnvandrere opp til realpolitisk debatt?

Belgiske skolebarn indoktrineres til å hate Israel. Palestineres liv i Gaza parallellføres med Holocaust. I historieundervisning tas det også i bruk prisvinnende karikatur. Prisen ble delt ut av en iransk tegneseriekonkurranse om Holocaust, og prisvinneren er en kjent antisemitt.

Jeg trodde nesten det var en spøk, en elendig spøk. Men der tok jeg grundig feil. For det sitter faktisk folk der ute i kommune-Norge som vedtar – skriftlig nedfelt – at muslimske barn ikke skal behandles som andre barn. Men dette bryr ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet seg om? Vil en ny regjering som inkluderer Frp – som har nedfelt likebehandling som et ufravikelig prinsipp i innvandringsprogrammet sitt – også snu ryggen til utsondering av muslimske barn?

Tre dager etter valget innkaller UDI til pressekonferanse, alarmen går: rekordstor vekst av asylsøkere. Så kjører Aftenposten på med en oppsiktsvekkende serie med artikler om baksiden av asylinstituttet, med alt fra rekordmange asylsøkere, kriminaliteten i dens kjølevann, falske og flere identiteter, tvangsutsendte som er tilbake før politiet og til enorm økning i pengebruken. I manges øyne står det nok verre til enn hva en hadde forestilt seg. En kan saktens spørre seg hvorfor denne viktige problematikken først kjøres etter valget.

NRK, som mottar i underkant av 5 milliarder årlig fra sin eier, staten ved Kulturdepartementet, er «sjokkert». Riksrevisjonen har nemlig varslet en utvidet selskapskontroll av NRK, noe media – den såkalte fjerde statsmakt – mener er uhørt. Her tror jeg nok NRK har misforstått ett og annet.

Norsk media later som om de er sjokkerte over at deres kollegaer internasjonalt klistrer ABB til et mulig nytt regjeringsparti i Norge, Frp. Mens Ap, dagens ledende regjeringsparti, ser en annen vei mens Norges internasjonale renommé tilgrises. Man kan gremmes og skjemmes av lang, langt mindre. Men takk Gud for at det finnes elektronisk arkiv.