Forskjellsbehandling og diskriminering

Den norske apartheiden

Jeg trodde nesten det var en spøk, en elendig spøk. Men der tok jeg grundig feil. For det sitter faktisk folk der ute i kommune-Norge som vedtar – skriftlig nedfelt – at muslimske barn ikke skal behandles som andre barn. Men dette bryr ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet seg om? Vil en ny regjering som inkluderer Frp – som har nedfelt likebehandling som et ufravikelig prinsipp i innvandringsprogrammet sitt – også snu ryggen til utsondering av muslimske barn?

Vedtaket jeg snakker om ble fattet 2.september i formannskapssalen i Sandnes rådhus under punktet ”eventuelt”. Det var her ”Hamidullah Amiri (Ap) stilte spørsmål om mulig fritak for svømmeopplæring for muslimske barn som av religiøse grunner ikke kan ha svømmeundervisning i kjønnsblandede grupper. Noen skoler velger fritak fra svømmetrening, gis det andre tilbud? Kan kommunen ha en egen svømmehall for jenter og en for gutter? ” 

Ifølge Kommunaldirektør Kari Bente Daae er ikke spørsmålet nytt, og ”problemet” med de muslimske foreldrene løses ved at: 

Muslimske elever får benytte lærergarderoben til dusjing, ev fått dusje før de andre elevene.

Det har blitt gitt svømmeopplæring i kjønnsdelte grupper.

Der gruppen muslimske elever har vært stor nok, har det tidvis vært opprettet egne grupper for disse.

Ifølge protokollen fra møtet vises det deretter til Utdanningsetaten i Oslo sin hjemmeside: 

Svømmeopplæring for muslimske barn

Utdanningsetaten er kjent med at enkelte muslimske foreldre ikke ønsker at deres barn skal følge ordinær svømmeopplæring. Utdanningsetaten understreker at svømming er en obligatorisk del av kroppsøvingsfaget. Som hovedregel er det ikke adgang til fritak fra opplæringen. Skolen må legge forholdene til rette på en slik måte at alle elever deltar ut fra sine forutsetninger. Tilretteleggingen kan for eksempel gjøres på følgende måter:

·         Muslimske elever kan gis mulighet til å dusje før de andre elevene og bruke lukkede av/påkledningsrom

·         Elevene kan benytte badedrakter som dekker kroppen etter muslimske regler

·         Det kan opprettes kjønnsdelte grupper, eventuelt opprettes egne muslimske grupper

Det eneste som mangler her er at imamer skal godkjenne de ”lukkede av/påkledningsrom” og lengden på ”badedrakten”, og også fatte vedtak om det er greit at muslimske jenter og gutter bader sammen, eller om løsningen er at jenter uansett bakgrunn bader sammen, gutter ditto.

Videre heter det følgende i møteprotokollen:

Det er viktig med god informasjon til foresatte og elever om tilretteleggingen. Dersom det er strengt nødvendig å åpne for opplæring i privat regi, gis det anledning til det, forutsatt at:

·         De foresatte grunngir et ønske om fritak i en skriftlig søknad

·         Det legges fram plan for opplæringen og det opplyses om hvem som er ansvarlig for den

·         Skolen skal godkjenne planen

·         Det må i etterkant gis en bekreftelse til skolen om fullført undervisning

·         Skolen skal arkivere alle skriv vedrørende saken i elevmappen

·         Den private opplæringen er uten økonomiske forpliktelser for skolene 

Utvalget for kultur og oppvekst vedtar således ”å åpne for en fritakspraksis på lik linje med Oslo”.

Det er altså voksne, politikere, som vedtar dette for barna, og det hele koker ned til kun å handle om islam – som gis forkjørsrett. Det snakkes ikke om ”svømmeopplæring for hindubarn”, for buddhistbarn, for kristne barn, for barn av Jehovas Vitner. 

Likestilling og likeverd – to av de mest sentrale grunnpilarene i det norske demokratiet, hiver myndighetene på båten, dertil overfor barn som ikke har valgt verken den ene eller andre religionen. 

Det er vel saker som dette man kunne forvente at Likestillings- og diskrimineringsombudet grep fatt i på eget initiativ? Hvis det ikke er slik da, at islam også har forkjørsrett i ombudets lokaler.  

Noe av det mest interessante med vedtaket er at det ikke reflekterer en fornuftsbasert debatt. Det bare er slik at muslimer er annerledes? Vil en borgerlig regjering se gjennom fingrene med praksisen som har etablert seg i norske skoler?