Politikk

Riksrevisjonen vil granske NRK nærmere

NRK, som mottar i underkant av 5 milliarder årlig fra sin eier, staten ved Kulturdepartementet, er «sjokkert». Riksrevisjonen har nemlig varslet en utvidet selskapskontroll av NRK, noe media – den såkalte fjerde statsmakt – mener er uhørt. Her tror jeg nok NRK har misforstått ett og annet.

Dagens Næringsliv (DN) melder i dag at Riksrevisjonen har kastet sine kritiske øyne på NRK. For til tross for et årlig budsjett på tilnærmet 5 milliarder (4,7 mrd er vel det korrekte), mener tydeligvis NRK seg høyt hevet over en grundigere kontroll enn bare av regnskapet.

Riksrevisjonen ønsker å se på om NRK har rutiner, incentiver og redaksjonelle kontroller som sikrer at presseetikken ivaretas.

– Jeg kan bekrefte at vi har fått et brev fra Riksrevisjonen for en uke siden. Det varsles en utvidet selskapskontroll av NRK, der Riksrevisjonen vil se på styrets oppfølging av internkontrollen med presseetiske spørsmål i kringkasting og produksjon i NRK, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

– Jeg ble overrasket over brevet, sier han.

La oss ta det én gang til: Riksrevisjonen vil se på om NRK har rutiner, incentiver og redaksjonelle kontroller som sikrer at presseetikken ivaretas. Det er altså NRKs systemer (rutiner, incentiver og redaksjonelle kontroller) som skal vurderes nærmere, men ut fra NRK og andre mediafolks reaksjoner skulle en derimot tro at Riksrevisjonen skal inn å overstyre NRKs beslutninger.

Det som antakelig får alle varsellamper til å blinke i media generelt, og NRK spesielt, er at en slik kontroll oppfattes til at «noen utenforstående» skal mene noe om presseetikk. Men det NRK ikke synes å forstå, er at dette handler om systemene for ivaretakelse av presseetikk. Altså en vurdering av hvordan NRK forvalter dette ansvaret.

Tidligere generalsekretær i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold, er én av dem som reagerer sterkt:

«Aldri hørt på maken» 

– Dette kan da ikke være Riksrevisjonens oppgave; Jeg har aldri hørt på maken, ikke engang fra land vi absolutt ikke ønsker å sammenligne oss med, er Per Edgar Kokkvolds reaksjon.

Men hvorfor dette ikke skal være Riksrevisjonens oppgave, er verre å få øye på. Riksrevisjonen skal bidra til at fellesskapets midler og verdier blir brukt og forvaltet slik Stortinget har bestemt. Og media, som alltid ynder å forfekte sin uavhengige og frie rolle, kan nå ha møtt sin overmann: For er det noe Riksrevisjonen tar på alvor, så er det nettopp sin uavhengighet, og de svarer kun for Stortinget.

Mitt ansvar

Kringkastingssjef Eriksen minner om at «tradisjonen i Norge er at staten hverken blander seg inn i Vær Varsom-plakatens utforming, utøvelsen av selvdømmeordningen i PFU (Pressens faglige utvalg, min anm.) eller det presseetiske arbeidet i den enkelte redaksjon. Han understreker at det presseetiske ansvaret i NRK utelukkende er hans.» (min utheving)

At det presseetiske ansvaret utelukkende er kringkastingssjef Eriksen sitt, er det nok ingen som betviler, ei heller Riksrevisjonen, på samme måte som «overordnede ansvar» påhviler en statsråd. Men det fremstår som direkte patetisk når det påpekes at «Før NRK går inn i et eventuelt prosjekt som det Riksrevisjonen har varslet, vil Eriksen sikre seg at Riksrevisjonen er klar over hvilke rammer som gjelder for NRKs redaksjonelle virksomhet.»

For det første er ikke dette et prosjekt NRK kan «velge» å gå inn i. Har Riksrevisjonen bestemt at en slik kontroll skal gjennomføres, lar de seg ikke stoppe av noen, ikke engang av Stortinget. Det vil nemlig undergrave Riksrevisjonens uavhengighet. Og for det andre er det en del av revisjonsmetodikken blant annet å sikre god oversikt «over hvilke rammer som gjelder for NRKs redaksjonelle virksomhet.» Dette har da også Riksrevisjonen klargjort:

Riksrevisjonen presenterer granskningen slik i en e-post som DN har fått tilgang til:

«NRK-plakaten og Vær-varsom plakaten er viktige standarder for å vurdere NRKs styring for å sikre presseetiske hensyn. Spørsmålet er så hvordan NRK bør styres for å overholde disse standardene. Vi trenger noen operasjonelle revisjonskriterier for å vurdere det. Som operasjonelle revisjonskriterier ønsker vi å bruke et sett suksessfaktorer for ivaretagelse av presseetiske hensyn i produksjon og kringkasting, så langt det er mulig å sette felles normer for dette. Disse suksessfaktorene ønsker vi å vurdere NRK opp imot.»

Arrogant

I mine øyne opptrer NRK, og andre mediafolk, arrogant overfor den bebudede kontrollen fra Riksrevisjonen. Ikke minst når det spekuleres i hvorfor kontrollen kommer nå:

NRK har de siste årene fått stempel som en presseetisk versting med en lang rekke fellelser i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Den såkalte «Romkvinnesaken» medførte en voldsom presseetisk oppvask og omorganisering i Nyhetsdivisjonen.

Det er naturlig å tenke seg at ideen om en presseetisk riksrevisjon av NRK har oppstått i etterkant av disse sakene.

– Vi er spørrende til om det er Riksrevisjonens oppgave å ettergå dette. Det er et viktig prinsipp i Norge at staten ikke har en rolle i medienes selvdømmeordning. Dette er noe jeg, i likhet med alle andre redaktører, er svært opptatt av. Vi tar PFU-fellelsene på alvor og arbeider for å få antall presseetiske brudd ned, sier Eriksen.

Nå vet jo NRK at de ikke akkurat har noen god statistikk å vise til. De ligger på versting-topping i PFU med 152 klager og 32 brudd fra 2009 til 12.september 2013. (På andreplass finner vi TV2, med 68 klager og 15 brudd). Samtidig er jeg ikke sikker på at slik statistikk er det som best forteller om situasjonen i norsk media. Jeg (og HRS) har hatt en rekke klager til behandling i PFU og min erfaring er at det er et lottospill om en vinner frem eller ikke. For, som det heter i DN, er en fellesnevner for flere av fellelsene hos NRK brudd på Vær Varsom-plakatens paragraf om kildebruk og kontroll av opplysninger, og om samtidig imøtegåelse. Men begge disse kan misbrukes. For eksempel kan media påstå at de har kilder som går god for opplysningene, til tross for at de med all sannsynlighet vet at kilden ikke snakker sant. Men slik kan media «gjemme» seg bak noen og få formidlet det budskapet de ønsker. «Samtidig imøtegåelse» trenger heller ikke å være uproblematisk, for selv om du får mulighet til å gi et tilsvar, så er det media selv som velger hva de vil gjengi av svaret ditt og setter det i kontekst. For øvrig har jeg bitt meg merke i at PFU ikke anser seg selv for å være et sannhetsorgan – med andre ord: de søker ikke sannhetene i hver sak, de påser at Vær Varsom-plakten følges. Så når et innklaget media for eksempel sier de har sjekket kilden og funnet den troverdig, så tar PFU det for god fisk.

I en slik situasjon burde jo media ta til takke med bidrag fra Riksrevisjonen, både for at noen med friske øyne gikk gjennom systemene og for eventuelt gode råd. Men den gang ei:

Spøk

Riksrevisjonen har ønsket å møte Presseforbundets nylig avgåtte generalsekretær Per Edgar Kokkvold for å få hjelp til å planlegge etikkrevisjonen av NRK, melder DN, men Kokkvolds reaksjon var ikke akkurat imøtekommende:

– Jeg trodde først det var en spøk, sier Kokkvold.

Etter at DN henvendte seg om saken, bestemte Kokkvold seg for å gi DN en kopi av svarbrevet han sendte til Riksrevisjonen onsdag denne uken.

Der skriver han blant annet:

«Jeg tror nesten ikke det jeg leser! At Riksrevisjonen skal vurdere presseetikk, «rutiner, insentiver og kontroller som sikrer presseetiske hensyn i produksjon og kringkasting». Dette kan da ikke være Riksrevisjonens oppgave.»

Kokkvold avslår blankt Riksrevisjonens invitasjon til et møte, og tror heller ikke at andre innenfor medieverdenen vil være interessert i å møte dem.

Heller ikke den nye generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, finner noe positivt med Riksrevisjonens bebudede kontroll:

– Det er urovekkende at tanken i det hele tatt er sådd i Riksrevisjonen. Norsk journalistikk er fri og uavhengig, og de kan ikke utnevne seg selv til etisk journalistikkpoliti.

Redaktørinstituttet i NRK er bundet opp mot Vær varsom-plakaten, Norsk Presseforbund og de grunnleggende prinsippene for redaksjonell virksomhet. Jeg forutsetter at Riksrevisjonen er kjent med og forholder seg til dette, som er så grunnleggende for NRKs virke. Dette høres jo ut som en fullstendig misforståelse av hvordan norsk journalistikk blir til, sier hun.

Her ble vel katta sluppet ut av sekken: Riksrevisjonen oppfattes i saken intet mindre enn som etisk journalistikkpoliti.

La oss ta Riksrevisjonens rolle én gang til, denne gangen i fulltekst fra deres hjemmeside:

Riksrevisjonen skal bidra til at fellesskapets midler og verdier blir brukt og forvaltet slik Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning.

NRK overreagerer etter mitt syn. De bør innse at de er en del av et system, og at de bruker fellesskapets midler. Det bør også kunne gjøres til gjenstand for en nærmere kontroll. Så kan de i ettertid felle dom over kontrollen.

(PS: Jeg skylder vel å gjøre oppmerksom på at jeg har jobbet i Riksrevisjonen, og således kjenner deres rolle og metodikk) 

DN.no (kortversjon på nett): Gransker NRK 

Her kan du lese mer om Utvidet selskapskontroll