Krig og uroligheter

Vi har fått en flyktningkatastrofe i Europa, der Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj imponerer med sin innsats. Flyktningene fra Ukraina er reelle, i motsetning til de som kommer langveis fra med den ene forklaringen mer fantasifull enn den andre.

Da Europa våknet til krig på eget kontinent torsdag, ryddet avisene forsidene for å dekke Putins brutale angrep på Ukraina. I sosiale medier fleipet mange med at den eneste som er glad for krigen, er Hadia Tajik. Fleipen har en alvorstung bakside. Et Europa i endring fordrer politikere med folkets tillit. Det har ikke Tajik, og hun kan dra regjeringen med seg i fallet.

Da den norske regjeringen inviterte Taliban til Oslo, var vi mange, både i inn- og utland, som ristet oppgitt på hodet. Var man virkelig så naiv at en trodde det bare var å snakke ekstremistene til et demokratisk sinnelag? Og hvis man i tillegg hentet en afghansk kvinnelig aktivist, Hoda Khamosh, så kunne hun fortelle Taliban at de må ta kvinner på alvor og likestille dem? Nå er Hoda Khamosh i livsfare.

Norge må åpne opp for flyktninger fra Ukraina, for nå er vi et naboland. Det er akkurat en slik situasjon flyktningkonvensjonen er til for. Samtidig må vi lukke døra for asylsøkere og familiegjenforeninger til disse.

Er det én ting vi kan lære av russernes krigføring i Ukraina, så er det at Vladimir Putin mener hvert ord av det han sier - når det i hans tolkning tjener Russland. Han har malt Nato inn i et hjørne der valget har stått mellom pest eller kolera - og gjør det fortsatt, samtidig som han avkler Europas svake lederskap.