Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i dag talte til landsmøtet i det største LO-forbundet Fagforbundet, var en helt klar på at de russiske dronene skal stoppes. Han mente videre at det ikke foreligger noen direkte trussel mot Norge, men at situasjonen er alvorlig.
At den er alvorlig, er det ingen som betviler.
Droner
I dag ble det for eksempel kjent at en russer er tatt mistenkt for droneflyvning, denne gangen på Svalbard. Det er den syvende i rekken av russere som så langt er mistenkt for ulovlig filming/bilder eller droneflyvning. Drone lukket også i en periode Flesland flyplass i Bergen tidligere dag, og det er observert droner flere steder, blant annet i Moss i går kveld rundt Aker Solutions. De fleste av disse droneaktivitetene synes det imidlertid ikke å være noen kontroll på.
Da dronene begynte å dukke opp for flere uker siden, var det først ved norske boreplattformer. Man antok at disse måtte skytes opp fra og ble kontrollert av skip i nærheten. Politiet svarte med å sette opp dronesensorer på en rekke boreplattformer.
– Vi vet at det er en økt aktivitet, men vi vet ikke hva som er reelt eller ikke. Er det en dobbeltrapportering? Det kan være samme drone som er observert av fire-fem personer. Inntil man har fått bekreftet eller avkreftet dette gjennom en etterforskning, så forholder vi oss til at dette er ubekreftet, sa politidirektør Benedicte Bjørnland.
PST holdt for øvrig pressekonferanse i dag om etterretningstrusselen mot Norge, der assisterende PST-sjef Hedvig Moes hovedbudskap var at det er en forhøyet etterretningstrussel fra Russland og at sabotasjetrusselen nå er mer reell. Hun konstaterte at det har vært en klar økning i droneobservasjoner, særlig rundt olje – og gassinstallasjoner, og at PST skal koordinere disse sakene fremover. Moe oppfordrer folk til å være oppmerksomme og varsle PST ved mulige observasjoner.
Støre har annonsert en pressekonferanse om dronesituasjonen torsdag klokka 09. Der vil også forsvarsminister Bjørn Arild Gram og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl være tilstede.
Men hvor alvorlig situasjonen er, kan kanskje Norges tidligere forhold til Russland fortelle oss litt om. Den historien sier kanskje noe om hvor lite en har «fulgt nøye med» – og hvor godtroende vi er, eller i alle fall har vært. Men nå er det litt sent å være etterpåklok.
Delt ut hemmeligheter
Norge har over flere tiår jobbet tett på russerne og delt hemmeligheter villig vekk, dertil detaljerte planer som nå kan sette oss i livsfare.
Vi har latt russiske spionskip seile fritt i våre farvann. Dette er skip som formelt sett er sivile, men hvor noen har miniubåter om bord, mens andre har utstyr slik at de kan dykke og bruke undervannsdroner. Den norske tillatelsen gir Russland mulighet for å samle inn strategisk viktig informasjon om Norges havbunn og plasseringen – og tilstanden – til de totalt 8.800 kilometer med olje- og gassrørledninger som transporterer den norske oljen og gassen fra feltene i Nordsjøen og Norskehavet. Forsker Ståle Ulriksen på Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen har definert disse skipene som spionskip.
– Det er sivile forskningsskip som blir brukt til militære formål. Alt det staten har bruk for. Det er ikke så mange gode grunner til å kartlegge norsk undersjøisk infrastruktur hvis du ikke har tenkt å gjøre noe med den. De driver med klassisk kartlegging av sårbare punkter og industrispionasje, konkluderte Ulriksen.
I tillegg har vi over 250 russiske navigatører med fri tilgang til norskekysten.
Vi har lenge hatt omfattende fiskeavtaler der russiske trålere kan fiske i norske farvann, losse fisk i norske havner og få reparert skip ved norske verft. Men også russiske trålere kan utgjøre en potensiell fare, det finnes det flere bevis for. For eksempel i april 2021 forsvant plutselig signalene fra sjøkablene utenfor mitt barndomssted Vesterålen i Nord-Norge. Disse kablene brukes delvis til forskning i form av et omfattende sensornettverk på havbunnen, men skal angivelig også brukes av det norske militæret til å overvåke ubåttrafikken i farvannet. Vit så at Russland har flere av sine viktigste ubåtbaser i området Murmansk, og derfra seiler ubåter tett forbi kysten av Norge.
Åtte måneder senere gjentok problemet seg, men denne gangen i havet utenfor Svalbard. Det er to kabler som kobler Svalbard til vårt fastland og er avgjørende for internettforbindelsen til og fra øya, i tillegg til at de brukes til å transportere data fra den norske satellittstasjonen på øya.
Etterforskning har knyttet begge episodene til en håndfull navngitte russiske trålere, som ble funnet å være aktive på sjøen i nærheten av kablene – nettopp på tidspunktene da kablene ble kuttet eller forsvant. Men det ble aldri bevist at de russiske trålerne sto bak ødeleggelsen av kablene eller at det var en bevisst handling. De russiske rederiene bak trålerne benekter også enhver forbindelse til kabelkrisen.
Da, som nå, ble det hele dysset ned av justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), som kalte det en velkjent trussel. Ja, kanskje velkjent, men ikke tatt alvorlig nok, og særlig ikke i den situasjonen vi står i med Russlands krig i Ukraina, som truer hele Europa og der Norge som Europas fremste gassprodusent er blitt et opplagt terrormål.
Direkte trussel
Norge har inngått nye avtaler med Russland om grensedragningen i Barentshavet, den siste er vel i 2012, ikke minst med håp om nye oljefunn – for begge land – i de enorme havområdene nord for oss. Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) var begeistret da han fortalte at det russiske statskontrollerte oljeselskapet Rosneft etablerte seg i Norge. Rosneft er et av Russlands største virksomheter, som generer store inntekter til den russiske statskassen og er ledet av den styrtrike Igor Setjin, tidligere russisk visestatsminister. Setjin kalles Putins skygge eller «Darth Vader» på grunn av hans rikdom, makt og påståtte ondskap.
Rosnefts etablering ga, som Aftenposten har skrevet som flere ganger, tilgang til noe som nesten er bedre enn vår oljerikdom, for de kjøpte seg tilgang til seismiske data om undergrunnen langs hele vår kyst og langt inn i Barentshavet. De fikk tilgang til all geofysikk fra Norge – informasjon som er så viktig og av så stor strategisk betydning for oss at det er lagret i store dataanlegg sprengt i fjell.
Hvor interessant er ikke slik informasjon i en krigssituasjon? Vi har servert Russland vår trygghet på et sølvfat, og nå skal vi tro at det ikke utgjør en direkte trussel?
Våre politikere har – blendet av makt og penger – satt Norge i en ekstremt sårbar sikkerhetssituasjon. Så nå må regjeringen og myndighetene gjøre alt i deres makt for å dempe situasjonen, slik at vi ikke blir redde. Og det skal vi ikke, men vi skal være realistiske, noe våre politikere åpenbart ikke henger med på.
Jeg vil tro at generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, nå angrer på et par ting som Norges statsminister.