Den første bølgen IS-kvinner kom tidligere i år, melder Europe1:
Dette er den andre store repatrieringsoperasjonen på tre måneder: 5. juli returnerte 16 mødre og 35 mindreårige til Frankrike. I tillegg ble en kvinne og hennes to barn brakt tilbake i begynnelsen av oktober. I timene etter denne andre repatrieringsoperasjonen erklærte regjeringens talsmann, Olivier Véran, på kanalen LCI at det fortsatt gjenstår «noen få kollektive hjemsendingsoperasjoner» og at «de vil bli gjennomført gradvis».
Totalt har altså Frankrike hentet tilbake ikke mindre enn 32 IS-kvinner og 75 barn så langt i år – terrorinvolverte kvinner uten noe som helst til overs for landet som tar dem tilbake.
Terror- og folkemordtiltaler
De kurdiske selvstyremyndighetene som styrer interneringsleirene i Syria vil bli kvitt IS-kvinnene, og at Frankrike repatrierer «sine» kvinner er slik sett ikke overraskende. De kurdiske selvstyremyndighetene har tidligere appellert til alle europeiske land om å ta ansvar for repatriering, og har også lagt press på Norge for å hente de gjenværende terrorkvinnene som reiste for å tilslutte seg IS-kalifatet. Her til lands har det vært stille om IS-kvinnene det siste året, etter at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) uttalte til NRK at regjeringen ikke ønsker å hente kvinnene tilbake.
– Som en generell grunnholdning så henter vi ikke hjem de som har reist ut som fremmedkrigere. Alle har jo rett til å be om konsulær bistand, men jeg kan ikke kommentere situasjonen ut over det, sier Huitfeldt.
Hvorvidt de gjenværende kvinnene likevel kommer tilbake til Norge på et senere tidspunkt vites foreløpig ikke, men Frankrike tar altså sine IS-kvinner tilbake. Det foreligger en omfattende etterforskning av kvinnene som kommer til Frankrike, og Europe1 gjengir at ti av kvinnene er tiltalt for terrorvirksomhet, mens en av dem også er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Noen har også blitt tiltalt for ulike forsømmelser av foreldreansvar for barna sine.
Helsetilstanden til en av IS-kvinnene skal være så dårlig at hun ikke kan framstilles for varetektsfengsling på nåværende tidspunkt, skriver kanalen.
Hvorvidt de franske IS-kvinnene vil bli dømt for forholdene de står tiltalt for er derimot et annet spørsmål. IS-kvinnene vi i Vesten henter tilbake er vurdert å være så farlige for rikets sikkerhet at Syria ikke vil beholde dem i området, men å finne konkrete bevis for hva de har foretatt seg viser seg å være vanskelig for mange europeiske stater. Mens Sverige har gitt opp å etterforske videre rundt de hjemhentede terrorkvinnene, har PST i Norge tatt ut tiltale mot «våre» gjenværende. Kvinnene har «fortsatt nære bånd til terrorsekten».
Terrorkvinnene utgjør en mulig sikkerhetsrisiko i landet, men kan altså ikke straffeforfølges for deltakelse i terrorvirksomhet når det er umulig å få vitner på banen, har svenskene konkludert. Vårt naboland ser på internasjonalt samarbeid som eneste mulighet til å få kartlagt IS-kvinnenes gjøren og laden i Syria.
Hverken Frankrike eller Sverige har det som i Norge, hvor en håndfull kvinner tilsluttet seg terrororganisasjonen. I Sverige anslås det at omlag 100 kvinner reiste til Syria fra 2012 og utover, for å tilslutte seg IS, fra Frankrike dro betydelig flere. Europe1 anslår at omlag 100 IS-kvinner i tillegg til de allerede repatrierte befinner seg i leire i Syria fremdeles, og at disse også er tenkt repatriert over tid.
40 barn
De 15 terrorkvinnene som i løpet av uken har blitt hentet tilbake til Frankrike, har til sammen med seg 40 barn.
Barna, hvorav mange ble født på stedet, «er blitt overlevert til barnevernets omsorg og vil bli gjenstand for medisinsk og sosial oppfølging», opplyste Utenriksdepartementet. Blant barna er syv foreldreløse eller isolerte, ifølge Pnat.
Det er ingen liten jobb å ivareta disse 40 barna, og hvilken fremtidig sikkerhetstrussel også barna vil kunne utgjøre er ikke kommentert i franske medier. Vi har tidligere belyst IS-barnas spesielle risikofaktorer i saken Kan IS-barna reddes?
Vi vet godt hva IS har holdt på med gjennom årene. Barna spilte en helt spesiell rolle i kalifatet, og ble kalt «lion cubs of the caliphate», eller kalifatets løveunger på norsk. De ble trent fra de var bittesmå, både mentalt og fysisk, for å bli framtidens IS-krigere.
Da Sveriges statsminister åpnet for å hente tilbake barnebødler, skrev Hege Storhaug følgende: «De som har orket å se videoene av hodeskjæringer og henrettelser med pistol utført av barn ned i treårsalderen, blir ikke kvitt bildene. Vi har også nærmest sett «teateroppsetninger» fra IS sitt propagandamaskineri, der unge marsjerer taktfast inn på en stadion og gjør det samme med fanger som er bakbundet og sitter på knærne.»
Vi har bare IS-kvinnens historie. Barnas historier får vi bare filtrert gjennom hva hun selv velger å fortelle.
At IS-barnas oppvekst i Syria har vært stressende, er det liten tvil om. Kjente risikofaktorer står i kø. Selv om vi ikke vet hva barna har sett av aktive krigshandlinger, vet vi med sikkerhet at de har vært vitne til vold mot egen mor, at de har hatt skiftende voksenpersoner rundt seg og mistet mennesker de kan ha vært knyttet til. Man kan tenke seg hvor belastende det er for et barn å oppleve at far slår mor, far dør, mor finner ny mann, ny mann dør, mor finner nok en ny mann, for deretter å forflytte seg til en flyktningeleir og til slutt bli hentet til et for dem fremmed land og plassert hos for dem ukjente mennesker. Verre barndom skal vanskelig finnes.
Det samme gjelder selvsagt for IS-barna Frankrike skal streve med å repatriere og integrere i samfunnet. Det er ingen liten oppgave.