Islam

Trond Ali Lindstad leverer i dag et muslimsk manifest i Aftenposten. Manifestet er utarbeidet fordi muslimer i Norge må vite hvordan de skal være, tenke og handle, skriver Lindstad. Manifestet er skremmende lesning. Det er bare å håpe at ingen muslimer i dette landet bekjenner seg til dette.

Mens konvertitten Trond Ali Lindstad presenterer et muslimsk manifest som er å betrakte som et dødsstøt på et liberalt og sekulært samfunn, hevder konvertitten Anne Sofie Roald at islam er inne i en veldig endring i liberal retning. Kan vi velge å tro på bare en av dem?

Konvertitten Trond Ali Lindstad skal ha takk for at han snakker rett fra levra, og ikke med dobbelt tunge inkludert shariaspråk, slik andre islamister i Norge ytrer seg. Lindstad, med fartstid i ml-bevegelsen og med dagens Iran som sitt største forbilde (etter Muhammed og Allah, naturligvis), oppfordrer norske muslimer til å vende Norge ryggen. Gjerne ved bruk av vold og opprør. Helt i tråd med Bin Laden og al-Qaradawis råd.

Om lag 20 år etter menopausen er fremdeles kvinner I Saudi-Arabia seksuelle objekt for islamtolkerne. Derfor er en enke på 75 år nå dømt til 40 piskeslag og fire måneders fengsel. Hennes forbrytelse er at hun ”blandet seg med to menn” som brakte brød til henne. Enken har således hatt kontakt med fremmede menn, som da automatisk betyr at hun kan ha hatt sex med dem.

Det finnes én eneste kvinnelig leder i de 126 muslimske trossamfunnene som er registrert i Norge. Til sammen er kvinneandelen i styrene til muslimske trossamfunn under tre prosent.

Organisasjonen til det muslimske politiet i Storbritannia, The National Association of Muslim Police (NAMP), har fordømt landets terrorpolitikk. De kaller det en ”krenkelse av britiske verdier” som har ledet til mer islamofobi.

20.01.10: Aftenpostens Halvor Tjønn er i innspurten med Muhammed-biografien sin, som Kagge forlag vil publisere så raskt som mulig. Tjønn, som er historiker, skal nettopp ha tatt for seg de historiske kildene for å gå opp livet til denne verdenshistoriske skikkelsen.

Tysk politi har gått til aksjon mot 30 moskeer på leting etter eksemplarer av en forbudt bok som oppmuntrer menn til å slå konene sine.

Human Rights Service har i flere runder etterlyst at myndighetene kartlegger islamske trossamfunns ideologiske basis. Vi er urolige for at mange av trossamfunnene er vel så mye preget av juss og politikk som religiøs tro, og dermed i full kollisjon med vårt verdimessige eksistensgrunnlag. Vårt Land forteller i dag at i løpet av de siste fem årene har 30 nye islamske trossamfunn etablert seg i Norge. Ikke ett eneste ord sies om hva disse samfunnene har som målsetting med sin virksomhet.

den siste tids debatt i Europa i kjølvannet av minaretforbudet i Sveits, attentatet mot Kurt Westergaard, og de franske planene om burkaforbud, har gitt gjenlyd helt over Atlanteren. I morgen møtes derfor Ayaan Hirsi Ali, Naser Khader og Tariq Ramadan til debatt i CNNs studio.

Mannen som angrep Kurt Westergaard skal være beryktet i Sverige for sine aktiviteter knyttet til terrorisme. Han skal blant annet ha vært i Sverige flere ganger på rekrutteringsturer med selvmordsterrorister, hvor de prøvde å finne potensielle rekrutter i ulike moskeer. Da kan en jo spørre seg, spiller moskeene noen rolle i dette?

”I den politisk korrekte verden tar man det for gitt at alle problemer er det danske samfunns egen skyld. Mordforsøket er PET’s (sikkerhetstjenesten, red.merk.) skyld. Ja, i siste ende mener man at det er Westergaards egen skyld, selv om man ikke riktig tør å si det i øyeblikket. Han kunne jo bare ha latt være å bruke ytringsfriheten sin. Men Westergaards tegning og hele Muhammed-saken er kun en del av en voldsom muslimsk offensiv for at forhindre en fri debatt om islam i den vestlige verden.” Dette skriver Jyllands-Postens Ralf Pittelkow.

Det er mye en skal høre før ørene faller av. Denne gangen at det er Islamsk Råd Norge som bestemmer hvem som skal være halalslaktere i dette landet. Det er med andre ord ikke bare slik at vi må godta halaslakting, vi må også godta at det er en religiøs organisasjon som sertifiserer halaslakterne. Hvordan er det vi har stilt oss i dette landet? Nå må det tas politisk affære.

Før jul skapte danske Lars Hedegard i Trykkefrihedsselskabet (TFS) bruduljer i media etter hans usagn om seksuelle overgrep innad i muslimske familier. Utspillet fikk blant annet Naser Khader til å trekke seg som rådsmedlem i TFS. Det gjør ikke jeg, for Hedegaard har satt fingeren på et svært ømtålig tema som fortjener en nyansert og dyptpløyende debatt. Det ville nemlig lette manges hjerter om seksuelle overgrep mot særlig jentebarn og kvinner innad i muslimske storfamilier og i muslimske samfunn blir satt på dagsordenen. Derfor er det bakstrebersk at Naser Khader velger å melde seg ut av TFS istedenfor å formilde kunnskap han måtte ha om dette sensitive temaet.

”Jeg opplever meg som heldig. Jeg har knyttet livslange bånd med folk som har en annen kulturreligiøs bakgrunn som meg, både praktiserende muslimer i Pakistan og Norge, og praktiserende og ikke-praktiserende muslimer i Norge av ulik nasjonal bakgrunn. Særlig mine nærmeste i Pakistan betyr mye for meg. De er blant de aller kjæreste vennene i livet mitt, og slik ble det antakelig fordi vi møttes som mennesker, ikke som troende på den ene eller andre ideologien eller religionen, men vi var opptatt av menneskeverd. Vi så hverandre derfor først og fremst som personer og fant den gode tonen sammen.” Slik åpnet Hege Storhaug innledningen sin på Vårt Lands debattkveld torsdag 28.januar.

Karikaturstriden om Muhammed var den næring som skulle til for å få islamofobien til å slå ut i full blomst. Det er i alle fall det inntrykket som noen muslimer ønsker å gjøre gjeldende, for da kan de fremstå i sin krenkethet og samtidig sende de islamofobe ut i mørket. Tore Stubberud er derimot ikke imponert over den nye tidsånden som islamofobi-begrepet er tildelt, dertil med god hjelp av ledende norske politikere. Han stiller seg også kritisk til euroislams kopiering av den såkalte eurokommunismen.

31 prosent vil forby nye bønnetårn i Norge, mens 17 prosent er usikre. 44 prosent sier nei til et slikt forbud. Det viser en ny undersøkelse utført av Respons Analyse for Aftenposten. Resultatet er dermed ikke ulikt det som meningsmålinger i Sveits viste før folkeavstemningen der det ble flertall for forbud.

Nesten trefjerdedeler av befolkningen i Tyskland frykter utbredelse av islam, viser en ny meningsmåling. En knapp majoritet i den føderale hovedstaden Berlin sier nei til å forby minareter, viser en annen ny måling.

Det er foretatt en rekke meningsmålinger i Europa etter at det sveitsiske folket sa nei til å bygge flere minareter. Svært bred motstand mot bygging av minareter. Tre av fire londonere sier nei til flere minareter. Den britiske hovedstaden har allerede over 100 moskeer.

Som HRS støtter også Ayaan Hirsi Ali det sveitsiske minaretforbudet. Hirsi Ali ser minareter som uttrykk for politisk islam, for islams overlegenhet. Minareter symboliserer ikke-troende og kvinners underlegenhet, og fordømmelse av homofile og jøder. Med minaretene følger sharia – først knyttet til familielovverket, slik Storbritannia offisielt har akseptert.

Hvem er egentlig islamistene? På SVT i går fikk vi bekreftet noen av våre mistanker: Konvertitter går raskt i islamistfellen, og de muslimer og muslimske organiseringer som påberoper seg å ha valgt den ”gyllne middelvei”, og som samarbeider tettest med myndighetene, har en islamistisk agenda. I dokumentaren møter vi også ”vår egen” Ann Sofie Roald som innrømmer at hun ikke skjønte at hun jobbet for en islamistisk organisasjon før hun hoppet av. Hun forteller også at det var et venstreorientert politisk engasjement som drev henne inn i islam, i en slags solidaritet med en "svak" gruppe.

I en meningsmåling i går kom det frem at 37 prosent av Norges befolkning er for et forbud mot å bygge minareter i Norge. Det interessante er at i Sveits, der folket nå har sagt ja til forbud, sa meningsmålingene noe annet før avstemningen. Kun 34 prosent var for forbud da de ble spurt, altså færre enn i den norske meningsmålingen. Dette kan bety at det reelt sett er et norsk flertall mot minareter. Folk reserverer seg for ”uanstendige” tilbakemeldinger på telefon, men ikke foran stemmeurnene.

Vil Norge fortsatt være det Norge vi kjenner uten kristendommen som en sentral del av kjernekulturen vår? Skal kristendommen og norsk kultur likestilles med andre religioner og kulturer i Norge – uansett andre religioner og kulturers verdier og uttrykk? Hva med folks følelsesmessige behov for å tilhøre en folkelig kulturnasjon? Vil det være mulig å videreføre et folkelig fellesskap med et økende innslag av islam i Norge (og Europa)? Disse og flere spørsmål er relevante i kjølvannet av det sveitsiske forbudet mot å bygge nye minareter på moskeer.

”Det befriende med islam, er at man slipper å tenke.” Omtrent slik forklarte en kvinne meg hvordan hennes liv hadde blitt etter at hun konverterte til islam. Siden har jeg mange ganger tenkt på henne, ikke minst fordi jeg på daværende tidspunkt ikke kunne så mye om islam. Nå har jeg derimot lært mer, blitt kjent med langt flere muslimer og nettopp begynt å bekymre meg for hennes mangelfulle tekning.