Islam

VG Nett har fanget opp et intervju som mulla Krekar i oktober gjorde med den arabiske tv-kanalen al-Hiwar. Her forteller Krekar at når – ikke hvis – de har en islamsk stat, som Krekar mener bør ledes av Osama bin Laden, da først kan ”de” snakke med ”oss” (Vesten). Krekar bryr seg heller ikke mye om at nordmenn kan bli skremt av hans tanker, han mener heller at det er bra! Dette er altså den kjekke mannen som er erklært som en fare for rikets sikkerhet, og som sitter trygt i Oslo og sprer sin propaganda.

Islams lover, sharia, vekker vrede hos mange. I morgen vil det finne sted en demonstrasjon i London, med støttedemonstrasjoner i en rekke land, som tar avstand fra sharia og religiøst basert lovverk. Initiativtakerne påpeker at sharia angår folk overalt, fordi den på ugunstig vis influerer rettigheter, liv og frihet for utallige mennesker verden over. Å vise sin motstand mot sharialovene er således et avgjørende skritt for å forsvare universelle og like rettigheter – og er ekte solidaritet, melder Helle Merete Brix i sin kommentar til demonstrasjonen.

Denne måneden blir det avholdt folkeavstemning i Sveits om forbud eller ei mot å bygge minareter på moskeer. Næringslivet frykter at et forbud vil ramme deres interesser i den muslimske verden, utenriksministeren frykter et forbud vil øke terrorfaren, mens muslimske talspersoner frykter forbud vil radikalisere unge.

Forfatteren og feministen Fay Weldon mener muslimske kvinners situasjon på kontinentet er ”forferdelig”. - Islam ser på kvinner som laverestående. Hvis jeg ikke kan like islam, er det fordi kvinnene behandles så dårlig, sier Weldon. Hun slår også fast at islam ”for tiden er meget sterk”, og at kristendommen har en ”langt sunnere påvirkning på samfunnet” enn islam. Slik definerer ikonet Weldon seg ut av det gode selskapet.

NRKs sending fra bønnemøte i Islamic Cultural Centre (ICC) føyer seg inn i rekken av eksempler på norsk naivisme og manipulasjoner fra mediehold. NRK vil motvirke "fordommer og rasisme". Statskanalen skal "gi muslimen et ansikt", sies det. ICC følger islamisten Mauwdudis ideologi. Mauwdudis ansikt er så uskjønt som det kan bli. NRK kan lure mange lenge, men ikke alle hele tiden, skriver Hege Storhaug i helgespalten Frispark.

De såkalte Muhammed-tegningene skal visstnok ikke gi Danmark fred, hvilket er hele taktikken. Har noen gjort noe som noen muslimer mener er mot islam, skal man bøte med, om ikke evige pinsler, så i alle fall evige trusler. Politiets etterretningstjeneste utgir nå en brosjyre, i samarbeid med Dansk Industri, som advarer mot bruk av danske symboler, flagg og firmalogoer i angitte land i frykt for kidnappinger.

P2’s morgenkåsør tenker høyt omkring snikislamifisering. Foreldrene banker barna, fordi de følger muslimske skikker.

Er det problematisk at muslimske land sponser islamrelatert virksomhet i Europa? Denne form for sponsing er blitt vanlig, for eksempel er det mange moskeer i Europa som bygges med penger fra Saudi-Arabia eller Iran. For noen år siden var det ikke så mange mente at slik sponsing var problematisk, nå er derimot flere mer skeptisk.

Fornuften er ikke i front i valget om å underkaste seg fastemåneden ramadan, mener Walid al-Kubaisi. Fastingen fører til overspising etter solnedgang. Dessuten har fasten mistet sin mening siden Muhammeds tid. Alle i Norge har tilgang på mat. De rike trenger altså ikke å faste for å kjenne sult, for så å dele av sin rikdom med de mistrøstige. Staten Norge ivaretar folks ”sult”.

Islamsk Råd Norge (IRN) sin leder Senaid Kobilica, hevder at barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) er intolerant. Bakteppet for beskyldningen er å finne i statsrådens holdning til homofile, og hennes krav om at IRN på et generelt grunnlag må ta avstand fra dødsstraff for homofili. Dermed ser vi nok en gang at selve uriasposten i regjeringen er barne- og likestillingsminsterens. Huitfeldts svar på beskyldningen om hennes intoleranse går derimot rett i kjernen på problematikken – kanskje uten at hun er bevisst det selv.

Helle Merete Brix har lest Bruce Bawers bok "Surrender - Appeasing Islam, Sacrifising Freedom". Hun har i denne sammenheng gjort seg noen tanker om hvordan bøker som ytrer seg kritisk til islam, blir møtt i mediene. Det er ifølge henne et heller begredelig møte. Hun roser også Bawer for at han nettopp kritiserer mediene for sin mangel på islamkritikk.

Dagbladet.no har spurt en rekke samfunnsdebattanter om hvordan fremtidens Norge blir hvis vi får et muslimsk flertall. Informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, er ikke optimist med tanke på menneskerettighetenes kår ved et muslimsk flertall. Som hun sier: ”i utgangspunktet er det revnende likegyldig for meg om en person er født inn i familie som bekjenner seg til islam eller hinduismen. Utfordringen er derimot det sterke konformitetspresset som legges på muslimske befolkningsgrupper fra det som oftest er et mindretall, nemlig ortodokse krefter uten respekt for menneskerettigheter og frihetsverdier. Disse kreftenes første ofre er vanlige folk som tilfeldigvis er født inn i islam.”

Det burde neppe være noen hemmelighet at barn på koranskoler risikerer fysisk avstraffelse, men derfra til å kunne diskutere det, er veien kronglete. Moskeer og koranskoler er en lukket arena, dertil med interne regler og praksiser som kan ligge langt fra de verdier som vi langt på vei har vært enige om i Norge. Mangelen på innsyn medfører også til at imamer og andre religiøse ledere kan nekte eksempelvis for fysisk avstraffelse av barn, mens barn og foreldre vil tie i frykt for represalier. Vel så begredelig er det at talspersoner for muslimske menigheter ikke har grepet fatt i dette, men når praksisen likevel avdekkes, ja, det er det ingen grenser for hvor sterke motstanderne de er av fysisk avstraffelse.

Hvem sitter med sannheten? Antirasistisk senter gikk nylig i bresjen for en demonstrasjon mot muslimhets, da de hevder at stadig flere muslimer opplever slik hets. Tøv, repliserte statssekretær Libe Rieber-Mohn. I går langet kommunisten Ali Esbati ut mot såkalt økende islamofobi. Tøv, repliserer forfatter og redaktør Aslak Nore i dag. Samtidig avdekker en ny EU-rapport at opplevd diskriminering ikke er spesielt knyttet til muslimer.

Dronning Sonja besøkte Islamic Cultural Centre (ICC) 25.mai. Ikledd sjal entret hun moskeen, og ble møtt med avvisning da hun rakte frem hånden for å hilse på en mannlig representant for moskeen. Var Dronningen forhåndsinformert om den ideologiske plattformen til ICC? Det tviler jeg sterkt på, da jeg opplever Dronningen som en reflektert person.

Antirasistisk senter (ARS) finner tydeligvis så lite rasisme blant nordmenn at det må tys til konstruerte fiendebilder for å legitimere senterets eksistens. At religionskritikk blir til hets mot mennesker, er for så vidt ikke noe nytt. Slike tanker trives ualminnelig godt på ytre venstre flanke. Ønskes konflikt? Man vil ha aggresjon, og gjerne en dose vold. Man vil ha ofre og overgripere. Demonstrasjonen i går i Oslo, under slagordet ”Stopp muslimhets”, var en naturlig forlengelse av det mislykkede stuntet til ARS i fjor, da vi alle ble definert som rasister - uten at vi visste det.

Opprettelsen av egne speidergrupper for muslimer er billig integrering, hevder noen. Andre hevder at det jobber mot integreringen og øker fordommene mot etnisk norske. Norges Speiderforbund har derimot god tro på slike grupperinger, som allerede finnes i Oslo, som nå kommer i Stavanger, og som er under planlegging i Bergen og Trondheim.

Dansk media har fanget opp at ”noe” har skjedd i Norge de siste månedene, nemlig en mer åpen debatt om kritikkverdige forhold ved islam, og det norske verdigrunnlaget. Dansk Radio sendte i går morges et innslag om ”de nye norske tilstandene”, basert på intervju med Tore Lindholm ved Norsk senter for menneskerettigheter, og Hege Storhaug, informasjonsleder i Human Rights Service. Ikke overraskende er senterets representant fortørnet over ”de danske tilstandene” i Norge. Like lite overraskende ønsker Storhaug ”de danske tilstandene” hjertelig velkomne. Noen vil dog kanskje la seg overraske av at Lindholm og co nå prioriterer kamp for muslimsk grunnskole i Norge. Litt av en prioritering å bidra til at repressive tanker skal innprentes i barn, må man kunne tillate seg å si.

Mange reagerer på nyhetsbildet for tiden. Ikke sjelden er det en overvekt av innvandringsrelaterte saker som dominerer nyhetsbildet, og ikke sjelden kan disse igjen relateres til islam, eller kanskje rettere sagt: til muslimer. En som ha reagert på dette er Michael Blümlein. Han har samlet en del stoff om eller av muslimer som har vært publisert i Aftenposten de siste årene, og gjort seg noen tanker. Aftenposten er ikke interessert i å publisere dette, så vi har gitt Blümlein anledning til å formidle sine tanker her på rights.no.

Det lød optimistisk fra Tyrkia at den nyoppnevnte generalsekretær i Nato, Anders Fogh Rasmussen, på en konferanse i Istanbul ville unnskylde at Muhammed-karikaturene ble publisert i Danmark. Den unnskyldningen kom ikke, dog var det tett på. Men kanskje som plaster på såret fikk de en tørklekledd Fogh Rasmussen.

Kari Vogt opphøyes av Dagbladet.no til den øverste smaksdommeren i debatten om islam. Hun advarer mot hat – i forhold til islam. Svikter hennes kortidshukommelse fullstendig? Fikk ikke Vogt med seg Rajas orkestrerte sirkus i Litteraturhuset nylig, der Chisti fikk utbasunere sitt jødehat, med støtte fra Jonas Gahr Støre i ”ytringsfrihetens navn”?

Noe skjer. I dagens Aftenposten står tre muslimer frem med hard kritikk av konservative og tradisjonsbundne talspersoner i ”egne” rekker. De vil ha seg frabedt vrengebilder som at muslimer ”forfølges” i Norge. Shakil Rehman, født i Norge av pakistanske innvandrere, Lily Bandehy, flyktning fra Iran, og Sylo Taraku, flyktning fra Kosovo, kan bli viktige stemmer i den oppseilende verdidebatten, mens Høyres Afshan Rafiq tråkker i salaten med begge beina: Hun tror fremdeles det er opportunt å spille offerrollen.

Aftenposten fortsetter i god tro, for å si det slik, å slippe til stemmer som må kunne karakteriseres som å tilhøre ekstremfløyen. Interessant er det også at de redigerer innlegg på en slik måte at avsenderens budskap stilles i et straks mer flatterende lys. Spørsmålet er: Er slike redigeringsprosedyrer helt greit, eller er det med på å ”pynte på” både avsenderen og avsenderens budskap?

Så er Khalid Mahmood (Ap) på banen. Muslimer ”forfølges” i Norge, og islam utsettes for ”hat”. Muslimene ”er vår tids jøder”. De er ”stigmatiserte”, og ”samfunnets svakeste gruppe blir nå forfulgt”. ”Mange” er derfor ”sinte”, og Mahmood advarer mot voldelige opptøyer. Slik klarer en Ap-politiker altså å gjøre sine ”egne” til en gruppe hjelpeløse ofre som ikke tåler debatt om religion. Slik kopierer altså en Ap-politiker tragedien i store deler av den muslimske verden: ”Helligheter” er og forblir udiskutable størrelser som er hevet over enhver kritisk fornuftsmessig analyse. Resultatet vet vi alt for godt i et menneskerettslig, sosialt, kulturelt, vitenskapelig og økonomisk lys i den muslimske verden. Vinner tankesettet til Mahmood og liknende krenkelsesfundamentalister frem, går de kommende generasjoner en mørk tid i møte.