Islam

Nå kommer snart våren her hjemme, mens i den arabiske verden går det mot istider, stikk i strid med våre hjemlige islamapologeter i akademia. Ingen nevnt, ingen glemt. Kanskje på tide med en ny studietur til Kairo for å smake på den siste istappen til komiteen som skal fremme dyd, altså moralske islamske prinsipp: en såkalt uformell politistyrke i gatene som skal vokte borgerens adferd og utseende.

Er vi nødt til å hente klipp fra YouTube, foredrag og tidligere konferanser, for på nytt å avsløre ideologien til dem som kommer til årets ”Fredskonferanse 23. – 25.mars i regi av Islam Net?

Det har utløst strid på Nes i Ringsaker etter at det ble kjent at Det islamske forbundet har kjøpt Dæhli skole. Ordføreren er imidlertid sikker i sin sak: ”De aller fleste mennesker her i verden har gode hensikter, og jeg er sikker på at det også gjelder kjøperne av Dæhli skole. Det Islamske Forbundet er en seriøs aktør som driver med mye bra.”

Nærmest målløs har jeg fulgt ferden til kronikken, ”Ikke mitt Norge” av Lily Bandehy, ut i det langstrakte Norge i dagene etter at VG publiserte den (2.mars) og Human Rights Service sampubliserte den på rights.no. Et kraftigere signal til samtlige politiske parti om hva som rører seg i folket, har jeg aldri registrert.

Nesten tre av fire franskmenn (74 prosent) mener islam er intolerant og uforenlig med de verdiene det franske samfunnet bygger på, viser en omfattende meningsmåling utført i januar 2013 av Ipso for dagsavisen Le Monde. 8 av 10 svarer at islam forsøker å tvinge sitt levesett på andre. Og over halvparten av de spurte oppfatter muslimene som fundamentalister ”i sitt flertall” (10 prosent) eller ”delvis” (44 prosent).

Hun er ikke i tvil, Sabatina James (32). Europa går mot et sivilisasjonssammenstøt. Konvertitten fra islam til katolisismen er heller ikke i tvil om at hennes venninne, Ayaan Hirsi Ali, har rett i påstanden om at muslimer som ikke klarer å legge fra deg gudstroen, bør hoppe over til de kristnes rekker. Det er der den rettskafne guden finnes.

Spania har akseptert krav fra islamistiske Marokko om at marokkanske barn som adopteres til Spania, skal forbli muslimer religiøst og kulturelt. Avtalen mellom de to landene krever at Spania etablerer ”kontrollmekanismer” som legger forholdene til rette for at marokkanske myndigheter kan kontrollere at barna ikke blir kristne frem til de er 18 år. Kravet skal nedfelles i spank lov, og vil være et frontalangrep på den spanske konstitusjonens artikkel 16 som omhandler religions- og trosfriheten.

Geert Wilders er på turne i Australia, og både politikere og voldelige demonstranter har sagt sitt om hva de mener om budskapet hans om islam som uforenelig med vestlige demokrati. Om to uker skal det avholdes en ”Fredskonferanse”, med samme budskap som Islam Nets konferanser i Norge, om med stort sett nøyaktig samme ekstreme talere. Konferansen støttes av nær sagt alt som kan krype og gå av sentrale australske moskeer og organisasjoner. Hvorfor demoniseres Wilders av journalister, politikere og endog jødiske ledere, når han advarer mot nøyaktig hva disse predikantene formidler, dertil på det som blir den største islamkonferansen i Australias historie?

I den islamdominerte verden blir det færre og færre kirker, og ingen moské ombygges og får kirkespir. I Europa er det motsatt. I Tyskland er over 400 kirker enten solgt eller lagt ned siden 1990, og nye 700 kirker planlegges stengt de kommende årene. Samtidig er det reist over 200 moskeer, inkludert mer enn 40 megamoskeer som rommer minst 1 000 personer, det fins 2 600 bønnehaller og et ukjent antall uoffisielle moskeer. I tillegg er nye 128 moskeer under konstruksjon.

Én ting burde nu være klart og tydeligt for enhver politiker, journalist eller samfundsdebattør: Islam-kritikere lever et farligt liv i de europæiske byer. Islamister tåler ikke kritik og forsøger at tvinge folk til at acceptere islamistiske normer via udemokratiske metoder, skriver Mrutyuanjai Mishra, og spør: Men hvad blev der af solidariteten fra de andre nordiske lande?

Kjernefysikeren Pervez Hoodbhoy i Islamabad er hardtslående, men en god porsjon ironi og humor. Han sier rett ut at ”muslimske samfunn kollektivt er mislykket”, og peker blant annet på det han kaller ”Inshallah-mentaliteten”, oversatt til norsk, en skjebnetro kombinert med offermentalitet og manglende vilje til å gripe fatt i egne samfunnsproblem. Hoodbhoy mener islamske trossamfunn i Vesten er ”infisert av samme virus”, et intenst fokus på egen identitet som islamsk: ”Dypt fortrengt kjenner muslimene at de er mislykkede,” sier han.

Det islamske trossamfunnet i Nord-Norge, Alnor, avsløres for åpne bånd til ekstreme islamister som endog har terrorsympatier. Det er stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) som kjører saken ut i avisa Nordlys i dag, samme avis som kunne presentere skandaleoppslag i fleng om samme moské høsten 2010.

Yusuf al-Qaradawi kommer igjen med oppsiktsvekkende klare utlegginger: hvis ikke islam hadde foreskrevet dødsstraff for frafall, hadde islam forsvunnet med Muhammeds død, sier han. Det er altså trusselen om å bli drept som har gitt islam rundt 1,5 milliarder tilhengere. Snakker om å svartmale egen ideologi.

I moskeer med skjult kamera avdekker Uppdrag granskning at verdier som spres er uforenelig med det svenske samfunnet. Så går de tilbake etter en tid: har noe skjedd? Og kanskje enda viktigere: hvordan er situasjonen i Norge?

«Bør Norge delta i krig?» vs «Har muslimer lov til å ta imot hjelp fra kuffar?» Norges hodeløse engasjement på begge sider i konfliktene i Nord-Afrika viser at våre hjemlige beslutningstakere på langt nær har klart å definere hvilken fiende de sloss mot.

Den 10. januar lanserte danske DR2 et nytt satireprogram med tittelen ”Det Slører Stadig”. Programmets hovedpersoner er fire unge kvinner med innvandrerbakgrunn, som tar alt fra burka til svinesteik under kjærlig behandling.

Han heter Nehmat Ali Shah, imam i en av Norges eldste moskeer Jamaat-e Ahl-e Sunnat i Urtegata i Oslo. I dag står han frem med klassiske konspirasjoner om jøder, og han undrer seg over hvorfor mange ikke-muslimer har et negativt syn på islam. Sommeren 2000 møtte han en ung norskpakistansk kvinne som slet med verdispørsmål. Det han ikke visste var at Jeanette bar en skjult mikrofon, og liknende hårreisende holdninger ble fanget på lydopptaket. Men fikk det realpolitiske konsekvenser den gang? Nei. Får det konsekvenser nå? Neppe. Millionene i offentlig støtte vil nok fortsette å tilflyte moskeen og Ali Shah.

Soeren Kern ved Gatestote Institute presenterer en årskavalkade over den pågående islamiseringsprosessen i Frankrike. Den franske republikken er sammen med England de viktigste landene til å kunne gi oss en pekepinn på hvor Norge kan befinne seg om ett til to tiår.

Det franske ukemagasinet Charlie Hebdo skal publisere et særnummer om Muhammeds liv, basert på grundig research. Nummeret skal lanseres i dag og den skal være historisk etterrettelig og “autorisert av islam” ettersom det er en muslim som står bak arbeidet. Magasinets lokaler ble utsatt for bombeangrep i 2011 knyttet til publisering av Muhammed-tegninger. At redaktøren av Charlie Hebdo lever med politibeskyttelse døgnet rundt, er kanskje forutsetningen for å kunne publisere en egen satireutgave om Muhammeds liv.

Den tyske avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung har foretatt en meninsgmåling knyttet til folks syn på islam. Resultatet karaktersieres som “katastrofalt”.

Hvem snakker med hvem? Hvem er på den samme debattsiden og løfter hverandre frem? Hva forteller det oss at selverklærte moderate muslimer som Shoiab Sultan i Antirasistisk senter og Linda Alzaghari i Minotenk, er i hyggelige samtaler med Arfan Bhattis mentor?

"Etter at Profetens Ummah stod frem med budskapet sitt om å bekjempe det vestlige samfunnets livsnerve, kan ingen lenger benekte hvilke destruktive krefter som har slått røtter i Norge. Ledende politikere ser dog fremdeles ut til å vandre i søvne, sist eksemplifisert med Jonas Gahr Støre (Ap) og Audun Lysbakken (SV). Forstår de ikke at det finnes en mellomstasjon før man blir en voldelig salafist?" Slik åpner jeg kronikken i Aftenposten i dag.

En banal sak? Mange vil nok mene det. Et juletre fra eller til i et borettslag, kan da ikke være noe å lage storm av? Eller er det utebliende juletreet tegn på islams makt? Karen Jespersen, Folketingsmedlem for Venstre og tidligere statsråd, nå også redaktør av Den korte avis, forklarer hvorfor juletreet som ikke står med tente lys i et borettslag i Danmark den kommende julen, er en prinsipiell viktig sak.

Det skapte betydelig debatt og harme i Danmark at styret i et borettslag i Egedalsvænge i Kokkedal besluttet å fravike den årvisse tradisjonen med juletre og julefest. I dag er spørsmålet: hvorfor har nesten alle som søker såkalt julehjelp hos kirken – gavekort eksempelvis på den lokale matbutikken – navn som gjenspeiler islamsk tro?