Integrering og integreringspolitikk

Praktiske grunner

Svin er ikke lenger hverdagsmat i det offentlige Norge. Av hensyn til muslimer velger offentlige institusjoner som fengsler og barnehager å droppe grisen fra menyen. Forklaringen er av «praktiske grunner».

Som kjent er svin ikke tillatt for muslimer og siden det blir flere og flere muslimer i Norge, har offentlige institusjoner av praktiske grunner valgt å la det være minst mulig svin på menyen. Verksmester i Oslo fengsel, Willy Haugen, forteller til NRK.no at det kan gå uker mellom hver gang det serveres svin.

Svin tilhører norsk tradisjonsmat, men i flere år har det vært overproduksjon av svin i Norge. Flere svineprodusenter sliter således med svak økonomi. Landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP) mener derfor det er ekstra ønskelig om offentlige virksomheter kjøper mer grisekjøtt enn de gjør i dag.

Administrerende direktør i Kjøttbransjens Landsforbund, Bjørn-Ole Juul-Hansen, forteller at det ikke eksisterer noen statistikk, men at tilbakemeldingene forteller om bortvalget av svinekjøtt.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

–Og det kan ikke bli sånn at alle barnehager velger kalkunpølser i stedet for svinepølser fordi det er praktisk. Hvis det er slik at barn i barnehagen opplever at det er fy å spise svinepølse, så lærer de seg en negativ holdning. Det mener jeg er feil, sier Juul-Hansen til NRK.

Samme debatt gikk nylig i Danmark, som endte med at statsminister Helle Thorning-Schmidt proklamerte at «I Danmark spiser vi fleskestek og frikadeller.»

Det «praktiske» med ikke å servere svinekjøtt er å velge minste motstands vei, men det vitner også om noe annet: nemlig at det er de som står nærmest problemet som også må bære børen. Det er ikke vanskelig å forstå at ansatte i barnehager, skoler, sykehus, fengsler eller andre offentlige institusjoner prøver å unngå direkte konfrontasjoner over hva slags mat som er tilgjengelig eller ikke.

Utfordringen kan således lett overføres til andre områder der grupper, som stort sett per i dag kan adresseres til muslimer, har en særegen atferd som offentligheten utfordres med å tilpasse seg. Tildekking av jentebarn er et annet eksempel eller at noen muslimer mener seg forulempet av det de opplever som støtende tegninger eller tekst i det offentlige rom.

Slik sett kan «praktiske grunner» utvikle seg til noe langt mer upraktisk. Eller som en politiker (på venstresiden, om noen lurte) i Oslo sa: Hva tror du skjer med skjenkebevilgningen den dagen muslimer er i flertall i bystyret?