#Rabitamoskeen

Man skulle tro at når en norsk moské er oppført på terrorliste, og det samtidig er dokumentert at jihadister og terrorister har pleiet sjelene sine på innsiden av samme moské, ville dette avstedkomme en viss interesse fra den antatt kritiske journaliststanden. Men de særdeles foruroligende forholdene feies til side. Dokumenterte forhold kalles ”beskyldninger”, det dertil av en erfaren programleder som tidligere NRK-medarbeider Erik Wold. Hva sier det om evnen og viljen til å identifisere vår tids ”naziislamister”, for å låne et begrep formulert av danske Naser Khader?

Vil du ha krig? Eller vil du fred? Dette er hvor de som mener de tilhører den fremste intelligentsiaen plasserer Norge og Europas nye tilstand med terror på innsiden av våre grenser. I Oslo redaktørforening var det ren appeasment-stemning i går under debatten ”Virker volden”. De ”gode” tror standhaftig på den positive dialogens vei, i går anført av han som ble skutt i 1993, William Nygaard. Vi andre, som mener vi har satt oss inn i ”partiprogrammene” til moskeer og bevegelser, tror ikke på mer av det samme. Dermed er vi krigshissere?

Nytt terrorangrep, og vi vitner den samme teateroppsetningen: Islam skal frikjennes og vi må alle slå ring om de stakkars muslimene så ikke voldsnordmenn går løs på dem. Tror politikere og de vel så lite begavede redaktører og journalister at de kan fortsette dette narrespillet, år ut og år inn, uten at den gjengse borger utvikler en uhelbredelig forakt?

Støtte til Den islamske staten, rekruttering til den, og mye mer, har nå fått begeret til å renne over for danske politikere i Folketinget. Med unntak av de blodrøde i Enhedslisten, krever nå samtlige partier at moskene i Aarhus stenges.

Det muslimske brorskapets åndelige leder ettersøkes nå av Interpool. Yusuf al-Qaradawi skal straffes for å ”oppmuntre og assistere til å begå mord internasjonalt”.

Spørsmålet burde vært et hett tema disse dager etter at det på søndag ble kjent at De forente arabiske emiratene nå kategoriserer Det islamske forbundet, også kalt Rabita, som en terrorgruppe sammen med rundt 80 andre organisasjoner i verden. Ettersom media viser liten interesse i å gå nærmere inn på temaet, skal vi gjøre det. Ikke minst fordi vi kjenner oss ganske trygge på at Emiratene vet hva de holder på med.

Siden 9/11 i 2001 har vi om og om igjen blitt forelagt beretninger om terroristen som alle mente var så godt integrert, og som beviselig var det ut fra ytre kriterier som arbeid og utdannelse. I dag får vi presentert et helt nytt bilde: unge nordmenn radikaliseres i skjulte submiljøer før de ”aksepterer” islam. Derfor er moskeenes ledere ganske så hjelpeløse i møtet med ekstremismen.

Det har hersket forvirring i formiddag om det er Islams Råd Norge eller Det islamske forbundet, også kalt Rabitamoskeen, som er oppført på terrorlisten til De forente arabiske emiratene. Nå skriver NTB at det er Rabitamoskeen til forstander Basim Ghozlan. Historiker Kari Vogt med flere mener dette er uforståelig. Men er det overraskende all den tid den ene jihadisten etter den andre terroristen har hatt tilhold i denne moskeen? Legg til at PST har hatt mistanker om pengeinnsamling til terror i samme moské, indirekte bekreftet av daværende leder av ungdomsgruppe i moskeen.

Da terroristen Hassan Abdi Dhuhulow, bosatt i Larvik, i ung alder tippet over i terrorforherligende holdninger, og åpent tilkjennega at han ønsket å krige sammen med terrorgruppen al-Shabab i Somalia, ble han ikke korrigert av voksne moderatorer på islam.no.  Noe av det mest oppsiktsvekkende i Brennpunkts sending i går om Dhuhulow og terroren i Nairobi i fjor, var intervjuet med den ansvarlige for dette nettstedet, Basim Ghozlan.

Løsningen på denne gåten, fikk vi servert denne helgen: miseren skyldes at USA og Vesten har skapt dette kaoset, ene og alene for å holde én stat i området sterk: Israel. Man kan altså slå fast at konspirasjonsteorier har funnet innpass i norsk offentlighet. Er det rart at unge blir ideologisk forskrudde i islamske trossamfunn i Norge?

I fem og et halvt år hadde PST søkelys på terroristen Hasan Abdi Dhuhulow, norsk statsborger bosatt i Larvik, som medvirket til massakre av 67 personer, inkludert barn, i Nairobi i fjor. Siste samtale hadde PST med Dhuhulow på Gardermoen før han forlot Norge for godt i 2010. Også en islamsk leder hadde samtaler med Dhuhulow, Basim Ghozlan, i Rabitamoskeen. Dette kommer frem i Brennpunkt-dokumentar i morgen. Begynner begeret å bli vel fullt?

Det betimelige spørsmålet stilles av historiker og tidligere utenriksjournalist i Aftenposten, Halvor Tjønn. De fleste muslimer i dag lever nemlig i stater som enten er diktatur eller som er stater i oppløsning, såkalte ”failed states”. De evner dårlig å bygge stabile nasjoner som kan utvikle bærekraftige demokrati. Hvorfor?

I sommer drepte en mann med norsk tilknytning åtte personer i et selvmordsangrep i Nord-Bagdad, ifølge IS. Mannen har det norske tilnavnet Nordmannen, sier amerikansk forsker. Abu Ayub Nordmannen var hjemmehørende i Rabitamoskeen, forteller forstanderen der, Basim Ghozlan, som identifiserer den aktuelle avfotograferte selvmordsbomberen.

Ville det ikke blitt ramaskrik om norske kirkesamfunn huset terrorister og jihadister? Spørsmålet stiller jeg hos dagbladet.no nå.

TV2 slo i går stort opp at fem unge norske menn har reist til Irak og Syria for å slutte seg til Den islamske staten (IS). De ble i verste Texas «wanted»- stil presentert som Norges mest fryktede. TV2 oppfordrer leserne til å tipse kanalen hvis de har kjennskap til andre som har tilsluttet seg terroristene i IS, med lovnad om kildebeskyttelse. Her er det altså duket for action i TV2-stil.

At den norske terroristen fra Nairobi-massakren hadde kontakter i Rabitamoskeen og var svært aktiv på islam.no – uten at noen reagerte – er skremmende. Når så denne relasjonen er avdekket, står heller ikke reaksjonene til troende.

Det viser seg at den norske terroristen ikke har, som Aftenposten skriver, sittet hjemme alene bak en dataskjerm og radikalisert seg via internett. Han har vært helt sentral i miljøet rundt Basim Ghozlans Rabitamoskeen.

Linda Alzaghari takker for seg i norske islamistmiljø. Det forteller oss mye om viktigheten av åpenhet. Vi håper nå på enda mer åpenhet og informasjon fra Alzaghari i kampen mot ekstremisme.

"Det å ville leve i en islamsk stat later til å være en akseptert holdning." Dette skriver jeg i et innlegg hos Dagbladet, som tilsvar til Antirasistisk senters Shoaib Sultan.

I Norge og Europa slipper man unna protestaksjoner hvis man mener at dødsstraff for blasfemi, utroskap og homofili er på sin plass. Det er bare å forklare at straffen kun skal gjelde i en ideell islamsk stat. Ville man sluppet unna massenes protester dersom man byttet ut ”en ideell islamsk stat” med ”en ideell apartheidstat”?

En norsk terrorist drepte 77 uskyldige mennesker og fikk media og offentlighetens velfortjente fordømmelse, forakt og negative oppmerksomhet i månedsvis. Hver stein ble snudd for å finne ut om han tilhørte en gruppe eller organisasjon og hvem som eventuelt kunne ha påvirket han til å utføre den grusomme handlingen. Det ble også skrevet flere bøker om han, familien og bakgrunnen hans. En annen norsk terrorist var med på å drepe 67 mennesker i et kjøpesenter. Han fikk anonymitet og stort sett tystnad om udåden.

I Dagsrevyen i går kunne vi se at det samles inn penger på døra til Basim Ghozlans Rabitamoskeen i Oslo. PST frykter pengene går til terror. Både Basim Ghozlan og ungdomslederen i moskeen nekter for kjennskap til de aktuelle personene og hva de samler inn penger til. Jeg fant interessante kommentarer på facebook som vitner om et helt annet bilde. Våkner justismyndighetene?

I dag legger PST frem ny trusselvurdering, der det igjen pekes på islamister som den største trusselen mot Norge. PST frykter at rekrutteringen til jihadisme vil fortsette å øke i 2013. NRK intervjuet en norsk mann som konverterte i Rabitamoskeen. Etter dette skal mannen ha reist til Jemen og sluttet seg til al-Qaida-gruppe. Rabitamoskeen er Antirasistisk senters samarbeidspartner.

Hvorfor må politikere gå i demonstrasjonstog mot ekstremisme når de selv tilhører miljø hvor ungdom blir radikalisert og ekstreme? Kan de ikke bare snakke dem til rette, og eventuelt ekskludere dem og ideologene som sprer ekstremislam? Er det lettere bare å peke på åpenbare produkter av miljøene, som Arfan Bhatti og Ubaydullah Hussain, i stedet for å se på hvor de ekstreme holdningene spres, og av hvem?