Islam

Volden virker, men hvem vil ha krig?

Vil du ha krig? Eller vil du fred? Dette er hvor de som mener de tilhører den fremste intelligentsiaen plasserer Norge og Europas nye tilstand med terror på innsiden av våre grenser. I Oslo redaktørforening var det ren appeasment-stemning i går under debatten ”Virker volden”. De ”gode” tror standhaftig på den positive dialogens vei, i går anført av han som ble skutt i 1993, William Nygaard. Vi andre, som mener vi har satt oss inn i ”partiprogrammene” til moskeer og bevegelser, tror ikke på mer av det samme. Dermed er vi krigshissere?

Nå er opptaket av debatten lagt på Youtube, med langt bedre kvalitet

Oslo redaktørforening

Redaktører flest ser ikke ut til å ha basiskunnskap om islam eller moskeer og bevegelsers ideologi. Det er (igjen) min opplevelse etter gårsdagens debatt på årsmøtet til Oslo redaktørforening. Debatten stamper i samme grøft som for ni år siden, da vi hadde Muhammedkrisen. Vi som påpeker faktiske problematiske forhold knyttet til islam og deres fortalere, er visstnok selve problemet.

hege_banner_rights_special_778x150

Derfor slipper Basim Ghozlan unna – igjen – til tross for at jeg påpekte at moskeen hans, Rabitamoskeen, er satt opp på terrorlisten til De forente arabiske emirater, som anser moskeen som Brorskapets forlengede arm inn i Norge. Ei heller ser det ut til at man bryr seg om alle jihadister og terrorister som har vært på innsiden av denne moskeen, som jeg også påpekte, eller at PST mener det foregår innsamling av penger til terror der. Ghozlan opptrer som, og behandles som, en troskyldig islamnisse og et offer, en rolle han selv spiller opp til for full maskin. Således er det ikke til å undres at tittelen i Nettavisens oppslag etter debatten er sitat fra Ghozlan: – Jeg får skylden fordi jeg er muslim, vi må brennes og drepes. Ghozlan fikk ikke ett spørsmål med oppfordring om å kommentere mine (veldokumenterte) påstander.

Peace in our time, er unektelig redaktørtilstanden. Ja, jeg vil også gjerne ha fred i vår tid, men det er altså ”noen” som vil noe annet. Men vi skal fremdeles ikke forholde oss realitetene?

Nå er det kommet inn nok et tungt, hemmende element i debatten om vår tids største ideologiske utfordring, et element som kan bli vår ideologiske bane: Selvsagt virker vold og terror. Det var da også åpenbart på møtet i går, der bevæpnet politi beskyttet møtefriheten. Men som jeg prøvde å få frem til redaktørene: Dere fakkeltogredaktører har gjennom årene ikke vært villige til å ta fatt i ideologien i moskeer og bevegelser, det ideologiske omlandet som jobber for nøyaktig samme mål som terroristene: kalifatet styrt av sharialover. Nå antar jeg det blir enda vanskeligere for dere å ta i dette. Dere er lettet over at salafister, wahabbister og Brorskapsmedlemmer ikke vil bruke vold. De tas nå derfor med på innsiden.

En hendelse sitter særlig dypt i meg i dag: Før møtet falt betegnelsen ”militant” fra en meget profilert nordmann. Da dette fremkom i en mer privat sammenheng, opplever jeg at det ikke er riktig å navngi vedkommende. Men det bør nevnes her, for det handler om ingen ringere enn «pressegeneralen» Per Edgar Kokkvold og hans siste kommentarer i Aftenposten, der han blant annet ærlig sier at terroren ikke kan frikobles fra islam.

– Kokkvold er blitt mer og mer militant, sa vedkommende hoderystende.

Jeg datt mentalt av stolen, samtidig som jeg fikk bekreftet mine første tanker da jeg i forrige måned, etter Københavnterroren, leste den over refererte kommentaren til Kokkvold om islam og voldspotensialet: ”Dette har kostet deg mye å si, for du vet hva du risikerer av stempling ved å være ærlig.”

Hele debatten ligger tilgjengelig hos redaktørforeningen, som starter med om lag 20 minutters innledning av den danske forfatteren Carsten Jensen. Jeg føler ingen behov for å kommentere verdenssynet til Carsten Jensen, mannen som har brukt hele sitt voksne liv internasjonalt på å skissere et ekstrembilde av Danmark, landet som har gitt han alt av goder – inkludert den ytringsfriheten som sterke krefter, med eller uten våpen i hånd, vil fjerne fra dansk (og europeisk) jord. Man kunne for øvrig med hell ha spurt han om hvilken konfrontasjon India har lagt opp til som gjør at landet fortjener terrorangrep, som eksempelvis dette.

Norge fortsetter seilasen inn i en dyster og mer og mer urolig tid.

PS: Det var rundt seks sekulære muslimer blant publikum. Samtlige tok kontakt etter debatten og takket meg for å si nøyaktig hva de selv tenker og mener. Slike opplevelser er utrolig givende og viktige å ta med seg i arbeidet videre i vår virkelighetsbenektende nye tid.