Islam

Å bli ført opp på terrorliste har ingen betydning?

Jeg hadde forventet at når Aftenposten setter søkelys på islamsk ekstremisme, ville man grepet fatt i noen grunnleggende fakta knyttet til Det muslimske brorskapets fremste moské i Norge.

Konevold er en privatsak. Det er ikke homosex eller frafall, da det straffes med døden. Dette satte Aftenposten prisverdig søkelys på i helgen  ved å vise leserne sine hva Islam Nets hatpredikanter står for. For våre lesere er dette gammelt nytt, men det er gledelig at Aftenposten bruker ressurser på å belyse det samme.

Dessverre lot Aftenposten av en eller annen merkelig grunn Basim Ghozlan i Rabitamoskeen slippe lettvint unna sentrale spørsmål knyttet til hatpredikanter.

– Jeg kjenner ikke alle, men noen av dem gir et strengere bilde av islam enn nødvendig, og fokuserer på feil ting på feil måte. De avfeier at prinsipper kan krysse hverandre, og velger ofte det strengeste, sier styreleder Basim Ghozlan i Rabita-moskeen.

Han avviser at både steining og dødsstraffene for utroskap, homofili og frafall er en del av islam, slik han og hans kretser forstår religionen.

– Jeg blir sint på den holdningen. De later som om det er dette som er islam, men poenget er ikke straffene i seg selv, sier Ghozlan.

Alle som har basiskunnskap om islam, ser at Ghozlan bløffer. Alle lovskolene i sunniislam, som han tilhører, er entydige i sine straffer for frafall, blasfemi, sex utenfor ekteskap og homosex. Poenget er ikke straffene i seg selv, sier Ghozlan. Hva mener han med det? Er poenget at når man vet at straffene er så strenge i ureformert islam datert Muhammeds tid og tre generasjoner etter han, så avholder man seg fra å bryte forbudene?

Rabitas_unge_ekstrem_predikant

Ghozlans moské, Rabitamoskeen, har selv invitert ekstreme utlendinger til å forkynne, endog for sine unge. Dette har vi dokumentert tidligere, som denne artikkelen i fjor  Her viser vi at Rabitas Unge (altså ungdomsgruppen under Ghozlans vinger), hadde besøk av Mohammad ibn Adam al Kawthari, også omtalt av Aftenposten i samme artikkel, men ikke knyttet til Rabitamoskeen.  Denne fundamentalistiske predikanten driver blant annet Jameah Girls´ Academy i Leicester, en av flere omstridte islamskoler i Storbritannia. På jenteskolen styres det i detalj. Alle må dekke seg til: kappe og hijab for de minste – niqab fra 11 år og oppover. Han forbyr jenter å bli behandlet av mannlige leger. Han forbyr dem å svømme hvis det er en mannlig badevakt eller ikke-muslimsk kvinne tilstede, og nekter dem å bruke tamponger.

Kvinner har ikke lov å reise lenger enn 48 miles uten følge av sin ektemann eller en nær slektning, og skal ellers holde seg hjemme med mindre hun absolutt må ut.

Flerkoneri er derimot tillatt. Å latterliggjøre polygami er ifølge al Kawthari det samme som å være vantro. En kvinne har ikke lov til å nekte sin mann sex og det er forbudt å ha nære, intime forbindelser med eller føle kjærlighet for ikke-muslimer. Det er heller ikke lov å sitte, spise, leve med eller omgås vantro. Og han er selvsagt for den obligatoriske steiningen som straff for utroskap og for amputasjon ved tyveri.

Han er tilknyttet Darul Iftaa, som på websiden sin utsteder fatwaer og sies å tilhøre et nettverk av shariadomstoler i Storbritannia.

At Rabitamoskeen ble ført opp på terrorlisten til De forente arabiske emirater, burde også fått Aftenposten til å opplyse om nettopp det, og også spørre Ghozlan om hvorfor dette har skjedd.

Jeg vil anta at dersom en norsk kirke var oppført på et annet lands terrorliste, ville det være en overhengende fare for at presten ville blitt møtt med blitzregn og mikrofornstativ fra hele mediespekteret i landet vårt.