#HRS

I 2004 avdekket HRS i en bredt anlagt rapport praksisen med at foreldre sendte sine barn på lange utenlandsopphold, typisk til eget opprinnelsesland. Praksisen vakte stor oppmerksomhet, også blant politikerne, men det betydde ikke at man anså den som et problem. Forskere og andre fagfolk gjorde så godt de kunne for å fremheve de positive sidene ved slike opphold, og ofret derfor barna på det flerkulturelle alteret. Men nå har alvoret siget inn, og Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) sier at kampen mot denne praksisen er en av "vår tids store frihetskamper".   

FrP har bestilt tall fra SSB som avdekker at personer fra ikke-vestlige land, særlig fra land dominert av islam, koster oss flere titalls milliarder av tapte kroner årlig. Sysselsettingen er lav i disse gruppene, endog blant dem som har vært i Norge nå i et halvt århundre, pakistanere. Verst stilt er kvinnene. Kun en av fire pakistanske kvinner er i fullt arbeid. Blant syriske kvinner er det en av ti. Tallene bekrefter alle advarsler om en innvandring som på sikt knekker velferdsstaten.

Nylig stemplet den tyske etterretningstjenesten Alternative für Deutschland (AfD) som antidemokratiske ekstremister. Nå har rapporten lekket, og har utløst en skarp debatt om etterretningstjenestens metoder og politiske motiver. Dette er en debatt som også bør knyttes til andre etater i mange europeiske land, da med samme utgangspunkt; kritiske spørsmål om metoder og politiske motiver.

Det er en tid for alt, og nå har vår dyktige Julie Dahle takket ja til å bli ansvarlig redaktør for HRS' rights.no. Det gleder vi oss til.

Det er bare en snau uke til Donald J. Trump på nytt inntar det ovale kontor i Det hvite hus. Dette kan etterhvert få positive innvirkninger for HRS ved at våre lesere på nytt vil finne våre artikler i feeden på Facebook. I hvertfall er det lov å håpe.

I hele 10 dager har Vipps på vår hjemmeside ligget nede grunnet tekniske problemer. Mange har kontaktet oss fordi de ikke kunne sende oss Vipps-gave. Takk for all støtte og omtanke!

For kort tid siden annonserte vi at HRS skulle prøve noe nytt, da ved å publisere én dag i uken. Intensjonen var å frigjøre oss fra et stadig hastende nyhetsbilde og heller satse mer i dybden - i håp om å kunne bidra til samfunnsutviklingen på en mer konstruktiv måte. Nå har vi evaluert eksperimentet, ikke minst ut fra tilbakemeldinger - og kommet til at vi gjør en del justeringer.

Vi har fått en overveldende respons fra leserne på vårt utspill om ny kurs for HRS. Hundrevis har meldt tilbake til oss med støtte og tips om hvordan veien videre kan bli. Vi er dypt takknemlige og ydmyke for denne bekreftelsen på hvor viktig mange opplever HRS' stemme. På bakgrunn av alle disse konstruktive innspillene vil vi nå legge om produksjonen, etter alle solemerker til det beste for dere lesere og for HRS. Det man leser hos HRS skal skape bevegelse i folket - i riktig retning.

Vi takker for alle innspill vi har fått vedrørende omlegging av driften av HRS. Fortsett gjerne å sende ris, ros, tips og anbefalinger til oss. Vi vil gå gjennom alle e-poster og kommentarer vi har mottatt - også innspillene som kommer inn i løpet av dagen i dag. Det er i samarbeid med dere  vi skal utvikle oss og levere de kommentarene og analysene vi er alene om - og stolte av. 

Som de fleste av dere er kjent med har HRS over tid - lang tid - kjempet på mange fronter. Vårt innvandringsrealistiske ståsted har vært som en rød klut for mange, der vi er fanget inn i et politisk spill med mainstream media (MSM) som pådrivere. Etter å ha jaktet på oss i rundt 20 år, ble vi fra og med 2023 fratatt statstøtten. Men selv det var ikke nok. For å tie oss er vi også utsatt for en enorm brems i sosiale medier. Vi skal usynliggjøres, så godt det lar seg gjøre. Nå trenger vi å legge om driften - og vi trenger din hjelp.

Flere har etterlyst skattefradrag for 2023, derfor republiserer vi denne saken: De rødgrønne partiene har over tid vært ute etter statsstøtten til HRS, og for at de ikke skulle få den "seieren" kom Høyre dem i forkjøpet. For å si det slik: sannheten har trange kår blant såkalte "non-governmental organization" (NGO-er). Men det blir verre: for at staten skal sikre seg enhver kontroll med "frivilligheten" har vi i dag fått beskjed om at HRS mister retten til skattefradrag for våre økonomiske bidragsytere - fordi vi ikke mottar statsstøtte. 

Eller rettere sagt: publiseringsverktøyet vårt er ikke helt friskt. Det reagerer en del av dere på, og vi prøver å finne ut av hva som skjer.

Den nå avgåtte og tidligere Høyretoppen, Torbjørn Røe Isaksen, gir folket rett og eliten stryk i spørsmålet om innvandringen og dens konsekvenser. Det er et ramsalt oppgjør Røe Isaksen leverer, og for alle innvandringsrealister blant oss vanlige folk er det en form for lettelse at dette oppgjøret endelig tas. Det vi nå venter på er de praktiske konsekvensene et innvandringsivrig Høyre vil ta som følger av Røe Isaksens erkjennelse og Unge Høyre leders ønske om en innvandringsstopp. Vil Erna begynne å lytte til dem - i alle fall i det stille?

Julen 2023 nærmer seg med stormskritt, det samme gjør årsregnskapet til HRS. Til deg som verdsetter uredd, grundig og opplysende informasjonsarbeid, drister vi oss til å oppfordre om å støtte HRS økonomisk. Hver eneste gave, være seg liten, større eller stor, settes umåtelig pris på. På forhånd takk!

Sjefredaktør Danby Choi i kulturavisen Subjekt har skrevet boka «Kanseller meg hvis du kan. Mitt oppgjør med woke». Skal man tro Nettavisen er det all grunn til å gratulere Choi med utgivelsen, men Erik Stephansens anmeldelse gir også grunn til å mistenke Choi for selv å ha gått i en av identitetspolitikkens vanligste feller. Når Hege Storhaug brukes som eksempel på høyresidens woke og beskrives å ha «kolerisk» årvåkenhet, ser Choi ut til å være mer opptatt av å posisjonere seg tydelig blant dem som er "innafor" i kultureliten enn hva han synes opptatt av redelighet.

Noen må alltid opptre som overdommer i debatter på Facebook - og du kan banne på at de samme ikke nødvendigvis utviser noe ansvar for en konstruktiv debatt. Det skytes fra hofta overfor dem man ikke liker, fremmes påstander uten fakta og man er totalt immun mot innvendinger av uansett art. Det er svært lite kledelig - spesielt når det kommer fra en kommunikasjonssjef.

I over 20 år har jeg stått i det som mer og mer fremstår som et Norge på nedtur. Troen på et velfungerende flerkulturelt samfunn smuldres vekk, dag for dag. Og det er ikke "innvandrere flest" en kan skylde på, det er noen innvandrergrupper, spesielt muslimer, som er avsenderne - men det er mottakerne, spesielt i myndighetsroller, som er de skyldige. Vi står ikke opp for det beste i vårt eget samfunn, vi rygger i angst for å bli (ut)definert som islamofobe og rasister.

Regnskapets time er kommet, og tallene fra 2022 som lyser mot oss er en stor oppmuntring for vår lille redaksjon. 2022 var første året på 20 år uten statsstøtte, men dere lesere kompenserte bortfallet. Vår takknemlighet kan knapt beskrives. Dette gir oss verdifull inspirasjon å ta med inn i det nye året.

Høyres integreringsutvalg har fremlagt en rapport med 100 forslag til bedret integrering av innvandrere til Norge. Vi har lest gjennom rapporten for å se om det var noe revolusjonerende nytt her. Det var det ikke. Og forutsigelig nok klarer Høyre ikke si et ord om det som virkelig er et integreringsproblem: islam.

Høyre har i et kvart århundre hatt mulighet til å etablere en politikk for å møte utfordringene som følger av spesielt MENA-innvandringen, men de har skygget banen. De våget ikke ta i det politisk ukorrekte uvesenet. Langt på overtid har de kanskje våknet, eller er det bare opposisjonspolitikk til "riktig" tid, for nå kan ingen lenger benekte æresvolden omfattende utbredelse? 

Etter utgivelsen av boken "Frihetens øyeblikk" om Abida Rajas brutale historie om vold i barndommen, voldtekter i ekteskapet og et liv i total undertrykkelse, er skravleklassens omtanke for ofre for æreskulturen høyt uttalt, med et felles konsensus om at boka "må bringe samtalen videre". I likhet med Morten Traaviks utlovte dusør på en kvart million til den som kunne framlegge bevis på at kunstnere ble utsatt for trusler, er det fristende å utlove dusør til den i skravleklassen som tør legge et konkret, effektivt tiltaksforslag mot æresvold på bordet.

"Jeg har tiet for lenge. Men hatet skal ikke ties i hjel", sier et Ap-medlem, som mener det er et intenst hat mot Arbeiderpartiet i sosiale medier. Men er det noen som har løftet frem hat i dette samfunnet, så er det nettopp Ap.

Danskene er kjent for å være et frittalende folk, dertil med langt saftigere ordbruk enn sine naboer, men ikke alle har det samme demokratiske sinnelaget. En undersøkelse avdekker at hver fjerde danske er villig til å frata personer med "ekstreme holdninger" for eksempel retten til å avholde fredelige demonstrasjoner, ikke gi politikere med slike holdninger partistøtte og frata dem retten til å stille opp i valg. "Bemerkelsesverdig", heter det fra forskeren bak undersøkelsen, som likevel påpeker at polariseringen i Danmark er på et nivå som ikke bør vekke bekymring. Men den bør kanskje være en påminnelse om hvilken farlig vei kanselleringskulturen er, og det er bare å se til USA.

Gjennomgående i Ari Behns debutbok "Trist som faen", er at hovedpersonene i novellene ikke passer helt inn, at de er fremmedgjorte på en eller annen måte. Boktittelen og de korte historiene om mennesker som forsøker å finne sin plass i verden passer godt som relieff til å diskutere HRS sin plass i medielandskapet og ytringsfrihetens tilstand i samfunnet i dag. Når vi nå går sommeren i møte, er det med tanker om at tilstanden er nettopp trist som faen.