Snart er 2023 tilbakelagt og vi står med blank ark foran et nytt år. Det er alltid med forventning man trer inn i et nytt år. Et nytt år gir håp om lysere tider politisk, noe vi trenger mer enn noensinne i fredstid.
Konflikten i Midtøsten denne høsten/vinteren har tæret på mentalt for mange av oss. Vi ser et Vest-Europa der flere og flere borgere snur ryggen til frihetsverdiene og vender nesen mot Palestina, Gaza og Hamas. Samtidig snur man ryggen til Midtøstens eneste demokrati, det eneste landet og hjemmet til jødene. For oss i HRS er det særlig bekymringsfullt å vitne at jøder i dagens Vest-Europa mer enn noensinne siden 2. verdenskrig forfølges i det offentlige rommet. Det gir mentale skjelv som setter seg i ryggmargen.
Samtidig fortsetter den ikke-integrerbare innvandringen i samme takt, parallelt med at Europas yttergrenser fremdeles ikke voktes som de voktes bør grunnet et EU i utakt med folket. Målingene i det ene landet etter det andre viser at befolkningene vil noe annet enn Brussel. Tyskland, Frankrike, Nederland, Storbritannia, befolkningene har fått nok av at det som er deres land gjennom utallige generasjoner forvitrer kulturelt og økonomisk grunnet en innvandring uten bærekraft fra det utvidede Midtøsten.
Konsekvensen blir også synlige på individnivå. Klan- og æreskultur har befestet seg dypt i Norge, hvilket merkes i forhold til undertrykking og overgrep mot særlig muslimske jenter og kvinner. Samtidig har den innvandrede voldskulturen også rammet den opprinnelige befolkningen, ikke minst ved sakesløse overgrep mot unge i den innfødte befolkningen.
Listen er langt lengre hva gjelder grunn til å kjenne på en uro for hver og en av oss.
Det viktige er dog at flere og flere «vanlige folk» ser ut til å ha våknet. Man våkner fordi man knapt kjenner igjen sitt eget hjemsted, sin egen fødeby, sitt eget land. Oppvåkningen skyldes overhodet ikke de skattefinansierte mediene, de som har forsømt sin rolle som ytringsfrihetens fanebærer, som de vaktbikkjene de egentlig skulle være. Oppvåkningen skyldes at det som var gjenkjennbart ikke er det lenger, parallelt med at vi er flere som opplyser jevnt og trutt om Den Store Forvandlingen.
HRS har ingen offentlig støtte. Vi er helt og holdent avhengig av økonomisk støtte fra dere lesere. Uten dere, ingen HRS. Det sitter langt inne å be om at dere skal prioritere vårt arbeid i en tid der regjeringen gjør sitt ytterste for at hver og en av oss skal få det vanskeligere økonomisk, og rentehevingen vi håpet å slippe gjør hver krone mer nødvendig å vri og vende på, men vi håper at de som har mulighet og lyst likevel vil støtte vårt arbeid. Vi er stolte av å levere dere artikler, nyheter og analyser dere ikke kan finne noe annet sted, og vi er stolte av å formidle selvtenkte tanker uten noen form for statlig støtte. Og vi er stolte av dere som leser og følger oss, tipser oss og gir ris og ros. Det takker vi for, helt uavhengig av hvorvidt dere gir økonomiske bidrag.
Det er flere måter å støtte oss på.
Banknummer: 5079 06 06261
Vipps: #42535
Og PayPal
Vi gjør igjen oppmerksom på at ettersom vi ikke har statlig støtte lenger, har også staten fratatt våre givere rett til skattefradrag for beløp som doneres.
På forhånd takk, og med ønske om en givende siste førjulstid!