Snart er skilsmissen mellom stat og kirke et faktum, og den siste middag med biskopene er avholdt. Så kan biskopene fortsette sin kamp for å oppfylle klimaavtalen og kritisere Regjeringens innstramningspolitikk på asylfeltet, men én ting har både de og Utenriksdepartementet problemer med å forholde seg til: forfølgelsen av kristne i Midtøsten. I en ny bok fra Lars Akerhaug påpekes det endog at kristne ikke blir forfulgt, de blir utryddet.

Norge ruster opp til en konvensjonell krig som ikke kommer. Vår største utfordring er ikke Russland, sier tidligere spionsjef Ola Kaldager, og peker på det han mener er den reelle trusselen: IS. Selv tror han at det kan være et tidsspørsmål før IS rakner i land som Afghanistan, Irak og Syria, men terroren vil bare forflytte seg - til vestlige demokratier. Samtidig kan dagens strategi mot terroren bidra til å skape flere jihadister. Det kan synes som om det norske forsvaret trenger nytenkning.

I Storbritannia foregår det en debatt om alderstesting av enslige mindreårige asylsøkere ved tannsjekk. Flere mener slik alderstesting er nedverdigende. En fostermor for det som skulle være en gutt på rundt 12 år, mener hennes erfaringer tilsier at alderstesting må på plass.

Den europeiske innvandringspolitikken har tydeligvis skaffet oss en gruppe som står over loven; en gruppe som kan forgripe seg på jenter og kvinner uten konsekvenser. Mannlige asylsøkere - ikke sjelden det som benevnes som enslige mindreårige - begår seksuelle overgrep i stor skala, og myndighetene reagerer bare ved å flytte dem til et annet åpent mottak, hvor det er flere potensielle ofre å finne. Gad vite hvor mange flere ofre som må til før myndighetene ender med å gjøre det både de og vi egentlig vet at må gjøres?

Den beryktede, uroplagede "Jungelen" i Calais skal rives i dag, og norske medier benevner leieren og innbyggerne konsekvent som "flyktningeleir" og "flyktninger". I realiteten snakker vi om hovedsakelig unge menn - hvorav mange i den perioden de har oppholdt seg i leieren har utvist betydelig voldspotensiale - som har "flyktet" gjennom halve verden og Europa fordi de personlig vil til Storbritannia. Da snakker vi ikke om flyktninger lenger; vi snakker om en massiv, ulovlig innvandring. Franske myndigheter akter likevel å spre innvandrerne til andre steder i landet, mens Storbritannia har sagt seg villige til å ta i mot "flyktningbarn" (EMA). Bilder av de nyankomne barna har imidlertid vakt harme, og det er ikke helt uten grunn. Likevel valgte britiske interesseorganisasjoner for asylsøkere først å svare med å lyve, for deretter å gjerde inn mottakssentrene, tilsynelatende for å hindre innsyn og fotografering. Er det rart folk blir skeptiske?

Ifølge Mangfoldsbarometeret blir svenskene mer negative til det flerkulturelle samfunn. Kanskje mest oppsiktsvekkende er det at bare litt over halvparten mener at innvandrere skal ha de samme sosiale rettigheter som landets egen befolkning.

Den danske Dronning Margrethe gjør det helt motsatte av våre egen Kong Harald. For mens Dronning Margrethe favner om Danmark, både i fortid og nåtid, så gjorde altså Kong Harald, i sin beryktede tale i Slottsparken i september i år, Norge til alt - og dermed til ingenting. Dronning Margrethes forsvar for Danmark kommer til uttrykk i en bok som er på trappene. Her tar hun ikke minst et ærlig oppgjør med innvandring og integreringen. For "det er ingen naturlov at man blir dansk av å bo i Danmark", er hennes ærlige budskap. Langt på vei kommer hun også med løsningen: Vi skal våge å stille krav - også til oss selv, for kun slik vet innvandrere hva de skal integreres i.

Asylsøker stilte motkrav for å la seg ferdigbehandle for smittsom lungetuberkulose.

Etter at jeg leste Azra Gilanis kronikk, ble jeg lettet av at en mor på min alder også reagerer på ære-skam-kulturen. Der menn skal bestemme over kvinners liv og død. Hennes påkledning, utdanning, vennekrets og hjerte skal styres strengt uten det minste avvik, skriver Lily Bandehy.

Document.nos Christian Skaug gjennomgår professor i økonomi ved Oxford University Paul Colliers glimrende bok «Exodus» om migrasjonens sosiale og økonomiske konsekvenser - kapittel 3.

Kjetil Rolness med skarp kritikk av NRK i Kringkastingsrådet.

Angela Merkel sa velkommen, og ja, de kom, om lag en million i fjor, og antakelig minst 300 000 nye asylsøkere i år. Hvordan reagerer tyskerne? Vel, i fjor forlot 138 000 tyskerne hjemlandet sitt. Over 1,5 millioner har gjort det samme siste 10 årene. Mange av dem er høyt utdannet, og det snakkes nå om brain drain. Man har ingen undersøkelser om hvorfor tyskere velger bort hjemlandet sitt. Men enkelthistorier fra dem som flytter på seg, mer enn indikerer at de sosiale og kulturelle kostnadene ved innvandringspolitikken er blitt for store for mang en tysker.

Med tanke på norske redaksjoners politiske profil – med Klassekampen som hederlig unntak – finnes det knapt noe større ekkokammer enn landets pressemiljø. Og det finnes ikke noe postfaktasamfunn, men på innvandringsfeltet fantes det åpenbart et prefaktasamfunn, og det er medienes egen dekning som har vært pådrivere.

Det er snart jul og debatten om skolegudstjenester blaffer opp igjen. Men denne debatten handler om så langt mer enn slike gudstjenester. Vi har hatt en grunnlovsreform som har fratatt Kongen bekjennelsesplikten, mot Kong Haralds egen vilje, og Regjeringen ferdigstiller snart en forvaltningsreform som enda tydeligere skal skille stat og kirke. Målet er økt selvråderett for kirken, som etter planen iverksettes 1. januar 2017. Spørsmålet er om både kirken og kongen som maktinstitusjoner er, eller blir, så svekket i Norge at de også mister sin verdi som kulturbærere. Hvilken betydning kan så det få?

Tysklands fødelsrater har økt, hovedsakelig på grunn av innvandring.

Islamsk Råd Norge har fått seg ny dialogansvarlig: Iftikhar Mahmood, som i sommer måtte melde seg ut av Høyre på grunn av en lang rekke antisemittiske misforståelser. IRN og Mahmood slipper imidlertid fra misæren ved å fremstille den som et engangstilfelle, og vi andre kan bare spørre oss: hvorfor lar journalister åpenlyse løgner som dette passere?

Er hatkriminalitet så utbredt som det påstås? Redaktøren i Spiked Online, Brendan O`Neill tar et oppgjør med påstandene om økt hatkriminalitet i forbindelse med Brexit.

Ikke-muslimer forventes å tålmodig overlate religiøst motiverte drap til rettsapparatet, krisestaber og begravelsesbyrå, samtidig som noen tar til orde for handlingsplaner mot muslimhat. Det er en ubalanse her som jeg ikke skjønner at også akademisk orienterte muslimer som Mohamed Abdi må se - og gå i seg selv. Det handler om å se bjelken i eget øye, ikke bare splinten i andres, skriver Halvor Fosli et svar til Abdis etterlysning av en offentlig "handlingsplan mot muslimhat".

Den enorme asyl- og migrasjonsstrømmen inn i Tyskland i 2015 var helt utenfor kontroll. Det samme gjelder for store deler av Nord- og Vest-Europa, Norge inkludert. Politiet vårt sendte asylsøkere videre ut i landet i fjor etter en såkalt miniregistrering. Hvem den enkelte faktisk var, visste man ikke. Nå advares det kraftig fra øverste politihold i Tyskland om et enormt potensial for terror.

I en artikkel i Aftenposten får religionsviter og leder for Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet ved Norsk senter for menneskerettigheter Lena Larsen uimotsagt påstå at "ingen land med muslimsk majoritet har reservert seg mot" FNs menneskerettighetserklæring. Det stemmer kanskje rent formelt, men ikke i praksis. Islamske land har nemlig laget sin egen erklæring, basert på de ikke direkte menneskerettslige - eller vennlige, for den saks skyld - sharialovene.

Flyktninghjelpens Jan Egeland mener det er absurd at personer uten opphold- og arbeidstillatelse kan utvises fra Norge - fordi de samme driver aktivitet hos Flyktninghjelpen. Ja, hvor absurd er det ikke at også en organisasjon som Flyktninghjelpen må forholde seg til lover og regler?

Historien er symptomatisk for den usjarmerende blanding av identitet, uvitenhet og blind moralsk fordømmelse som utgår fra automathaterne av høyrefløyen, hevder filosof Eva Agnete Selsing, som setter ord på det som nok mange har merket seg: De som drar rasismekortet avslører seg som for late til å finne argumenter og for dumme til å søke innsikt i emnet.

Regningene for den massive asylinnvandringen har begynt å strømme inn, og som vanlig er de høyere enn det rådville europeiske politikere har anslått eller våget å innrømme. Skal tro hva det kommer av at den politiske ledelsen - og deres støtter i godhetsindustrien og mediene - alltid bommer i anslagene sine på dette området? Leser de ikke rapporter og statistikker, nasjonale såvel som internasjonale, når det gjelder dette særdeles viktige samfunnsspørsmålet?

Document.nos Christian Skaug gjennomgår professor i økonomi ved Oxford University Paul Colliers glimrende bok «Exodus» om migrasjonens sosiale og økonomiske konsekvenser - kapittel 2.

Islamforskere har berøringsangst, skriver Lily Bandehy.