Innvandring

Hvor er de nå, mon tro?

Den europeiske innvandringspolitikken har tydeligvis skaffet oss en gruppe som står over loven; en gruppe som kan forgripe seg på jenter og kvinner uten konsekvenser. Mannlige asylsøkere - ikke sjelden det som benevnes som enslige mindreårige - begår seksuelle overgrep i stor skala, og myndighetene reagerer bare ved å flytte dem til et annet åpent mottak, hvor det er flere potensielle ofre å finne. Gad vite hvor mange flere ofre som må til før myndighetene ender med å gjøre det både de og vi egentlig vet at må gjøres?

I september ble en kvinnelig ansatt på mottaket for mindreårige asylsøkere i Kyrksæterøra overfalt og forsøkt voldtatt på jobb, rapporterer NRK. Offeret har fått dårlig oppfølging av mottaksgiganten Hero i ettertid, som synes det hele er «leit», må vite. Gjerningsmannen – NRKs benevnelse, ikke min; vi snakker jo visstnok om flyktningebarn her – ble derimot sluppet løs etter noen timer, og kjørt tilbake til kvinnens arbeidsplass hvor han kunne gå fritt rundt.

Politiet bekrefter at han, som flere andre nyankomne seksualforbrytere, nå er flyttet til et annet mottak i landet.

Og på toppen av denne direkte uansvarlige holdningen til ansatte og den øvrige lokalbefolkningens liv og helse: Den kvinnelige ansatte var etterlatt alene på mottaket da voldtektsforsøket fant sted.

Med drapet på 22 år gamle Alexandra Mezher, som var alene på jobb på et mottak for enslige mindreårige asylsøkere – som overveiende er unge menn i 17-årsalderen – da hun ble drept av en angivelig 15 år gammel beboer, men som egentlig er en godt voksen mann, i 2015 i frisk minne, er myndighetenes og asylpådrivernes skjødesløshet i forhold til alle rundt seg av et omfang og en karakter som er regelrett ufattelig og burde få følger for de (u)ansvarlige.

For kvinnen er det vanskelig å tenke på at gjerningsmannen går fri et annet sted i Norge.

– Dette kommer helt sikkert til å skje igjen – flere ganger. Og kanskje det får et helt annet utfall enn for meg, sier kvinnen til NRK.

Og det gjør det nok. For alt vi vet, kan gjerningsmannen være en av dem som tidligere har blitt forflyttet etter å ha forgrepet seg, forfulgt eller trakassert lokale jenter og kvinner i andre kommuner.

Som for eksempel disse guttene/mennene:

I november meldte Tønsberg Blad at tre mannlige asylsøkere ved akuttmottaket Oslofjord Convention Center (OCC) antastet ett barn og to tenåringsjenter. I tettstedet Melsomvik med 1700 innbyggere innstallerte Utlendingsdirektoratet (UDI) nærmere 1000 asylsøkere. En jente på under 13 år ble befølt i en butikk, mens to tenåringsjenter ble forsøkt holdt igjen under ferdsel på hhv. sykkel og moped. Ordfører Erland Larsen i Stokke og ordensjef i Vestfold-politiet Frank Gran bekreftet at det hadde vært minst tre hendelser hvor mannlige asylsøkere hadde skremt unge jenter i området. Det dreier seg om et kulturbetinget kvinnesyn, sa Gran til Tønsberg Blad:

– Dette dreier seg om kulturbetingede utfordringer. Det går på holdninger de har til yngre jenter som beveger seg ute, uten følge av mannlige slektninger, og ikke slik de er vant med fra arabiske land. Vi regner med at det er derfor de har gjort dette, sa politiets ordenssjef.

Hendelsene skapte stor frykt i det lille lokalmiljøet og de tre mistenkte ble sendt vekk fra kommunen til et annet mottak.

Kort etter meldte Altaposten at en 12 år gammel jente var blitt antastet både verbalt og fysisk av to unge menn bosatt på Heros nyoppstartede asylmottak for enslige mindreårige i Bossekopp i Alta. De to mennene fulgte etter 12-åringen, kom med bemerkninger og tok etter hvert også fysisk tak i henne. Trakasseringen ble heldigvis avbrutt av et vitne. Etterforskningen fant frem til to 16 år gamle gutter, og Heros ansatte besluttet sammen med UDI å flytte guttene til et annet mottak.

– Vi tar selvfølgelig dette på høyeste alvor. Dette er helt uakseptabel oppførsel, uansett hvem som står bak.

Moe og Alta mottak er nå i dialog med UDI, angående at de to skal transporteres vekk fra Alta og til et annet mottak.

Men den omtalte oppførselen ble åpenbart ikke oppfattet som mer uakseptabel enn at man bare forflyttet den til et annet lokalsamfunn. Hvis det er dette UDI, ledelsen ved asylmottak og politiet mener er å ta problemet på høyeste alvor, er det grunn til å bekymre seg for hva mindre alvor vil innebære.

Så meldte Folkebladet at to menn fra asylmottaket på Setermoen i Bardu via Facebook hadde kommet med seksuelle tilnærmelser til flere barne- og ungdomsskolejenter. Noen av jentene skal også å ha blitt forfulgt av mennene når de har beveget seg utendørs i sitt eget lokalsamfunn. Politiet sa til Folkebladet at det dreide seg om to eller tre menn og at de visste hvem den ene var.

I april 2016 gikk politiet i Oppland ut og rådet jenter til å være forsiktige med gå ute alene på kveldstid. Det skjedde etter rapporter om et titalls tilfeller av seksuell trakassering bare siden nyttår. Samtlige gjerningsmenn/guttene er av utenlandsk opprinnelse. En asylsøker i begynnelsen av 20-årene gikk igjen i tre av sakene.

Og modus operandi er den samme som vi leser om fra Tyskland, Sverige – hvor denne atferden er påvist og solid dokumentert av politiet i en nasjonal utredning – og Danmark; man jakter i flokk.

– Hver gang har det vært to eller flere gutter sammen om handlingene. Alle unge og av utenlandsk opprinnelse, forteller Bjørn Slåtsveen, leder i etterforskningsseksjonen i Vestoppland politidistrikt, til Oppland Arbeiderblad.

Fra de nordiske landene og Tyskland renner det nå nesten daglig inn meldinger om seksuelle overgrep begått av mannlige asylsøkere. Fra før var masseovergrepene i Köln og en rekke andre europeiske byer kjent, så fulgte avsløringen av massive og gjennom år gjentatte seksuelle gjengovergrep på svært unge jenter på den kommunale ungdomsfestivalen We are Stockholm av det som i all hovedsak beskrives som «ensamkommande flyktningbarn». Atferden manifesterte seg også på sommerens festivaler i både Sverige og Danmark. Eksemplene på enslige mindreårige asylsøkere som forfølger, trakasserer og forgriper seg – inkl. fullbyrdede voldtekter – på mindreårige jenter i offentlige svømmehaller er mange fra begge de to landene og Tyskland.

En del mannlige asylsøkere begynner da også veldig tidlig. Så tidlig at Sverige etter flere voldektsforsøk, seksuelle overgrep mot barn, mishandling, drapstrusler og trakassering har vurdert å innføre egne asylmottak for kvinner. Er vi riktig heldige, så får disse mennene innvilget asyl – og slår seg ned i et nabolaget nær våre døtre. Det er jo en betryggende tanke.

Og myndighetene er ikke uvitende om problematikken: Man er så til de grader klar over kvinnesynet og atferdsmønsteret til gutter og unge menn fra noen av verdens mislykkede, islamske stater at man enten har innført eller er i ferd med å innføre kurs for å lære de nyankomne respekt for kvinner, deres bevegelsesfrihet og selvbestemmelse over egen kropp og ikke minst: generelle europeiske seksualnormer.

Likevel bruker altså myndighetene penger fra vår alles felleskasse til å forsyne asylmottak, hvis bebeboere overveiende er unge menn mellom 18 og 35, med gratisbilletter til offentlige svømmehaller hvor de badende naturlig nok er sparsomt kledd. Det er jo en absolutt kjempeidè! De må jo ha noe å gjøre mens de venter, stakkars. Kom lille Trine eller Joakim i veien for en voksen manns «seksuelle nødsituasjon» – som en nyankommet syrisk innvandrer så lyrisk forklarte det etter å ha voldtatt en 10 år gammel gutt i Tyskland – i garderoben i den offentlige svømmehallen og ble traumatisert og skadet for livet? Tør ikke døtrene dine lenger å gå til svømmehallen fordi store guttergjenger fotfølger dem, omringer dem, trakasserer dem og forsøker å dra av dem klærne? Uff da, det er jo ikke bra, men sånt skjer dessverre. Ikke noe vi kan gjøre med det; vi har tross alt plikt til å stille opp (og tydeligvis finne oss i hva som helst fra folk som kalles for «flyktninger») i solidaritet med hele verden. Og målet helliger jo middelet, så ingen ofre er for store. I hvert fall ikke når offeret er barna dine, og ikke barna til administrerende direktør for asylprofitt-selskapet Hero, den asylbegeistrede ordføreren, den kommunalt ansatte mottakslederen, den generelt innvandringsliberale Høyre-politikeren, en av de av media feirede talspersonene for en av våre mange statsfinanserte asyllobbyorganisasjoner eller den multikulturellt innstilte opposisjonslederen.

Sverige har da også opplevd en bølge av overfall og seksuelle overgrep på jenter og kvinner på åpen gate etter nyttår. Bare i Östersund var det åtte grove overfall som inkluderer voldtekt, voldtektsforsøk og mishandling på drøyt to uker. I samtlige tilfeller er gjerningsmennene beskrevet som “mørkhudede”, i flere av tilfellene har det også vært flere gjerningsmenn som gav seg på offeret. En identifisert gjerningsmann var bosatt på et asylmottak. I Danmark opplevde jenter og kvinner stadig større utrygghet og flere fysiske krenkelser i småbyene ThistedHaderslev og Sønderborg. På disse stedene etablerte danske myndigheter asylleire og det fikk de lokale kvinnene bokstavelig talt føle på pelsen da mannlige beboere ved mottakene forfulgte og grafset på dem.

Ikke bare det, men det rapporteres om samme type atferd på barneskoler hvis lokaler også brukes til språkundervisning av enslige, mannlige asylsøkere i de øvre tenårene og tjueårsalderen.

Det samme er tilfelle i Norge. I februar 2016 ble det kjent at to mindreårige asylsøkere ved skolen i Ulsteinvik ble etterforsket for seksuelt overgrep mot en annen elev. Kommunen reagerte kontant og tok alle 26 enslige asylsøkerne mellom 15-18 år ut av ungdomsskolen. Den observerte atferden skapte stor frykt i den lille kommunen:

– Det er ganske mange som ikke tør å snakke om det. De er redd for å bli stempla. Det er ikke jeg, jeg vil bare at ungene skal ha det trygt, sier Reidun Bohinen til Dagbladet.

Vinden blåser surt over skolegården foran den vinterferietomme skolebygningen. Bohinen forteller om sin 15 år gamle datter og hennes venninner.

– Jentene turte ikke gå hjem fra skolen. De var redde for å bli omringet av grupper. Jentene på 13, 14 og 15 år har fortalt foreldrene sine om kniping og beføling fra guttene. Min datter og to andre jenter ble låst inne på et rom på ungdomsklubben. Mange fryktet for døtrene sine. Sånn kan vi ikke ha det. Mange av guttene er veldig kjekke, men vi må få kontroll på situasjonen, sier hun.

Imens blir jenter og kvinner stadig reddere for å bevege seg utendørs. En undersøkelse foretatt av byrået Inizio på oppdrag for Aftonbladet viser at nærmere halvparten av svenske kvinner nå føler seg utrygge når de går hjem eller trener alene på kveldstid.

Myndighetene velger konsekvent å gå utenom, og utviser istedet en påfallende mangel på evne eller vilje til å foreta seg noe som helst. Man skulle jo helst ikke bli kalt fremmedfiendtlig eller rasist og bli hengt ut i mediene, vet du. Det er nemlig så fælt at det er mye bedre med økende utrygghet for – og i verste fall noen voldtekter og drap på – landets barn og kvinner.

Eller enda bedre; man kan alltids henvende seg til den lovlydige delen av befolkningen og aller helst de potensielle ofrene med oppfordringer om å endre atferd og tilpasse seg det tilvandrede kvinnesynet og den åpenlyse tilbøyeligheten til å agere fysisk på grunnlag av det. I Tyskland fant borgermester Henriette Reker det passende å be kvinner om å gå i grupper og å – etter en kveld hvor politiet ble fullstendig overmannet og utmanøvrert ved et av landets trafikale knutepunkt: «holde fremmede på en armlengdes avstand». Lykke til med det, damer; det de utkommanderte politistyrkene ikke klarte, fikser sikkert du brillefint på egenhånd. I samme land opprettet man et asylmottak i en turnhall ved siden av en barneskole og deretter gikk denne oppfordringen ut til elevenes foreldre:

Man burde sikre at elevene – særlig jentene – kledde seg sømmelig i ”et tilbakeholdende hverdagsantrekk for å unngå uoverensstemmelser». Jentene burde unngå ”gjennomsiktige topper eller bluser, korte shorts eller miniskjørt”, da slike sommerantrekk kan utløse ”misforståelser”. I oppfordringen går det klart frem at det handler om ”arabisktalende muslimer” som har en «annen kultur”.

Fra byen Bad Schlema sirkulerte det lenge et filmklipp fra et offentlig møte om et asylmottak, og hvor lokalbefolkningen gir uttrykk for bekymring over at småjenter opplevde seg som trakassert av de mannlige beboerne ved mottaket som de måtte passere på vei til skolen. En eldre mann forteller at hans ikke fullt ti år gamle barnebarn har opplevd dette, henviser til at andre barn har sagt fra om det samme og han uttrykker bekymring for hvordan det skal gå til sommeren når jentene har mindre klær på. Den nonchalante ansvarsfraskrivelsen den unge borgermesteren svarte med var forbløffende. Etter hans oppfatning kunne jo byens barn bare kan gå en annen vei til skolen enn den de alltid har brukt. For ikke å «provosere» asylsøkerne til å trakassere dem: – Ikke provoser dem og la være å gå i dette området, forklarte han nedlatende og salen kom i opprør. Når man tillater etablering av store grupper menn som myndighetene selv forventer at blir «provosert av at barn går forbi» har man skaffet sin egen befolkning et betydelig problem på halsen og da kan man ikke regne med annet enn at den samme befolkningen reagerer – med rette – svært negativt.

I Sverige forsøkte man seg med flotte armbånd – til jenter – hvor det sto #tafsa inte, hvilket skulle avverge, i alle fall i den tafatte politiledelsens hode, de massive gruppeovergrepene på festivaler. Fra før av hadde politiet vurdert å kjønnssegregere publikum på den kommunale ungdomsfestivalen i Stockholm, og etter sommerens viderverdigheter vurderte man faktisk egne kvinneinnhegninger foran scenen. Man har også vurdert å opprette egne boblebad for kvinner, slik at de skal slippe å bli fysisk antastet av vilt fremmede gutter og menn fra nærmeste asylmottak.

I Norge har man altså valgt å flytte overgriperne til andre mottak; det er tross alt andre kommuner å utforske, andre jenter og kvinner å skremme, trakassere og forgripe seg på.

Det skulle jo tatt seg ut at man foretok seg noe med gjerningspersonene før problemet vokser oss over hodet og situasjonen kommer ut av kontroll?

Hvor lite holdbar denne situasjonen egentlig er, viser fremveksten av en rekke borgervernsgrupper, av mer eller mindre respektabelt opphav. Det hittil tydeligste tegnet på hvilken retning vi beveger oss i, er lokalbefolkningen på Gotlands rasende reaksjon på den hårreisende gruppevoldtekten på en funksjonshemmet kvinne og rettsstatens skammelige behandling av saken. En 33 år gammel kvinnelig rullestolbruker ble gjengvoldtatt i flere timer av seks ukjente menn i 20-årene, som alle skal være asylsøkere. De ble imidlertid sluppet fri, da påtalemyndighetene kom frem til at den funksjonhemmede kvinnen ikke «hadde gjort nok motstand» til at det groteske overgrepet kunne kategoriseres som voldtekt. Dessuten avvek – utrolig nok, du! – kvinnens politiforklaring fra gjerningsmennenes. For en overraskelse! Lokalbefolkningen ble rasende, en spontandemonstrasjon oppsto utenfor politihuset og politiadvokaten som sto bak den vanvittige avgjørelsen ble oppsøkt hjemme. Truslene haglet. De seks mennene ble i all hast sendt fra Gotland til fastlandet og spesialpoliti ble utkommandert for å opprette holde roen på øya. Den alltid like opportunistiske, antirasistiske venstresiden så sitt snitt og arrangerte fakkeltog for «alle kvinner» og selvsagt: mot rasisme. Det ble også reist krav om oppføring av en moské på Gotland. Stemningen ble ikke bedre av det.

De som protesterte – og fortsatt protesterer – på ugjerningen og det ubegripelige handlinsforløpet, er av svenske medier utropt til rasister, nazister og høyreekstreme. Hva de er skal jeg ikke si, jeg kjenner dem ikke, men jeg vet dette: man trenger ikke være rasistisk, nazistisk eller høyreekstrem for å bli instinktivt opprørt og reagere med høyst berettiget, flammende raseri over denne saken. Man trenger ganske enkelt bare å være menneskelig. Nå skal man riktignok ikke forvente mye av innvandringsliberale ideologer med skylapper på, men de kunne jo ved anledning prøve å stikke fingeren i jorda og tenke littegrann over hvordan de selv ville reagert hvis det var deres funksjonshemmede datter, ektefelle, mor, søster, venninne eller bare godt likte sambygding som ble utsatt for denne ødeleggende handlingen. Denne øvelsen kalles forresten empati og er ellers noe de samme uten blygsel forlanger av alle andre – og da særlig med asylsøkere.

Den utviklingen vi ser er direkte livsfarlig, så å flytte gutter og menn som dette til andre lokalsamfunn vil bare forskyve problemet og derfor ikke løse noen verdens ting. I stedet vil det bare bidra til å gjøre ytterligere lokalbefolkninger utrygge og skeptiske. Så hvis interesser er det myndighetene tror de egentlig ivaretar når de bare skyver problemstillingen videre til noen andre? Det er ikke lokalbefolkningens og heller ikke alle de asylsøkerne som ikke ville drømme om å oppføre seg slik, men som likevel risikerer å få føle både utryggheten og skepsisen på pelsen.

Den politiske ledelsen skylder landets befolkning å redegjøre for hvorfor asylsøkende gutter og menn som utviser denne typen skremmende, seksualiserte atferd ikke øyeblikkelig blir overført til lukkede mottak i påvente av snarlig utvisning – slik både de og vi vet at dette nødvendigvis kommer til å ende med. Det er nemlig ingen vei utenom dersom situasjonen ikke skal bli så ustabil at den kommer ut av kontroll; det bor faktisk mennesker Europa, ikke engler. Ingen befolkninger på planeten jorden vil finne seg i slikt som dette i lengden.

Det er derfor på høy tid at myndighetene setter seg i respekt hos de nyankomne og da særlig hos tobente rovdyr som misbruker asylinstituttet til å begå vold og seksualforbrytelser mot landets barn og kvinner.

Et første steg vil være å umiddelbart opprette dette korte og lettfattelige kurset. Det heter «Dette stopper nå” og består av tre setninger:

1) Begår du seksuelle overgrep i dette landet, vil du umiddelbart bli satt på et fly som transporterer deg tilbake til hjemlandet ditt.
2) Dersom det ikke er mulig, vil du umiddelbart bli plassert på en lukket asylmottak og slipper ikke ut derfra igjen før det åpner seg en mulighet for å sende deg tilbake dit du kom fra.
3) Er det oppfattet?

Det er veldig trist om de blir utsatt for hardhendt behandling av sine hjemlands myndigheter når de blir returnert, men det bør ikke oppfattes som vårt problem eller ansvar. De har selv – ved sin egen, valgte atferd – forspilt sin rett til beskyttelse i våre land. En «flyktning» som velger å gjøre omgivelsene i sitt nye land utrygge kan ikke lenger betraktes som en flyktning, men som en fare for befolkningen og samfunnsfreden. Det både skal og må få konsekvenser.