Statistikk

Svenskenes tro på flerkultur synker

Ifølge Mangfoldsbarometeret blir svenskene mer negative til det flerkulturelle samfunn. Kanskje mest oppsiktsvekkende er det at bare litt over halvparten mener at innvandrere skal ha de samme sosiale rettigheter som landets egen befolkning.

Mangfoldsbarometeret, som utarbeides av Høgskolen i Gävle, forfattet av professor Fereshteh Ahmadi, dosent Irving Palm og professor Nader Ahmadi, viser på flere av spørsmålene at svenskene er blitt mer skeptisk til innvandringen.

Flere vil forskjellsbehandle

Mest oppsiktsvekkende er kanskje den klare nedgangen til hvilke sosiale rettigheter innvandrere skal ha sammenlignet med svenskene. Mens 77 prosent i 2014 mente at innvandrer og svensker skal ha de samme sosiale rettigheter, mener nå bare 55 prosent det samme. Det er en nedgang på 12 prosentpoeng på knappe to år.

Siden målingen startet i 2005 (det ble åpenbart ikke foretatt noen måling i 2015) har andelen som mener innvandrere og svensker skal ha de samme rettighetene ligget rimelig stabilt, med en økning de siste årene, fra 72 prosent i 2005 og altså til en topp på 77 prosent i 2014. Fallet ned til 55 prosent er derfor betydelig.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

For de som mener at innvandrere og svensker ikke skal ha samme rettigheter, har denne andelen variert fra 14 til 17 prosent i samme periode (2005-2016), men i år var andelen steget til hele 31 prosent. Det er en økning på 16 prosentpoeng fra 2014 (da var den på 15 prosent). I tillegg blir det flere som svarer at de ikke vet. Jf. faksimile fra rapportens figur under:

skjermbilde-2016-10-24-11-39-49

Bevare egen kultur

Svenskene er heller ikke overveldende positiv til at innvandrere bevarer egen kultur, og også her var det en nedgang for de som har vært positive. Mens 57 prosent i 2014 sa at de var helt eller delvis enig, var denne andelen falt til 49 prosent i år. Dette gir at for første gang støtter under halvparten av respondentene en slik påstand.

Gruppen som er usikker økte fra 13 til 20 prosent, men 13 prosent som ikke visste i 2014 er det laveste som er notert. Gruppen som tar helt eller delvis avstand fra at innvandrere bevarer egen kultur har ligget rimelig stabilt i hele perioden på rundt 30 prosent, i år var den på 31 prosent.

skjermbilde-2016-10-24-11-54-53

En kontrast til dette er at 60 prosent er helt eller delvis enig i at det er bra at innvandrere beholder sitt morsmål og lærer sine barn det. Siden 2005 har denne vært noenlunde stabil i hele perioden, i 2005 også på 6o prosent og lavest nede på 56 prosent (i 2009 og 2012). I 2014 var den på 61 prosent. De som ikke støtter at innvandrere beholder sitt språk og lærer barna det, har også ligget rimelig stabilt i hele perioden med rundt 20 prosent. I 2005 var det 21 prosent, i 2014 på 22 prosent og i år 19 prosent.

Utnyttelse og utvisningskjermbilde-2016-10-24-12-12-38

Mangfoldsbarometeret har også tatt opp to påstander som de definerer som «negative til mangfoldet». Det handler om påstandene om at mange innvandrere kommer til Sverige bare for å utnytte velferdsgodene og at kriminelle innvandrere bør tvinges til å forlate landet.

Når det kommer til påstanden om at mange innvandrere kommer til Sverige bare for å utnytte velferdsgodene, er svenskene rimelig delt. 39 prosent sier ja, 36 prosent sier nei, mens 26 prosent vet ikke for 2016.

Også dette har vært rimelig stabilt over tid.

skjermbilde-2016-10-24-12-20-00Det kan videre synes som om svenskene i hele perioden har vært villig til å utvise innvandrere som bedriver kriminalitet, og at denne er blitt forsterket de siste årene. En slik «utvisningsvilje» var imidlertid også sterkt tilstede i de første målingene (2005-2007), for så å gå noe ned og deretter ta seg opp igjen.

I år støtter 64 prosent at innvandrere som begår kriminalitet skal tvinges til å forlate landet. 15 prosent vet ikke, mens 22 prosent ikke støtter påstanden. Andelen som ikke støtter at kriminelle skal utvises synes således å ha en nedadgående trend.

Religion

Holdninger til religion er blant annet målt ved å ta for seg påstandene «Muslimske kvinner som lever i Sverige er i høyere grad undertrykt enn andre kvinner i Sverige», «Religiøse friskoler motvirker integreringen» samt holdninger til ansiktstildekking i form av burka og nikab og påstanden om at «Alle religioner har egentlig samme verdi (värderingar)».

I hele perioden (2005-2016) er det en majoritet på rundt 60 prosent som mener at muslimske kvinner er mer undertykt enn sine medsøstre. I 2016 var andelen 61 prosent, mot 64 prosent i 2014 og 58 prosent i 2005. De som er usikker (ikke vet) har i hele perioden ligget på rundt 30 prosent. Det gir at andelen som tar avstand fra denne påstanden er lav. I 2005 lå den på 10 prosent, mens den de siste årene har ligget på 6 prosent (også i 2016).

En majoritet på mellom 54 og 58 prosent har i hele perioden ment at religiøse friskoler hindrer integrering, og også her er det bare en liten andel på rundt 6 prosent som mener at slike skoler ikke hindrer integrering. Andelen som svarer vet ikke er tilsvarende høy, rundt 40 prosent. I 2016 sa 54 prosent ja, 42 prosent vet ikke og 6 prosent nei.

Når det kommer til burka og nikab er det ingen jubel å hente for dem som ønsker slik tildekking. 68 prosent sier nei til burka og nikab på skolen, 66 prosent på arbeidsplassen og 43 prosent «på andre offentlige plasser». Dette gir at svenskene er relativt liberal til nikab og burka i offentligheten (33 prosent godtar det), mens bare henholdsvis 13 og 12 prosent er positiv til burka og nikab på skolen og arbeidsplassen.

skjermbilde-2016-10-24-12-57-08Svenskene mener heller ikke at alle religioner er like mye verdt, der «bare» 24 prosent er helt eller delvis enig, 45 prosent tar derimot helt eller delvis avstand, mens 31 prosent vet ikke.

Men her er det betydelig forskjell mellom religionene, og islam kommer klart dårligst ut. På spørsmålet om hvilken religion en anser som har negativ verdi og som kolliderer med blant annet menneskerettighetene, peker hele 84 prosent på islam.

Hele rapporten kan lese her