Islam

Islamforskere er redde

Islamforskere har berøringsangst, skriver Lily Bandehy.

«Islamforskere er redde for å gå til verks mot islamske tradisjoner. Nøytralitet er ikke en tradisjon for islamforskere.  De er tilbakeholdne for å være nøytrale».

Thomas Jøhnk Hoffmann, dansk islamforsker.

Kristendommen har tatt selvkritikk og bibeltekster har vært utsatt for kritikk fordi religionsforskere har vært nøytrale i forhold til kristendommen.  Men ikke overfor islam. Til og med når jihadister sprenger seg i lufta og tar livet av uskyldige mennesker, forskes det på de økonomiske, sosiale, psykologiske og kulturelle omstendighetene rundt terroristen. Men religionens påvirkning blir bagatellisert eller oversett helt bevisst.  Hva er grunnen til at islamforskere har fått berøringsangst for islam?

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Islam er basert på tre søyler.

1. Profeten Muhammed er den siste av alle profeter. Det betyr at han er sin profet også.

2. Sannheten som profeten formidler er den siste sannhet. Det finnes ikke noen annen sannhet enn koranens tekster.

3. Ingen mennesker kan forandre eller endre på åpenbaringen som har formidles i koranen. Mennesker har plikt til å bare tro og adlyde og praktisere. Gud har ikke mer å si. Religion er «islam», profeten er «Muhammed» og boken er «koranen».

Alt som ikke stemmer med islam er forkastelig. Koranen har samme stilling i islam som Jesus i kristendommen. For å bli frelst må du tro på koranen i sin helhet. Bøkenes mor, Ummaketab, originalen, er i himmelen.  Det finnes ikke nåtid eller fremtid. Bare fortid. Fortiden er nåtid og fremtid.  Fortiden er sannhetens sted. Idealet som skal imiteres, forstås, praktiseres. Islam er herskende. Islam er sannheten for alle tider.

Denne sannheten skal påtvinges mennesker med makt. Dette ødelegger menneskets bevissthet og tenkning. Fordi mennesket ikke kan være menneske i seg selv. Mennesket blir menneske gjennom islam.

«Mennesket er født muslim. Til og med de som er født før islam».

Basim Ghozlans svar til Mahmoud Farahmand under seminaret på Litteraturhuset.

Mennesket er menneske gjennom sin bevissthet og livserfaringer og menneske har frihet til å ta til seg kunnskap og erkjennelse. Mennesket må ha frihet til å tvile, tenke og finne sannheten i den tiden og stedet som han bor..  «Dette er Skriften, – tvil har ingen plass. Den gir ledelse for de gudfryktige.» (Koranen, 2:2)

I koranen står det for eksempel hvordan Muhammed kom dit solen går ned. Han fant at den gikk ned i et gjørmete vannhull, og et folk som bodde ved det. (Kap 18.vers 86.) Og dette er sannheten i alle tider uansett vitenskapen. Dette er sannheten som påtvinges mennesker med makt. I hele koranen, gjentatte ganger, skremmes mennesker med kokende vann, kokende kobber, sårsekret som er seig i munnen, helvetesild, giftige slanger og bitre frukter hvis mennesket tviler. De straffemetodene i koranen er så bisarre at man ikke kan se de for seg i den verste psykotiske tilstanden.
Historien om islam er en samling av legender og forfalskninger i strid med tenkningen, refleksjonen og vitenskapen. Dette bidrar til at det muslimske samfunnet er en samling for vold og metoder for å straffe seg selv og andre. Vi ser denne brutale volden i hvert eneste land som styres av islam. Når muslimer ikke lever et fritt og kultivert liv, men som en brikke, eller et tall i massen som kalles stamme, klan, Shia, Sunni, Hanafi, Ahmadi osv. Det blir ikke det skapende menneske. Menneskets liv preges av etterligning og gjentagelse. Det gis ingen frihet til å skape. All skapende virksomhet skal straffes og ødelegges.

«Den som forklarer koranen ved å uttrykke sin individuelle mening tar feil, selv om han har rett.»

Imam Al-Shafi´i.

Tekstene eier mennesket og deretter samfunnet. Tekstene står over virkeligheten. Tekstene blir brukt i evig krig mot mennesket og mot andre sannheter. Alle skapninger og vitenskapen og menneskelige erfaringer blir slave og bortforklart med sannheten som har makten i denne verden og i neste.
«Det var ikke dere som hugget dem ned, men det var Gud som gjorde det! Da du kastet, var det ikke du, men Gud som kastet, for å prøve de troende med velgjerning. Gud hører, vet!» (Koranen kap 8.vers 17.)

Total underkastelse gir ansvarsfraskrivelse hos mennesket. Derfor kan Khomeini henrette 100.000 mennesker på ett år og IS-terrorister kan kjøre en bil inn i folkemassene og ta livet av store og små. Fordi det er ikke han, det er Gud som vil og gjør handlingene. Individet har ingen makt over seg selv eller sine handlinger.

Åpenbaringene styrer fornuften. Mennesket får sin menneskelige eksistens gjennom koranens tekster ikke fra hans liv. Det som skiller mennesket fra dyret er tanken hans basert på observasjon, persepsjon, og erfaringer. Og islam skyter først hjernen hans.  Han blir det mennesket som sitte på flyet, chatter på mobilen, går i dress og fin sko men tror at «koranens original» er i himmelen eller at å vise frem håret er synd.

Han lar fortellinger fra fortiden styre hans liv og handling, fordi han med makt har fått med seg at mennesket er feilbare.  Men Gud er ufeilbar uansett hva galt som står i tekstene. Sannheten kommer fra Gud og ikke mennesket.  Dette beholdes med makt og ingen vitenskap, forskning eller kunst skal berøre den sanne sannheten. Minste avvik straffes hard. For at det skal skje en nøytral forskning må vi frigjøre oss

1. Frigjøre oss fra islamsk historie som er basert på løgner, fabrikasjoner og falsifikasjoner. En subjektiv forskning trenger vi for å finne det riktige under det falske.

2. Frigjøre oss fra angsten for straffen. Brutale straffemetoder har holdt liv i islam og beskyttet islam for alle typer kritikk eller forskning.

Dette er ønsketenkning når vi ser at alle kritiske stemmer, kunst og vitenskap blir kvalt under anklager om rasisme og antislam og i de verste tilfeller brutale drap.