Nettsiden Det goda samhället har intervjuet åtte kjente samfunnsdebattanter om svenske medier og landets debattklima. Et must see.

Mellem 1988 og 2016 ligger en afgrund. Gensyn med Salman Rushdie, Carsten Jensen og en ny stemme ved navn Kristian Tørning, skriver Mikael Jalving.

Berlin-politiet kan ha pågrepet feil mann, og sier at gjerningsmannen fortsatt kan være frifot. Vedkommende kan være bevæpnet og således i stand til å gjøre mer skade, skriver den tyske avisen Die Welt.

Terrorangrepet på et julemarked i Berlin setter forbundskansler Angela Merkel i en enda vanskeligere situasjon. Hun, og samtlige statsledere, i Europa kan ikke lenger leve i den tro at sikkerhetssituasjonen er den samme som før folkevandringenskrisen. Men det må åpenbart smelle før det handles.

Listen over terrorangrep og antall drepte i Europa begynner å bli lang. Angrepene kommer tettere og tettere, og like fullt blir vår politiske ledere sjokkert hver eneste gang. Hvilket Europa tror de egentlig at vi lever i? Når får f.eks. politikere som utenriksminister Børge Brende bakkekontakt nok til å - som et minimum - slutte å bli sjokkert over det andre politiske ledere mener den europeiske befolkningen bare må venne seg til?

Gårsdagens terrorangrep på et julemarked i Berlin tilsier at asyl- og flyktningpolitikken må endres, sier innenriksministere og partikollegaer til Angela Merkel (CDU), som også hevder at Tyskland er i en krigslignende tilstand.

Minst 12 mennesker ble drept i det tysk politi nå bekrefter at var et terrorangrep. Den mistenkte gjerningsmannen er ifølge nyhetsbyrået DPA en afghansk eller pakistansk mann som kom til Tyskland i februar som asylsøker.

Minst ni er drept og over 50 skadet i det tysk politi antar er et terroangrep.

Å kunne bruke en slik tittel er ikke hverdagskost. Men når svenske myndigheter nå stenger pengekranen til Sveriges Unga Muslimer grunnet koblinger til Det muslimske brorskapet, er svenskene et betydelig verdimessig hopp foran Norges regjering. Da forventer vi selvsagt at Erna og co gjør det vi har etterlyst på inn- og utpust i mange år: Kartlegg ideologisk moskeer, foreninger og bevegelser.

Det sies at det finnes fem sorgfaser: benektelse, sinne, forhandling, depresjon og aksept. De skingrende anklagene mot alternative medier tyder på at hovedstrømsmediene for tiden befinner seg et sted mellom fase en og to. Følgelig hagler beskyldningene mot alternative medier, som visstnok både lyver, hater, fordreier og spiller utelukkende på følelser: de har rett og slett skapt et postfaktasamfunn, har de! Selvkritikken er faktisk så fraværende og selvrettferdigheten så stor at enkelte finner det passende å gape høyt, der andre - som besitter et minimum av skam - ville tidd musestille.

Menneskesmuglere har fortsatt lukrative dager på de greske øyene, melder VG. Det antas at rundt 13.000 migranter har betalt seg videre oppover Europa.

Kirkens menn og kvinner, presteskapet, skal underkaste seg biskopenes syn på innvandring og islam: Mest mulig innvandring og full tilrettelegging for islams agenter, om det så betyr at kirker omdannes til moskeer. Når en prest i Trøndelag har motsatt syn, ja, tenk Arndís Ósk Hauksdóttir tillater seg å være sterkt kritisk til islam, da skal denne presten stilles i gapestokken av de "humane" biskopene. Kanskje folket heller mener Hauksdóttirs syn på saken er fornuftig?

Sverige må bli bedre rustet for å møte krigstrusler og andre kriselignende situasjoner, heter det i et offisielt brev til samtlige svenske kommuner fra Myndigheten för samhällsberedskap (MSB).

Kvinner forsvinner fra gatebildet i innvandrertette områder i Frankrike, hvor menn sakte, men sikkert overtar det offentlige rom. De avviser kvinner på kafèer og gjør deres alminnelige ferdsel i gatene ubehagelig. Disse mennene arbeider med andre ord målrettet for å etablere og utbre den religiøst og kulturelt betingede kjønnssegregeringen fra hjemlandet. Det samme skjer i vårt naboland Sverige. Er det fortsatt noen som tror at det dreier seg om et isolert fenomen, økonomiske faktorer eller enkelttilfeller?

Det er det samme hvert år. Når jula nærmer seg er det overskrifter om skoler som av hensyn "til alle" ikke deltar på julegudstjenester eller som prøver å sensurerer bort jula. Og like tradisjonelt er det at kommentatorer fastslår at det er "fillesaker", jula består i beste henseende. Men det er ikke nok en fillesak, det vitner interessen om.

Når etniske nordmenn har satt i gang en «utslettelse» av seg selv, hvorfor skal andre bry seg med å bli integrert og få norske verdier? Nå er det nok nøytralisering, skriver Lily Bandehy, som slår et slag for norsk julefeiring og tradisjon.

En snever personkrets utgjør motstanden mot alderstesting av påstått mindreårige asylsøkere, men fremstilles i media som flere forskjellige organisasjoner og siteres ukritisk. Ikke bare det, men to personer som deler synspunkt og skriver kronikker sammen, har brukt organisasjonene de leder til å diskreditere en lege som er av en annen oppfatning enn dem. Siden det er de samme navnene som går igjen, ligger koblingene helt åpent i dagen. Hvor er pressen og offentlige tilsynsmyndigheter?

Det pågår en fordrivelse av et folk tilhørende en religiøs tro. Rett foran øynene på vårt eget religiøse (og politiske) lederskap. Men de sier knapt ett ord. De snur seg helst bort. Kristne i Midtøsten – kristendommens vugge – er i ferd med å bli fordrevet. Det er nærmest ufattelig, men det er fattelig når man studerer historiske kilder og hendelser inn i våre dager, inkludert forfølgelse og overgrep nå mot kristne på europeiske asylmottak. Lars Akerhaug har skrevet en bok som burde vært pensum for Norges presteskap og medier, «Siste jul i Kairo. En fortelling om de kristne i Kairo». Tausheten blant biskoper og MSM er ubehagelig, mildt sagt. Igjen tror jeg at engasjement og kunnskap i folket er der makten ligger.

Styremedlem i Senter for sekulær integrering Farjam Movafagh skriver åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand om at rasisme mot muslimer er et voksende problem.

I siste utgave av Samfunnsspeilet tar Statistisk sentralbyrå for seg asylsøkere/flyktningers mottak, integrering, arbeid, utdanning og valgdeltagelse. Hvis det er innvandringen som skal redde den norske velferdsstaten, har vi et problem.

De aller siste dager har vi i ulike medier og med ulike aktørers hjelpende tunger, blitt fortalt at våre klassiske feminister de siste par tiårene virkelig har stått på barrikaden for nye jenter og kvinners frihet og rettigheter. De av oss som ha vært tettest på denne ballen i 20 år tror knapt hva vi hører. Det er ikke minst all motstanden fra fastlåste venstrefeminister og organiserte feminister (som hører stort sett hjemme i samme politiske fløy) som har vært en av de største bremseklossene i det politiske arbeidet for nye landskvinner.

Forskjells-Norge øker. Vi får stadig flere fattige, og økt press på arbeids- og boligmarkedet. Arbeidsledighet og innvandring får skylda, og det "er her vi må sette inn støtet", sier statsråden på feltet. Men støtet minner mest om kostbar skivebom.

Bag kampagnen mod Den Korte Avis anes en større og vigtigere diskussion om mediesituationen generelt, skriver Mikael Jalving.

EUs omfordelingsprogram av asylsøkere med tilhørende fordelingsnøkkel og bøter, eller det som så pent heter solidaritetsbidrag, har ikke rot i virkeligheten. Asylinstituttet fungerer ikke i seg selv.

En ofte hørt anklage fra særlig innvandringsliberale politikere og medier mot personer som Donald Trump og Marie Le Pen eller alternative medier er at de er demagogiske og utelukkende spiller på folks følelser. Selv har de spilt - og fortsetter enn så lenge å spille - som virtuoser på enhver følelse for å vekke sympati for sin sak, i den grad at det utløser moralsk panikk i visse redaksjoner og påfølgende shitstormer på sosiale medier hvis noen drister seg til å gi uttrykk for helt normal logikk; en hoveddisplin i filosofien som utgjør grunnlaget for vestlige, rasjonelle samfunn. Hovedstrømsmediene har således bidratt til å skape en offentlighet som ikke lenger tåler å høre sannheten.