En rekke innstramninger til tross: TNS Gallups nye måling viser at 64 prosent vil begrense muslimsk innvandring til Danmark. Antallet har økt med 10 prosent siden 2015, da 54 prosent svarte det samme.
Målingen viser også at spørsmålet om innvandring splitter den danske befolkningen. Blant partiet Alternativets velgere mener 20 prosent at innvandringen av muslimer må begrenses, mens 98 prosent av Dansk Folkepartis velgere mener det samme.
– Dette er et spørsmål som danskene brenner sterkt for, og som splitter befolkningen, sier professor i statsvitenskap ved Københavns universitet, Kasper Møller Hansen, som i en årrekke har studert danskenes syn på innvandring. Synet har blitt mer kritisk.
– Men vælgerne har øget deres restriktive syn på indvandring markant i en periode, hvor vi har strammet betydeligt op, siger han til Berlingske.
Møller Hansen mener at danskene ble mer kritiske som følge av terrorangrepet 11. september 2001, hvilket har blitt forsterket av terrorangrepet på Krudttønden, synagogen i København og øvrig terror i Europa. Den enorme asylinnvandringen de siste årene har også bidratt.
Bildene av de rundt 300 asylsøkerne som gikk – iht europeiske medier: flyktet – langs landets motorvei på vei til Sverige gjorde et særlig dypt inntrykk på den danske befolkningen, mener Møller Hansen.
– For mange var det at se billederne fra motorvejen meget stærkt visuelt, men det er ikke en enkelt begivenhed, der har flyttet holdninger, siger han til Berlingske.
Danmarks befolkning er ikke den eneste som er dypt splittet i innvandringsspørsmålet. To nylig publiserte omfattende studier viser at et flertall i en rekke europeiske land ønsker å begrense eller stanse innvandring av muslimer. I februar utga The Royal Institute of International Affairs en studie hvor 10.000 personer i ti ulike land deltok. Den viste at 55 prosent vil ha stans i innvandring av muslimer, mens små 20 prosent var mot slik stopp og 25 prosent ikke hadde noen formening.
I Polen oppga så mange som 71 prosent at de ikke vil ha innvandring av muslimer. I Østerrike er andelen 65 prosent, Frankrike 61 prosent, mens i Belgia er andelen 64 prosent. I Tyskland er andelen 53 prosent, mens under 20 prosent sier ja til fortsatt innvandring av muslimer. 47 prosent av britene sier det samme, som er et flertall av dem som har gjort seg opp en mening om spørsmålet. Lavest score finner man i Spania på 41 prosent, men også her er resultatet at av de som har gjort seg opp en mening, er majoriteten for et forbud.
The Royal Institute of International Affairs undersøkelse bekreftet en studie fra Department of Methodology ved London School of Economics som ble utgitt i september 2016. I studien – som ble publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science – undersøkte man 18.000 personer i 15 forskjellige europeiske lands holdninger til innvandring og villighet til å akseptere asylsøkere.
Den konkluderer med at Europas befolkning er innstilt på å ta i mot flyktninger som kan bidra til samfunnet og er personlig forfulgt på religiøst eller etnisk grunnlag, men helst ikke hvis de er muslimer. Økonomiske migranter er heller ikke omfattet av velvilligheten. Det er også lavere vilje til å motta mannlige asylsøkere enn kvinner.
En annen oppsiktsvekkende konklusjon er at de europeiske befolkningene aksepterer eller avviser asylsøkere utfra en vurdering av asylsøkerens innflytelse på samfunnet og ikke utfra asylsøkerens innflytelse på europeernes egne personlige situasjoner.
– Forskerne argumenterer for at det de kaller egotropiske eller egoistiske hensyn ikke betyr noe. Respondentene tar i stedet samfunnsøkonomiske hensyn. For eksempel avviser europeerne arbeidsløse søkere fordi det går utover nasjonaløkonomien, ikke fordi vi selv er redde for å miste jobben vår, uttalte professor i statsvitenskap ved Aarhus Universitet, Kim Mannemar Sønderskov, som roste studiens faglige kvalitet og solide grunnlag.
Studien viser også at det er liten forskjell i befolkningens holdninger i de forskjellige landene. En av rapportforfatterne, lektor ved Department of Methodology ved London School of Economics Dominik Hangartner, kommenterte at det høye antallet asylsøkere land som Sverige og Tyskland har mottatt kunne tyde på at befolkningen har andre preferanser enn andre lands befolkninger, men at dette ikke er tilfelle: som andre foretrekker de asylsøkere som kan bidra økonomisk, er på flukt fra forfølgelse og tortur og ikke er muslimer. Europas preferanser for asylsøkere er likelydene på tvers av landegrensene og respondentenes kjønn og alder.