Den mildt sagt oppsiktsvekkende dekkoperasjonen i pendlerboligsaken som ble iverksatt på Statsministerens kontor (SMK), får sitt etterspill. 

I skyggen av krigen i Ukraina prøver migranter fra Afrika og Midtøsten på nytt å ta seg til Europa via grensen mellom Hviterussland og Polen.

Statsminister Jonas Gahr Støres beskjed om at vi trenger folk i jobb i Norge kommer med henvisning til de mange ukrainske flyktningene. Men hvordan står det egentlig til på det norske arbeidsmarkedet?

Ukraina vil at foreldreløse barn som gis opphold i Norge returneres til Ukraina når krigen er over, men det norske barne- og familiedirektoratet vil ikke gi noen garanti. Sammenlikner man tankene om "barnets beste" for ukrainske barn med tilsvarende tanker for migrantbarn fra MENA-land, vil man straks se at norske barnevernstanker preges av grov dobbeltmoral. 

Det er Ukrainas ambassadør i Danmark, Mykhailo Vydoinyk, som minner om at de ukrainske flyktningene skal tilbake og bygge opp sitt hjemland. - Ikke integrer dem, er hans klare oppfordring, og statsminister Mette Frederiksen (S) er enig. Vi kan ta lærdom av ukrainerne som et stolt folk.

Det kan ikke sies på annen måte når utleieselskapet Room2rent gir beboere fjorten dagers frist på å pakke sammen og finne et annet bosted: Viljen til å ofre gamle og hjelpetrengende for å få sugerør rett ned i statskassa er stor. 

Den svenske kulturministeren Jeanette Gustafsdotter (S) ble utfordret på å definere hva svensk kultur er, og om det svenske verdigrunnlaget er verneverdig. Gustafsdotter nektet å svare på spørsmålet, og omskrev konsekvent "svensk kultur" med "kultur i Sverige", derav er kebab kultur i Sverige, det samme er en mediekjendis, Gina Dirawi, kjent for antisemittisme og Hamas-støtte.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) slår alarm om sikkerheten til ukrainske kvinner og barn. Kriminelle menn med onde hensikter jakter på disse kvinnene og barna. Til Aftenposten sier statsråden at vi ikke kan være naive hva gjelder menneskehandel. - Vi vet at dette skjer i Norge allerede, legger hun til.

Som en av sine siste arbeidsoppgaver som riksrevisor, kritiserte Per-Kristian Foss Utenriksdepartementets bruk av norske bistandspenger. Bistandsbudsjettet, som nå er på 42 milliarder kroner årlig, må imidlertid økes, sier KrFs Dag-Inge Ulstein. Begrunnelsen er at "fattige land" ikke skal betale for flyktningkrisen fra Ukraina. Christian Tybring-Gjedde (FrP) krever at eventuelle omdisponeringer gjøres innenfor eksisterende budsjett.

Bydel Grünerløkka har opprettet et nytt ombud som skattebetalerne skal betale for; et eget rasisme- og diskrimineringsombud. I bydelen der over 60 prosent av velgerne stemmer rødgrønt er det et påstått behov for "rådgivende og forebyggende" møter med "alle i bydelen som føler seg utsatt for rasisme- eller diskriminering", og da spesielt barn, som skal læres opp til å "forstå hva de utsettes for".  

At Ap/Sp-regjeringen gjør en elendig måling midt i en krigstid er oppsiktsvekkende. I denne målingen er Høyre vinneren og landets desidert største parti, mens SV er den største taperen. For Sp fortsetter turen til bunns.

En kan bare spørre seg: måtte det europeiske flyktninger til før NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik, særlig sistnevnte, ble realitetsorientert? Eller er det "legitimt" å snakke om rask retur til hjemlandet fordi det nå ikke handler om ikke-vestlige migranter?

Det er svært ikke at beundre de blågule. De lærer os noget, vi har fortrængt i årtier. Ikke bare de røde, men langt ind i de blå rækker. Én afgørende ting: at der er forskel på folk.

Ledende danske politikere har fått nok av at rabiate moskeer mottar millioner på millioner av kroner fra diktatur som Saudi-Arabia. Nå presenteres en forbudsliste, som skal stanse donasjonene. Hvilke land og eventuelle organisasjoner som kommer på listen skal bli offentlig i dag. Foreløpig er en rabiat predikant satt opp på listen. Et sentralt spørsmål er om man våger å peke nese til Tyrkias president, Erdogan, som har etablert rundt 30 moskeer i Danmark, betalt av Erdogans regime, med imamer utsendt av samme president.

VG avslører onsdag hvordan Statsministerens kontor (SMK) har trukket i trådene for å beskytte politikere som har misbrukt pendlerboligordningen for egen vinning. Avsløringen setter statsminister Jonas Gahr Støres taushet i Hadia Tajik-saken i et nytt og lite flatterende lys, og det er på høy tid at landets øverste maktutøvende leder tar bladet fra munnen.

Afghanske tenåringsjenter ble sendt hjem igjen bare noen timer etter at de onsdag fikk komme tilbake på skolen. Kanskje regjeringen skal ta med seg Hærens genderrådgivere til Afghanistan for å fortelle Taliban hvor skapet skal stå?

Koronarestriksjonene er stort sett opphevet, og dermed øker innvandringen igjen. Nå er innvandrerbefolkningen over 1 million, men vi blir stadig færre etnisk norske.

Det omtales som et "skremmende ekko av andre verdenskrig" når Putin tvangsdeporterer tusenvis av mennesker fra Mariupol til byer langt inne i Russland. Ifølge ukrainske tjenestemenn tvinges ukrainerne inn i slaveliknende arbeidsforhold i avsidesliggende deler av Russland. Den britiske utenriksministeren fordømmer massedeporteringen. 

Det er en bred folkelig enighet om at vi i Norge og Vest-Europa skal hjelpe de ukrainske kvinnene og barna som nå flykter fra Putins bomber. Ikke minst er sympatien vår svært høy fordi mange av mennene er igjen for å kjempe for landet sitt og friheten. Men samtidig er det en gruppe i samfunnsdebatten som har reagert på en annen og mer merkelig måte. Det snakkes om rasisme mot andre flyktningegrupper, og misunnelse ytres fra ikke-vestlige asylsøkere og migranter som allerede har permanent opphold i et land som Sverige. Ville en ekte flyktning virkelig være sjalu på krigsherjede barn?

Katastrofen har skjedd, og verden er ødelagt for lange tider. Selv om Putin hadde vist sitt sinnelag ved anneksjonen av Krim og anerkjennelsen av Donetsk og Luhansk som uavhengige, var det nesten umulig å tenke seg at forholdet mellom Russland og Ukraina skulle utvikle seg til storkrig.

En påfallende dobbeltmoral kommer til syne i vestlige medier. Under migrasjonskrisen i 2015 stilte ingen journalister de mannlige migrantene spørsmål om hvorfor de ikke var i hjemlandene og kjempet. I møte med ukrainere er spørsmålet allerede stilt. 

I et Sverige som har tatt imot et enormt antall innvandrere fra klankultur, er det et stort antall unge jenter som lider under æreskulturens åk. Men de jentene som ber staten om beskyttelse, ender ofte opp innelåst i statlige ungdomshjem. – Hvis det er en risiko for at ungdommen dør eller blir giftet bort mot sin vilje, så kan det være valget vi tar. Ellers får vi media på oss fordi vi løslot dem og de blir tvangsgiftet eller drept, svarer sosialtjenesten. 

Det var rundt 23.000 afrikanske studenter i Ukraina da Putin invaderte landet. Mange av disse har nå flyktet fra Ukraina til Europa - og sier selv at de akter å bli her. 

Moskeen i Växjö vil koste 60 - 80 millioner kroner, og imamen regner med at diktatur i Midtøsten betaler. Det er jo "religionsfrihet" både i Norge og Sverige, må vite. Nå trenger moskeens ledelse kun 10 millioner kroner til og den nye moskeen vil reise seg. Hvor kom alle de andre titalls millionene fra? Se det er ikke et spørsmål for pressen.

Men norske politikere over tid fullstendig har ødelagt frivilligheten i dette landet, viser polakkene vei. I Polen opprettes provisoriske relativt velfungerende mottak, sivile strømmer til for å hjelpe og nødvendig utstyr renner inn til de ukrainske flyktningene, som stort sett er kvinner og barn. I Norge sier UDI-direktøren at vi har "kapasitetsproblemer" og innrømmer kaotiske tilstander.