På Norstats mars-gallup for Vårt Land gjør Ap/Sp-regjeringen det overraskende dårlig. I enhver krisetid bør en kunne forvente at velgerne støtter opp under det «kjente», og dermed at regjeringspartiene ville ha styrket seg, slik som vi for eksempel så i starten på koronakrisen. Men denne målingen er intet mindre enn en katastrofemåling både for Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I tillegg går både SV og Rødt på en smell. Høyre på sin side gjør en svært god måling.
Dette til sammen er «en bedrift» av de sjeldne, slik som valgforsker Bernt Aardal uttaler til Vårt Land.
Faksimile fra avisen:
Høyre får en framgang på hele 3,2 prosentpoeng siden november 2021, og er dermed landets desidert største parti med 28,6 prosent. Ifølge Vårt Land vinner Høyre i sum 94.000 velgere fra FrP, Venstre og KrF, og henter nær 50.000 fra Ap og SV.
Kriser i kø
Hva denne fremgangen for Høyre skyldes er ikke godt å si, da Høyre gjør som de bruker: holder seg rimelig i ro i båten og snakker med kjedelig innestemme. Men akkurat «kjedelig innstemme» passer godt med tiden vi er inne i. Da gjenstår egentlig bare forklaringen at det er et uttrykk for misnøye med den sittende regjeringen. Det er forståelig, da krisene står i kø for Støre & co: pendlerboligkrisen, strømkrisen, drivstoffkrisen og nå en krig i Europa med påfølgende flyktningkrise. Men ikke bare er det kriser på rekke og rad, de interne krisene er i tillegg håndtert på amatørmessig vis. Det har blant annet VG avslørt med dekkoperasjonen som angivelig administrativ ledelse ved Statsministerens kontor (SMK) i hemmelighet har prøvd å få iverksatt politisk. Slikt innbyr ikke til tillit. Dertil kommer at det er knyttet stor usikkerhet til fremtiden.
At Ap står på stedet hvil i denne målingen, med kun en liten nedgang 0,2 prosentpoeng til 22,6 prosent, endrer ikke dette faktum. Velgerne burde «klamret» seg til regjeringen i ren krigsfrykt. Heller ikke Sps nedgang er oppsiktsvekkende, med 0,6 prosentpoeng, men partiet er knapt nok en skygge av seg selv. Det virker uendelig lenge siden Sp lo seg til 20-tallet. Nå er 6-tallet en realitet, og det er lite som tyder på at pilen vil peke oppover med det første. Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum virker mildt sagt rådvill de få gangene vi hører fra han, som i gårsdagens spørretime på Stortinget. Der ble han grillet av FrP om blant annet skyhøye strøm- og drivstoffutgifter, men svarene var like himmelflyvende som utgiftene. Det gjorde blant annet Christian Tybring-Gjedde (Frp) rasende.
Valgforsker Aardal mener imidlertid at Sp har muligheter for å hente seg inn igjen, men noen enkelt sak blir det neppe.
– Sps valgresultat står seg i fire år. Det gir ressurser til å bygge seg opp igjen. Men når basisen for valgresultatet smuldrer så mye opp, har partiet et kjempeproblem, påpeker Aardal til Vårt Land.
Blokkene nærmer seg hverandre
Ap/Sp-regjeringen ville samlet bare hatt 58 stortingsmandater. For flertall i Stortinget hadde det ikke engang holdt med SV og Rødt, da det til sammen ville gitt 84 mandater. SV og Rødt faller markant på denne målingen. SV har en nedgang på 2,4 prosentpoeng og ender på 5,9 prosent. Rødt faller med 2,0 prosentpoeng og får 8,5 prosent oppslutning – som likevel er en historisk god måling for partiet. Det er vel mer oppsiktsvekkende at Rødt er 2,6 prosentpoeng høyere enn SV. Ifølge Vårt Land har lekkasjene fra SV til Rødt økt og for første gang på lang tid henter SV knapt velgere fra Ap. Forklaringen på disse partienes nedgang ligger etter all sannsynlighet i deres Nato-motstand. Med Putins aggresjon overfor Vesten opplever nok velgerne trygghet i forsvarsalliansen.
MDG har en fremgang på 1,2 prosentpoeng og karrer seg over sperregrensen med 4,2 prosent. De ville således kunne utgjort et vippeparti for en rød/grønn regjering.
Under sperregrensen finner vi fortsatt KrF og Venstre, der KrF går litt opp (0,9) til 3,3 prosent, mens Venstre går litt ned (-0,7) til 3,9 prosent. For FrP er det fullstendig stedet hvil, med 11 prosent. Dermed ville heller ikke en ny borgerlig regjering med Høyre, FrP, KrF og Venstre klart å samle flere enn 78 mandater.
Men det er lenge til neste valg, og med alt som skjer i Europa nå er det ikke lett å forutsi hva som kan skje. Det vi har fått vite i dag, er at det er sannsynlig at Jens Stoltenberg får forlenget sitt engasjement som generalsekretær i Nato. Det løser en annen floke for regjeringen, nemlig bråket rundt sentralbanksjef-stillingen.
(Forsidefoto: HRS)