I fjor var det 54.000 som innvandret til Norge, som er på nivå med 2018, forteller tall fra SSB. Det var 34.300 utvandringer, som også på nivå med 2018. Dermed er nettoinnvandringen (inn- og utvandring) tilbake til situasjonen før koronakrisen.
Befolkningsendring
Det kom imidlertid flere fra Polen enn på mange år, med rundt 8.000 innvandrede i 2021. Det er på nivå med 2015. Nettoinnvandringen steg imidlertid ikke bare for polakkenes vedkommende i fjor, den steg også betraktelig fra Litauen, Spania, Tyskland, Romania, Libanon og Etiopia. Fra de fire førstnevnte kom det først og fremst arbeidsinnvandrere, og fra de to siste kom mange asylsøkere, eller flyktninger, som SSB kaller dem.
Det betyr at ved inngangen til 2022 var innvandrerbefolkningen på over 1 million personer i Norge, som utgjør nesten 19 prosent av Norges totale befolkning. Herav har i underkant av 820.000 innvandret selv, i tillegg til nærmere 206.000 i andregenerasjon (norskfødte med innvandrerforeldre).
For innvandrede var den en overvekt av menn, med noe over 30.000 flere menn enn kvinner. Det er absolutt flest innvandrere fra Polen (105.477), etterfulgt av Litauen (42.047), Sverige (35.894), Syria (34.429), Somalia (28.088), Tyskland (25.897), Eritrea (24.341), Irak (23.301), Filippinene (22.841) og Pakistan (21.912).
At innvandringen fra «nye» EU-land i øst, som Polen og Litauen, er i strid med hva SSB har «antatt» tidligere. De har forventet at disse ville dra hjem igjen når forholdene i hjemlandet tok seg opp. Men vi kan vel slå fast at det er lenge til, om noen gang, at disse landene kan stille opp med de velferdsgoder som Norge har.
Denne utviklingen avspeiler seg i antallet norskfødte med innvandrerforeldre, da den gir en god indikasjon på hvem som forblir i Norge. I 2.gen. er den største gruppen med pakistanske foreldre, med noe over 18.000 personer. Deretter følger de med foreldre fra Polen (15.929), Somalia (15.528), Irak (11.746), Litauen (7.676), Eritrea (7.399) og Syria (5.468).
Færre etniske norske
Befolkningen var på om lag 5,4 millioner (5 425 270) ved inngangen til 2022. Ser vi på gruppen etniske nordmenn, altså i statistisk forstand dem som er født i Norge med både norskfødte foreldre og besteforeldre, utgjorde den i overkant av 3,8 millioner personer (3 821 953).
Fra 2016 til 2022 er vi blitt nesten 46.000 færre etniske norske. I samme periode, 2016-2022, er det blitt nærmere 121.000 flere innvandrere og i overkant av 56.000 flere i andregenerasjon.
Av større grupper, utover innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, finner vi de som er norskfødt med en utenlandsfødt forelder. Her vil også 2.generasjons henteekteskap befinne seg, og gruppen utgjør nå nærmere 292.000 personer. Gruppen som er utenlandsfødt med en norskfødt forelder er på nærmere 40.000 personer. Dette er på størrelse med gruppen som er utenlandsfødt av norskfødte foreldre (39.236). Totalt for samtlige av disse gruppene er vi tett oppunder 1,4 millioner personer.
Flytteaktivitet
Sju av landets 11 fylker hadde i fjor negativ flyttebalanse, altså flere flytter ut enn inn, i forhold til resten av landet. De fire med overskudd var Viken, Vestfold og Telemark, Agder og Innlandet. De fleste som flytter, flytter imidlertid innenfor landets grenser, og mange av dem flytter kort.
Ifølge SSB skilte Oslo og Viken seg mest ut. Oslo fordi flest flyttet ut, og motsatt med Viken der flest flyttet inn. For Oslos del var flytteunderskuddet høyere enn for Troms og Finnmark som andel av folketallet. Samtidig var, i forhold til folketallet, det størst nettoinnvandring i Oslo, Nordland og Troms og Finnmark, mens den har hatt minst betydning for befolkningsutviklingen i Møre og Romsdal og Vestland.
I 2020 var det 121 kommuner som hadde flytteoverskudd uavhengig av innvandring. I fjor steg antallet til 141 kommuner. Samtidig steg antallet kommuner som hadde positiv nettoinnflytting grunnet innvandring fra 41 til 58.