Vi har tidligere rapportert om hvordan afrikanske studenter i Ukraina har flyktet fra landet, og hevdet at de blir forhindret fra å dra og at de møtes med rasisme på grensen til Polen.
Nå forteller Unesco at det var rundt 23.000 afrikanske studenter i Ukraina, og de fleste av disse er fra Marokko, Nigeria, Egypt, Ghana og Tunisia, melder Le Figaro.
Afrikanske studenter representerte dermed om lag 30 prosent av de ca. 76.000 utenlandske studentene i Ukraina, hovedsakelig fordelt på universiteter og skoler i Kharkiv, Lviv og Kiev. Etter Frankrike og USA var dermed Ukraina ett av de mest populære reisemålene for disse studentene, der antallet har vært økende siden 2016.
Forklaringen på at Ukraina er et attraktivt studiested for afrikanske studenter, er at under den kalde krigen tilbød USSR flere studiestipender og de forlangte heller ikke at studentene skulle returnere til hjemlandet når de var ferdige med studiet, forteller forsker Michèle Leclerc-Olive til Le Figaro. Sovjetunionens mål var å tiltrekke seg sympati hos de nye afrikanske elitene. Dermed ble det enkelt å få visum og de fikk billige studier. Etter Ukrainas selvstendighet har denne særskilte ordningen bestått.
Da krigen ble et faktum var det ikke alle opprinnelseslandene til afrikanske studenter som organiserte hjemsendelsen av sine statsborgere – og mange vil heller ikke hjem.
– Jeg vil ikke tilbake til Algerie, proklamerer Israa Aelle til Le Figaro. Hun kom til Lyon fra Ukraina med tog.
I likhet med henne ønsker de fleste afrikanske studentene å få bli i Europa, forteller avisen. De søker nå å om å bli overflyttet til et universitet i Vest-Europa, hvor de håper å komme inn som flyktninger.
A. Monde NJimbam, president for House of Cameroonians i Frankrike, sier de må legge til rette slik at disse studentene kan fortsette sine studier.
– Vi har blitt kontaktet av mer enn 500 mennesker og vi har allerede ønsket 180 velkommen i Paris, forteller NJimbam.
Med andre ord forstår vi at disse afrikanske studentene ikke stiller opp for å kjempe for Ukraina, til tross for at de har fått muligheten til billig utdannelse. Spørsmålet blir nå, hvis de integreres ved utdanningsinstutisjoner i Vest-Europa, om de får det under betingelse at de bruker sin utdannelse i hjemlandet?
(Illustrasjonsfoto/fotomontasje: HRS)