Ytringsfrihet

Nå ligger forholdene svært godt til rette for at Belgia leder an i kampen mot verdens verste kjønnsapartheid; burka og niqab skal sammen med annet som hindrer identifisering i det offentlige rommet forbys. En enstemmig innenrikskomité fattet vedtaket som skal voteres over i parlamentet 22.april.

En bestemor vises bort fra en barnehage. En bestefar kastes ut fra et hotell. En kunstner nektes å delta på en utstilling. Frykten legger seg som et kveldende teppe over Skandinavia. Lars Vilks mener ”folk blir mer og mer paranoide”.

Et lovutkast i Quebec vil nekte kvinner som dekker ansiktet å tilby eller motta offentlige tjenester. De skal heller ikke kunne motta legehjelp på offentlig sykehus eller delta i undervisning på universitet.

Ayaan Hirsi Ali er i Nederland for å promotere boken hun kommer med til våren, ”Nomade”. Hirsi Ali har ikke vært i Nederland siden hun så seg nødt til å forlate landet for å oppnå med frihet i sitt daglige liv. Hun returnerte til Nederland med det samme budskapet som da hun forlot landet: Muslimer må omfavne fullt og helt de europeiske verdiene og hive på båten verdiene fra opprinnelseskulturen. ”De to systemene kan ikke kombineres,” sier Hirsi Ali. Hun understreket også at en Jesus er langt å foretrekke fremfor en Muhammed.

Så har Nord-Norge fått sin egen Muhammedsak. Bodø/Glimt spilleren Mounir Hamoud boikotter nemlig Avisa Nordland etter at de publiserte en tegning av Muhammed. Ledelsen i Bodø/Glimt støtter Hamouds boikott, men Avisa Nordland, som dertil er en av fotballklubbens største sponsorer, synes dette er en usmakelig sammenblanding. Hamoud har utvilsomt noe å lære av Moa (Vålerenga).

Svensken Lars Vilks har aldri tegnet en karikatur av Muhammed. Tvert om var hans prosjekt med ”rondellhunden” å vise at hva som helst kan tolkes som en krenkelse, endog av noe vi alle vet ikke eksisterer: det finnes ingen hunderase som heter ”rundkjøringshunden”, ei heller finnes det rundkjøringer der man finner ansamlinger av hunder. Men ettersom tegneren og humoristen Vilks kalte en av sine rundkjøringshundetegninger for et av de mest brukte navnene i verden, Muhammed, skal han drepes. Vilks ville altså fortelle oss at hvis man innrømmer noen retten til å oppleve seg krenket for en innbilning, ja, hva er da ikke mulig? Nå har Vilks lagt ut rondellhunden for salg.

”Geert Wilders fortjener støtte. Man burde feire han som helt, ikke bare fordi han har tatt de riktige skrittene for å hjelpe muslimer med å skape en Opplysning, men også for sin modige kamp i forsvaret av de vestlige verdier. Med John Stuart Mills ord: "Et menneske som ikke har noe han er parat til å kjempe for, og for hvem intet er viktigere enn den personlige sikkerheten, er en stakkars som ikke har mulighet til å være fri.” Dette skriver Ibn Warraq om den pågående prosessen mot Geert Wilders. ”Wilders er mye større enn dem, som har slept han for domstolen, og som synes å ha besluttet å begå et kollektivt selvmord på sin egen sivilisasjon.”

Det meldes om at den etter hvert så kjente Mohyeldeen Mohammad er utvist fra universitetet i Medina i Saudi-Arabia. Et det nødvendigvis en god nyhet?

17.03.10:”Jeg husker fremdeles den dagen da jeg bestemte meg for å flykte fra mitt land. Det var i Iran. Islamistene gjorde livet til en konsentrasjonsleir der folk kollektivt lyttet til presteskapets regler. Protesterte man med å si sin mening, ble man likvidert eller arrestert, og situasjonen er slik fortsatt.”

"Det skjedde i de dager at 3 000 krenkede samlet seg på Universitetsplassen – den samme plassen som Nasjonal Samling i sine glansdager mønstret ideologisk forkvaklede sjeler. Disse 3 000 guttene og mennene var forarget over ytringsfriheten vår – ytringsfriheten som ligger til grunn for det gode samfunnet vi bor i. Ytringsfriheten som derfor er årsaken til at de kommer til oss, og at vi ikke flytter til dem. Så enkelt, så fundamentalt. Men denne ummaen på Universitetsplassen vil altså gjøre kritikk av islam – dog ikke av andre ismer eller ideologier – til en forbrytelse."

Ytringsfriheten er ukrenkelig. Det er ikke tro eller overtro. I dag skal Norge og kontinentets viktigste prinsipp ivaretas foran Stortinget på Eidsvolls plass. Møt frem og lytt til Lily Bandehy, Hanne Nabintu Herland, Christian Tybring-Gjedde, Mazyar Keshvari, med flere.

På Buskerud Aps årsmøte ble det diskutert hvorvidt man kan benytte forbud til å kvitte seg med uønskede elementer i en kultur som ikke er norsk. Stridens kjerne sto om å endre lovverket for å forby burka og innføre obligatorisk underlivsundersøkelse av utsatte jenter.

Brynjulf Mugaas heter han, og han er ikke nådig: han tar for seg hijaben på jenter i Norge – særlig de somaliske jentene – og pisker Islamsk Råd og somaliske klanledere i Norge for seksuelt misbruk av barn. Mugaas har en sjelden tyngde bak sine uttalelser. Han er tidligere medlem av FNs Sikkerhetsråds Panel of Experts on Somalia., og han sier det HRS har pekt på flere ganger; for noen år tilbake gikk jenter i Somalia ut i gatene med håret i fri dressur, og kvinnene gikk kledd i fargerike gevanter med turbanliknende hodepynt. Slik er det ikke etter at ekstremismen har vokst frem, og slik er det heller ikke lengre i Norge. Mugaas spør: hvorfor tar ikke Islamsk råd opp denne tilstanden og ”gjør noe med årsaken til utviklingen”?

Vi undrer oss: hvordan reagerer hijabkledde kvinner i Norge når ser at ”Jihad Jane”, amerikansk konvertitt som nå er arrestert for planlagt terror, markerer islam på seg selv slik de gjør? Altså med den politiske hijaben. Kjenner de ubehag over å signalisere samme verdier som en terrorist? Og hva tenker SV-ere når de ser "Jihad Jane” i hijab lik småbarn i norsk skole? Ubehagelig, eller klarer man å snakke det bort? Kom derimot ikke å fortelle oss at et nazisymbol på en jødehater, eller en gul stjerne på en jøde, ville blitt akseptert i norsk skole (ei heller i det offentlige rommet).

Burka, niqab og hijab. Svinekjøtt, Muhammed-karikaturer og minareter. Avisen Politiken legger seg flat i frykt, mens i Nederland er Muhammed det mest populære guttenavnet i byene Amsterdam, Rotterdam, Haag og Utrecht. Den europeiske befolkningen har aldri ønsket den utviklingen vi nå ser i form av islams stigende innflytelse i samfunnet. Derfor seiler Geert Wilders opp som en kommende statsminister, ikke nødvendigvis fordi folk er hengivne fan av denne politikeren, men fordi appeasement-politikken overfor islam, mobiliserer til verdikamp. Ifølge Jyllands-Postens Ralf Pittelkow er verdikampen i Europa så vidt i gang.

En gang i tiden var Aftenposten en borgerlig, kulturkonservativ avis. I dag har Norge ikke en eneste nasjonal borgerlig, kulturkonservativ dagsavis. Derfor kunne leserne sist lørdag tro at den aggressive, latterliggjørende og verditomme lederkommentaren 27.februar, var skrevet av partilederen i kommunistpartiet Rødt. Den vitner om et brutalt svik av muslimske jentebarn og den viktigste verdikampen i vårt århundre.

Du har kanskje fått med deg at hun derre religionsforskerheksa Hanne Nabintu Herland (hun som mange tror er en pin-up-girl i forkledning og så er hun bare en akademiker som nekter å la akademia reime henne fast), i går kom med ny bok? Den har den noe skumle tittelen ”Alarm” påhengt noe som ligner mistenkelig på et kors, og ja forresten, det glemte jeg: hun bruker stiletthæler. Stiletthælene har derimot Dagsavisens Halvor Finess Tretvoll fått med seg. Sånn stort sett som det eneste.

I 2003 sa en praktiserende norskfødt muslim og venn følgende til meg i forbindelse med at Erna Solberg, med oppbakking av muslimske talspersoner, vurderte å innføre shariaråd/domstol, der muslimske kvinner kunne trygle om skilsmisse: ”gir du dem lillefingeren, så tar de til slutt hele hånda og kapper en av ved håndleddet.” I Danmark er denne salamitaktikken under full oppseilig nå etter Politikens forræderi av ytringsfriheten: den saudiske advokaten som fikk Politiken – i dialogens navn – til å beklage trykkingen av Muhammed-karikatur i 2008, jakter nå videre på alle andre danske aviser som har publisert Muhammed-karikatur. Dette må med rette kunne benevnes som ”dialog med pistol på pannen”. Og det med en representant for et land som er i verdensklasse i brudd på menneskerettigheter. Verden synes å gå av skaftene.

Det er langt fra bare i Norge politikere og andre i maktposisjon løfter frem bakstreverske imamer og dets like, slik Aamir Sheikh gjorde da Dagbladet kom i hardt vær nylig: Sheikh ordnet et ”dialogmøte” mellom vennen til Yusuf al-Qaradawi, imam Mehboob ur-Rehman i den islamistiske grupperingen Islamic Cultural Centre (ICC), og redaktør Lars Helle. Slik gir Sheikh både imamen og ICC status som gir dem ytterligere makt blant sine egne. Det samme foregår i Danmark, mener Ralf Pittelkow, kommentator i Jyllands-Posten.

De fleste av oss hyller dialogen, men mange av oss har også innsett at dialog alene ikke er saliggjørende. Samtidig er dialogen avhengig av både hva som diskuteres og på hvilke premisser. Nettopp sistnevnte har det vært for lite dialog om.

Den islam som fremtredende muslimske talspersoner representerer, fremstår mer og mer som en frykt- og trusselreligion. Nå som Norge har tatt et kvantesprang i debatten om hijab ettersom regjeringen skal vurdere om den enkelte skolen kan forby hijab, blir talspersonene mer og mer aggressive, og indirekte trues det slik med vold. I tillegg tildeles nå sentrale politikere i Ap samme ekstremistetiketter som vi i HRS har fått fra samme hold. Det sprekker altså mer og mer opp i de islamistiske rekkene.

Dagbladet Politiken har inngått et forlik med åtte organisasjoner for den krenkelsen muslimer opplevde med gjenpubliseringen av Muhammed-tegningene i 2008. De unnskylder således krenkelsen, men ikke publiseringen. Politikens handling får ingen støtte, verken fra andre danske medier eller politikerne. Det tyder nok heller på at avisen er redd for en fremtidig rettssak, der motparten kan boltre seg i saudiarabiske penger.

Erna Solberg mener at hvis vi forbyr eksempelvis hijab i grunnskolen og ansiktstildekning i det offentlige rommet, kan dette føre til ”økt radikalisering av islam”. Raymond Johansen vil også ha økt trykk på ord og dialog, altså ikke forbud. Han vil altså bekjempe radikalisering slik kommunistene ble bekjempet på 1970-tallet. Flere spørsmål melder seg: Er det frykten som styrer Solbergs holdninger? Altså, ”får ikke vi muslimer det som vi vil, så blir det bråk, ja, da kan vi slå dere”? Og hva ville politikere som Johansen gjort på 1970-tallet, hvis kommunistene maskerte seg i det offentlige rommet, og uniformerte barna sine i skolen? Det får vi jo aldri vite – men kanskje et frø kan sås i de politiske hodene ved denne utfordringen?

Mange av våre lesere savner at rights åpner kommentarfelt. Vi har valgt ikke å gjøre det grunnet kapasitet. Det er likevel mulig å kommentere innlegg hos oss gjennom avisen Vårt Land sin debattside.