Ytringsfrihet

Knut Olav Åmås i siget?

Det er interessant å kunne konstatere at de etablerte medier og kommentatorer i Norge stort sett hele tiden ligger langt etter nettmedier når det kommer til forståelse av islam og innvandring. Ingen avis i Norge har eksempelvis lagt forholdene mer til rette for islamistiske stemmer enn Aftenposten – stemmer som presenterer seg selv som ulv i fåreklær med drahjelp fra tanta i Akersgata. Derfor vekker det oppsikt når Aftenpostens Knut Olav Åmås i dag vender Europas fremste islamist, Tariq Ramadan, ryggen, og løfter opp fritenkeren Ayaan Hirsi Ali. Takk og velkommen etter.

Hege Storhaug, HRS

Som om det var det mest naturlige i denne debattverdenen; uten et eneste selvransakende blikk på verken seg selv eller egen avis, slår Knut Olav Åmås i Aftenposten i dag knock out på Tariq Ramandan. Merk deg imidlertid dette: Den siste nordmannen som tungt bevæpnet har gått i ringen i kamp mot Ramadans forføreriske retorikk er Walid al-Kubaisi. Norge har ingen med muslimsk bakgrunn som veier tyngre intellektuelt enn al-Kubaisi. Åmås evner dog ikke å avlegge al-Kubaisi en visitt i kommentaren i dag. Hvorfor ikke? Al-Kubaisi er fritenker som allerede på slutten av 1980-tallet tok opp de ømme temaene knyttet til islam og innvandring fra den muslimske verdenen. Al-Kubaisi har aldri blitt tatt inn i de sobre salongene (takk Gud for det, forresten), aldri har han hatt fast spalte i en av de store avisene, verken Aftenposte, VG eller Dagbladet, aldri har han vunnet en pris for at han med livet som innsats i over 20 år har benyttet seg av det mest dyrebare vi har; ytringsfriheten. Fritt Ord fant det dertil i år verdt å prissette en islamist som Bushra Ishaq. Med Åmås sin støtte, for øvrig. Ingen hadde vært mer naturlig å fremheve av Åmås i dagens spalte enn al-Kubaisi. Men han ignoreres. Igjen. What a shame.

Åmås har tydeligvis lest Ayaan Hirsi Alis rykende ferske bok, Nomad. From islam to America – a personal journey through the clash of civilizations, og Paul Bermans like rykende ferske bok, The flight of the intellectuals. Norske og vestlige intellektuelles svermeri for Ramadan forundrer nå Åmås. Hvorfor er Ramadan helten, og hvorfor er Hirsi Ali skurken i tesalongene? spør han. Gå i arkivene i din egen avis, er mitt svar. Eksempelvis vil Åmås da finne denne kronikken, som viser Aftenpostens flørting med mesteren blant manipulatorer i de islamistiske kreftene.

Åmås tror at frykten for å intimidere islam og de mulige konsekvensene dette kan få, ligger til grunn for at Ramadan er strøket med hårene, mens intellektuelle og medier har vendt tommelen ned for Hirsi Ali. Ja, det tror også jeg. Jeg er dertil overbevist om at svært mange i de intellektuelle rekkene mener islam er en livsfarlig ideologi. Man trenger ikke å være særlig genial for å skjønne det. Det holder med et fugleperspektiv på historien og dagens muslimske verden, og det samme på muslimske miljø i Europa der islamistene leder an helt inn på universitetene og i regjeringskontorene, jamfør norske Muslimsk studentsamfunn på Universitetet i Oslo, Islamnett på Høyskolen i Oslo, og jamfør Islamsk Råd. Men dette, Åmås, våger du ikke si høyt – I presume?

Nå som Åmås er i siget; hvorfor ikke også ta et kritisk blikk på et svært konkret og aktuelt forhold i Norge? Fredsskolen satser på å starte opp til høsten med pulter for i første omgang 100 barn, deretter skal det utvides til plass for 200 barn. De skal undervises i ”menneskerettigheter i islam” (!!), for ikke å bli jihadister, skal vi tro initiativtakerne. Verken media eller Kunnskapsdepartementet ved Kristin Halvorsen har, så langt jeg har registrert, etterspurt hvilken islam som skal følges. Det sies dog i søknaden at det skal undervises i autentisk islam: ”Utdannelsen er basert på kilden i Islam som er Koranen og autentisk lære av Mohammed som støtter og utdyper den.” Det sies ingenting om hva Muhammeds autentiske lære er. Media og intellektuelles lunkne forhold til dette prosjektet gjenspeiler den samme lunkne holdningen de har hatt til Ayaan Hirsi Ali. Og fraværet av interesse for hva norske barn skal hjernevaskes med, reflekterer den ydmyke og respektfulle behandlingen av Tariq Ramadan.

Våger Åmås å ta denne ballen?

Det er for øvrig uhyre interessant at en kollega av Åmås utgir kommende høst en biografi om Muhammed. Utenriksjournalist Halvor Tjønn har gått opp de mest anerkjente historiske Muhammed-biografiene. Det ligger dermed i kortene at Muhammeds ansikt som presenteres vil skape debatt, og Tjønn blir antakelig definert som ekstremist av avisens skribenter, som han som prøver å fremstå som Norges Tariq Ramadan, prisvinneren til Aftenposten, Muhammad Usman Rana.

Man kan bli schizofren av mindre…