Ytringsfrihet

Belgia setter kvinnene fri

Nå ligger forholdene svært godt til rette for at Belgia leder an i kampen mot verdens verste kjønnsapartheid; burka og niqab skal sammen med annet som hindrer identifisering i det offentlige rommet forbys. En enstemmig innenrikskomité fattet vedtaket som skal voteres over i parlamentet 22.april.

Hege Storhaug, HRS

Dette ser ut til å være en gledens dag for fornuften: det skal antakelig mye til for at ikke det belgiske parlamentet nå vedtar et forbud mot ansiktstildekning, ettersom en samlet innenrikskomité står bak forslaget. Selv har jeg trodd at enten Frankrike, Italia eller Danmark ville bli det første landet til å innføre et slikt forbud. Om Belgia ”stikker av med seieren” er således kun hyggelig, for et forbud i Belgia vil dytte resten av Europa nærmere samme holdning og derav nødvendig handling.

Egentlig; er det ikke rart at ansiktstildekning i det hele tatt har vært tillatt i Europa? For; jeg er overbevist om at hvis en gruppe menn av ideologiske eller overtroiske årsaker ikledde seg striesekker over hodet, så hadde våre politikere ikke nølt med å trykke på ”ut-knappen” (du vet den som lyder så fælt på fredagskveldene i TV 2 sitt studio ”Norske talenter”). Forbud hadde kommet på autopilot – tror jeg.

Komiteen vedtok enstemmig et forslag fra liberale medlemmer om å forby alle typer klær som gjør identifisering umulig, inkludert burka og nikab som dekker ansiktet, melder NTB.

Forslaget, som blir lagt fram for nasjonalforsamlingen i plenum 22. april, innebærer et forbud mot å bære de heldekkende klesplaggene på offentlige steder og i gatene.

Dersom forslaget om forbud mot burka blir vedtatt, blir det det første forbudet i sitt slag i Europa.

– Dette er et sterkt signal til islamistene. Jeg er stolt over at Belgia blir det første landet i Europa som tar loven i bruk i en slik sak, sa den fransktalende liberale parlamentarikeren Denis Ducarme.

– Vi må sette fri kvinnene fra denne byrden, sa hans kollega Corinne De Parmentier.

Nettopp, det er det det handler om; å låse opp døren til disse kvinnenes mobile fengsler og la dem kjenne vær og vind i ansiktet og håret – og, ikke minst; å la dem møte andres blikk og bli en del av oss. Og for de av det vakre slaget, så har jeg stor sans for disse ordene som falt i den arabiske ørkenen for lenge, lenge siden: ”Jeg er alt for vakker til å gjemmes bort.” Som vår medarbeider i Lahore skrev ganske nylig under tittelen; ”too beautiful to hide”