Ytringsfrihet

Faiza Ashraf (26) har vært forsvunnet i snart tre uker, og det som opptar norskpakistanerne er å spre nedsettende sladder om henne. Denne vulgære nedrigheten overrasker dessverre ikke. Empati er ikke det som er i førersetet i æreskulturen norskpakistanerne har etablert i Norge.

Aps nestleder Helga Pedersen åpner for forbud mot hijab i grunnskolen. Det samme gjorde SVs Heikki Holmås denne helga. Når de ulike politikerne fremmer sine synspunkt, viser det seg at debatten ikke har beveget seg hva gjelder logisk stringente argument. Det synes heller ikke som om de har fått med seg at lovforbudet i Frankrike fra 2004, har fungert bra. Samtidig kommer det blodrøde uttalelser fra antirasistisk hold. Alt er altså sånn noenlunde som før, men ikke helt, heldigvis.

I gamle dager, i riktig gamle dager, hadde Sus scrofa domesticus, sine storhetsdager i Norden. Denne fantastiske lille, feite skapningen var med sin eksistens en sentral del av livsgrunnlaget. Og om ikke Sus scrofa domesticus selv fikk danse i Valhall, så var hun i aller høyeste grad midtpunktet. Hun var rett og slett hellig.

I Aftenposten lørdag 20.februar kritiserer Hege Storhaug norskpakistanske politikere for å ha hauset opp en voldsstemning knyttet til den pågående karikaturstriden. Hun opplever dette som mer alvorlig enn at en 24-åring, som prøver å fremstå som en tro kopi av en beduin på 600-tallet, tar ord i munnen som tilhører ekstremistiske bevegelser.

"Det har blitt en normaltilstand i samfunnet vårt at deler av den muslimske befolkningen, som utgjør om lag tre prosent av befolkningen, fyller mediebildet. En form for permanent unntakstilstand der krav og aggresjon er i front, ispedd betydelige offerdoser. Ingen andre grupper krever i nærheten så stor plass og demonstrerer så tydelig at de er misfornøyde med våre frihetsverdier. Hvordan vil tilstanden i samfunnet vårt være den dagen de utgjør 10 prosent, eller 20 prosent? spør folk seg med bekymring. Hvor mange vil de kunne mønstre på Universitetsplassen i 2020 hvis noe går dem imot? Vil politiet ha kontroll? Hva er de fremtidige konsekvensene av det vi vitner i dag?" Dette skriver Hege Storhaug i en kronikk i Bergens Tidende, lørdag 20.februar.

Journalister fra Dagbladet ønsket å intervjue den nå etter hvert kjente rabiate Mohyeldeen Mohammad - og hva er da mer naturlig enn å dra direkte til hans folkeregisterte adresse? For å kontakte han for intervju, se det er vel ingen vanlig kutyme? Så møter de Mohammad da, og han er ikke særlig imøtekommende. Han forteller journalistene at det er folk på vei for å skyte dem. Men spør de hvem? Nei da. Tullinger.

Bør en mann som Mohyldeen Mohammad tildeles mer plass i offentligheten, eller burde man – i anstendighetens navn – tie denne mannen i hjel? På den ene siden er det bra at hans synspunkter kommer frem, men på den andre siden skulle vi ønske slike meninger og holdninger ikke eksisterte. Vel, nå vet vi. Så kommer hodepinen: Hva gjør vi med det?

Han stod der som en tro kopi av en beduin i den arabiske ørkenen for 1400 år siden. På den samme plassen der Vidkun Quisling manet massene til kamp for en ny æra. Mannen som fredag 12.februar truet Norge med et nytt 11.september, ble ikke på langt nær sablet ned av Jonas Gahr Støre, slik han gikk til frontalangrep på Siv Jensen, som nok en gang påpekte den pågående islamiseringen. Støre mener selvsagt derfor at wahabbisten Mohyeldeen Mohammads uttalelser ikke er gode, men han vil ikke leke ”meningspoliti” slik han gjorde under Muhammed-krisen, for så å rette skytset mot sin politiske motstander Siv Jensen: hun må tåle at trusler om massedrap av sivile er en del av ytringsfriheten.

Han stod der som en tro kopi av en beduin i den arabiske ørkenen for 1400 år siden. På den samme plassen der Vidkun Quisling manet massene til kamp for en ny æra. Mannen som fredag 12.februar truet Norge med et nytt 11.september, får støtte av Jonas Gahr Støre. Støre mener han er i sin rett til å ytre seg, og retter skytset mot sin politiske motstander Siv Jensen: hun må tåle at trusler om massedrap av sivile er en del av ytringsfriheten.

Helgens demonstrasjoner fra muslimer vitner om kollisjonskurs mellom religionsfrihet og ytringsfrihet. Muslimers helligheter kan ikke harseleres med, det må forbys, hevder noen muslimer og viftet med plakater om mobbing, respekt, ny blasfemilov og at justisministeren må våkne opp. Men i et land som Norge kan muslimers helligheter, og andres helligheter, harseleres med. Både i religionsfrihetens og ytringsfrihetens navn. Muslimer som ikke godtar det, er på kollisjonskurs med det norske samfunnet. Ikke motsatt.

Dagbladet serverte for noen dager siden en ”nyhet” med en illustrasjon som demonstrerer at Dagbladet overhodet ikke skjønner noe av det såkalte Muhammedbråket i kjølevannet av danske Jyllands-Posten sine karikaturer i 2005. Dagbladet både opptrer og argumenterer uklokt, men dessverre opptrer noen muslimer like uklokt.

På 1990-tallet, da den amerikanske forfatteren og nå medarbeideren i HRS Bruce Bawer, skrev en bok sammen med et medlem av kongressen I Washington D.C., kunne han fritt bevege se gut og inn av kongressbygningen. Ingen sikkerhetsregimer, ingen kontrollpunkt. Situasjonen var den samme da Bawer besøkte en senators kontorer i Washington D.C.; ingen stoppet han eller ba han identifisere seg. Å intervjue Geert Wilders i parlamentet i Haag denne helgen, er en helt annen historie, nesten som en science fiction. Resultatet er uansett at Bawer fikk et eksklusivt videointervju med den mest forfulgte toppolitikeren i dagens Europa.

Så langt vi kjenner til, er det kun en avis i Norge som har etikkredaktør som tittel på en ansatt. Kanskje ikke så underlig, da avisen beviselig sliter med de etiske grensene stadig vekk. Blant annet derfor sliter samme avis også med å få regnskapet til å gå i hop. Opplagstallen synker og synker. I går falt Dagbladet ned på et nytt lavnivå: en Muhammed-gris pyntet forsiden. Kanskje Dagbladet med denne ”modige handlingen” så for seg rekordsalg. At flere kioskeiere fjernet avisen fra stativene, tyder på at det ikke gikk den veien. Uansett; hvilke konsekvenser vil det kunne få i tiden som ligger foran oss nå at Dagbladet – uten en gyldig eler fornuftig begrunnelse – plumpet ut med denne ondsinnede og vemmelige tegningen, som overhodet ikke kan ses som politisk satire? Som altså er fullstendig kontraproduktiv i samfunnsdebatten.

Lederen for Folketingets Integreringsutvalg, Karen Jespersen, har fremmet et forslag om at det foretas en kartlegging av hvilke religiøse hensyn som praktiseres i Danmark. Høyresiden støtter opp om forslaget, men venstresiden er imot. Jespersen utdyper sitt forslag til rights.no, hvor hun også påpeker at en slik kartlegging kan bidra til å bevisstgjøre hvilke verdier vi bygger våre samfunn på. For hun mener vi har mye å være stolte av, og det må ikke vi la forfalle.

På lederplass kaster Dagbladet skitt på islam. Du leste riktig, og ja, ramsalt religionskritikk stod jo fremst i redaksjonens lokaler for noen tiår siden. Altså er egentlig ikke utspillet på lederplass overraskende. Endelig en oppvåkning, liksom: nå tar vi historien vår tilbake, nå slutter vi å være så islamofile. I Frankrike har pipa derimot en helt annen lyd: der slår man beinhardt ned på dem som prøver å rettferdiggjøre kvinneundertrykking med religion.

I dag ble det klart at domstolen i Amsterdam avviser den nederlandske parlamentarikeren Geert Wilders sitt ønske om Muhammed B som vitne. Muhammed B er drapsmannen til Theo van Gogh, som mener han drepte van Gogh i tråd med islamstifteren Muhammeds ønske. Også 14 andre vitner Wilders ønsket i den kommende rettssaken avvises. Saken er nå berammet til et sted mellom 1.juni og 31.oktober.

”Siden den Allmektige har markerte meg med skjønnhet, er det mitt ønske at folk skal kunne se denne skjønnheten og slik minnes på Hans nåde. Derfor kommer det ikke på tale at jeg vil tilsløre meg.” Omtrent slik lød ordene til en kvinne for om lag 1 400 år siden. Hun mente rett og slett at Gud hadde skapt henne alt for vakker til at hun kunne gjemmes bort.

Ansiktstildekning blir forbudt I Italia, sier likestillingsministeren Mara Carfagna. “Dette er et hellig slag for å beskytte innvandrekvinners verdighet og rettigheter,” hevder hun. Samtidig meldes det om at wahhabister sponset av Saudi-Arabia og Kuwait betaler albanske kvinner i Makedonia 200 euro i måneden for å bruke burka.

Sent i fjor lanserte den franske regjeringen en bred debatt om den franske identiteten: hva er det å være fransk? Hva er ”våre” felles verdier? Det nasjonale tiltaket, som skulle munne ut i en nasjonal konferanse i februar i år, ser ikke ut til å ha lykkes med intensjonen. Det ble først og fremst en debatt om islam, som kan ha styrket ytterste høyre.

Som vi meldte for to uker siden, skulle Ayaan Hirsi Ali, Naser Khader og Tariq Ramadan møtes til debatt i CNN om islams rolle i Europa, der utgangspunktet var attentatet mot Kurt Westergaard og minaretforbudet i Sveits. Haiti-tragedien stoppet sendingen, men nå er CNN klar for å kjøre debatten. Da er det bare å benke seg foran fjernsynet i morgen kveld.

Da er burkadebatten i gang igjen i Norge også, etter at Danmark og Frankrike satte ansiktstildekning på topp på den politiske dagsordenen i fjor. Aps innvandringspolitiske talsperson Lise Christoffersen, sier nå at hun vil ”forby burkaen”, hvilket vel inkluderer all ansiktstildekning. Christoffersen vil ha totalforbud i det offentlige rommer, mens FrP er haltende: Per-Willy Amundsen sier at forbud i enkelte ”offentlige tjenester” diskuteres innad i partiet. Selv skrev jeg i går i Dagbladet et bestilt innlegg om ansiktstildekning bør forbys. I motsetning til FrP har jeg konkludert for flere år siden med at menneskelighet har forrang for likvidering av menneskers personlighet.

Den egyptiske regjeringen presses ytterligere av islamske krefter. Regjeringen beordret i fjor den øverste islamske autoriteten til å forby ansiktsslør ved universitet, eksamener og restauranter. Dette for å motvirke krefter som Det muslimske brorskapet. Landets Høyesterett har nå underkjent slørforbudet. Slik innkasserte den islamske opposisjonen en viktig seier.

Det er bare et tidsspørsmål før det blir forbudt å bruke ansiktsslør i Frankrike. Statsminister Francois Fillon ønsker et bredt og effektivt lovforbud. Dermed ligger det nå an til at landet som ledet an i Europa ved å innføre forbud mot ”iøynefallende religiøse symboler” i skolen i 2004, også blir det første europeiske landet som forbyr ansiktstildekning i det offentlige rommet. Hvorvidt forbud er veien å gå, skal også til debatt i Dagbladet i morgen.

Den danske regjeringen står samlet og er krystallklar: Ansiktstildekning skal ut av skolen, utdannelsesinstitusjoner, arbeidsplasser og offentlige institusjoner. Ansiktstildekning ”hører ikke hjemme i det danske samfunnet”, sier Løkke Rasmussen og co. Å begrense bruk av burka og liknende fordrer ikke ny lovgivning. Reglene er der i dag. Men én ny endring kommer; straff for dem som tvinger noen inn bak ansiktssløret: strafferammen fordobles til fire år.