Ytringsfrihet

Den svenske kunstneren Lars Vilks blir med vold forsøkt brakt til stillhet. Men mens Vilks kjemper for sin og andres rett til ytringsfrihet, er det politiske Sverige taust som i graven. Som første media i Sverige tillater Sydsvenskans leder å påpeke denne tystnaden blant ellers så taletrengte politikere. Og når Sydsvenskan først bringer temaet på banen, legges ingenting imellom: Det pågår en menneskejakt i Sverige på Lars Vilks. Klapp, klapp?

Vår medarbeider Bruce Bawer har nylig tilbrakt en del tid i Washington, D.C., og deler her noen refleksjoner rundt visse forskjeller mellom USAs og Norges hovedsteder, særlig hvordan meningsutveksling foregår.

Det er interessant å kunne konstatere at de etablerte medier og kommentatorer i Norge stort sett hele tiden ligger langt etter nettmedier når det kommer til forståelse av islam og innvandring. Ingen avis i Norge har eksempelvis lagt forholdene mer til rette for islamistiske stemmer enn Aftenposten – stemmer som presenterer seg selv som ulv i fåreklær med drahjelp fra tanta i Akersgata. Derfor vekker det oppsikt når Aftenpostens Knut Olav Åmås i dag vender Europas fremste islamist, Tariq Ramadan, ryggen, og løfter opp fritenkeren Ayaan Hirsi Ali. Takk og velkommen etter.

Har du sikret deg tegningen av Muhammed som rundkjøringshund? Hvis svaret er nei: etter overfallet på Lars Vilks i Uppsala er tiden overmoden for at vi skandinavere viser at vi står på Vilks sin side, og ikke har gått til sengs med den søvndrukne eliten. For 2 000 danske kroner kan et historisk eksemplar av kunstnerens tegning bli ditt.

Vold vinner frem – også på universitetene våre. Bildene fra forelesningssalen i Uppsala der Lars Vilks angripes er sjokkerende: unge kvinner i vestlige klær, altså presumptivt integrerte, lar aggresjonen få fritt utløp. De spytter, de truer, skriker og de knuffer. I etterkant er de stolte av sin opptreden. Tryggheten de utviser synes nær sagt å være grenseløs. Like grenseløs som ummaen. Nettopp ummaen er det som slår meg i kjølvannet av angrepet på tegneren Vilks.

Under Muhammed-krisen stod Dagbladets tegner Finn Graff frem og sa at han ikke våget å karikere Muhammed. Han sa rett ut at han fryktet for livet sitt. Artisten Hans Rotmo, som har benyttet seg glupsk av ytringsfriheten til å hakke løs på kristendommen, sier nå det samme: han tror han ikke blir ”langvarig på denne kloden” hvis han sier det han ”faktisk mener om islam”. Han går enda lengre enn dette. Han mener at islam blir den rådende ideologien i Norge innen 50 til 100 år. Likevel våger han altså ikke annet enn å holde kjeft om hva han synes om en slik utvikling. På den andre siden av kjølen, nekter nå sikkerhetstjenesten å beskytte kunstneren Lars Vilks når han deltar i offentlige arrangement, uten at arrangøren (eller Vilks) betaler for beskyttelsen. Slik tilrettelegger Norge og Europa for et kulturelt endelikt.

Danske Trykkefrihedsselskabet (TFS) hadde stor suksess med salget av Kurt Westergaards Muhammed-karikatur. 1000 eksemplar ble revet bort. Nå satser TFS på ny suksess med ”Muhammed-hunden” til den drapstruede svenske tegngeren Lars Vilks. For 2 000 danske kroner kan man sikre seg et eksemplar av den nå verdensberømte tegningen og samtidig støtte TFS sitt arbeid for ytringsfriheten.

For over to år siden ble det kjent at svenske Redd Barna sensurerte en forskningsrapport de selv hadde bestilt. Fortsatt krangler Redd Barna og forsker Pernilla Ouis om det som skjedde. Ouis mener at det er på tide å løfte blikket og ta generell lærdom av historien: "Att inte våga diskutera problemen är att nedlåtande betrakta "de Andra" som en grupp som inte kan hantera öppen kritik och som till varje pris måste skyddas från den. Detta är den paternalistiska syn som Rädda Barnen företrädde i historien kring min censurerade forskning. Vilka är det egentligen vi skyddar med denna politisk korrekta attityd? Jag menar att vi framförallt skyddar oss själva från anklagelser om rasism, islamofobi och främlingsfientlighet."

I disse dager blir Oslo beæret med besøk av flere av verdens fremste frihetshelter – men de store mediene her i hovedstaden er stort sett enten uinteresserte eller direkte fiendtlige. Som sier mye om de forskrudde ideologiene som hersker i visse dekadente deler av vårt samfunn og vår kultur.

Sosiale medier når nye høyder. Etter at skaperne av TV-serien «South Park» ble drapstruet på grunn av Muhammed-spøk, fulgte tegneren Molly Norris opp med sin spøk: Hun lanserte 20.mai som en "tegne- Muhammed-dag", der oppfordring ble signert «Citizens Against Citizens Against Humour (CACAH)». Men så steg virkelig CACAH opp fra jorden; spøken ble tatt alvorlig, og spredde seg raskt til Facebook. Der teller medlemsmassen nå over 5.000, og internasjonale medier bidrar også til å spre budskapet.

Claire Belinski, journalist og forfatter bosatt i Istanbul, har gjort seg noen erfaringer om Tyrkia som er vel verdt å få med seg. Ikke minst fordi disse erfaringene kunne vært gjort i en rekke land, og ett av fellestegnene for disse landene er at de skaper migrasjonsstrøm til Vesten. Og da følger verdier som disse med som nissen på lasset.

Forfatter Tore Stubberud tar i Aftenposten et blikk på den krenkelsesmentaliteten som er i ferd med å befeste, eller har befestet, seg i Norge. For som han sier ”Vi forsøker å fortrenge det, men krenkelsens globale territorium har innhentet Norge.” Men om Jonas Gahr Støre er en fryktens politiske administrator er vel noe tvilsomt, han er vel heller øverst i næringskjeden og har således ikke førstehåndserfaring med krenkelseskulturens tvilsomme elementer. Enda.

Da de tre geitekillingene i Danmark gikk over en bru, møtte de et tre med burka. Nei vent litt, det var visstnok ikke helt slik. Det var et regjeringsutvalg som kom til at tre kvinner i Danmark bruker burka. Ergo er det ingenting å bry seg om? Flere synes å la seg forføre av slik tall-tenkning, gjerne relatert til dem som ellers ikke tenker i tall i det hele tatt, mens andre går til kjernen i problematikken. Blir Belgia foregangslandet?

Det finnes knapt et vakrere ord i statens pengekiste: religionsfrihet. Med utgangspunkt i religionsfrihet argumenteres det for forskjellsbehandling av kjønn og seksuell legning, for egne utdanningsarenaer med egne formål og for markering av religionen i det offentlige rom. Enhver som måtte oppleve at religionsfriheten sluker for mye i et felles samfunn, skal vite følgende: Det skyldes vår totalitære folkesjel. I alle fall hvis vi skal tro Espen Ottoson, informasjonsleder i Misjonssambandet.

Jyllands-Postens kultur- og debattredaktør Flemming Rose ble verdenskjent på grunn av bråket karikaturstriden i Danmark utløste. Nå har Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås, tatt seg en prat med sin danske kollega. Flemming Rose mener at Muhammed-saken har legitimert trusler og vold som igjen har befestet seg i en krenkelsesfundamentalisme. Nå skriver han bok om det som har skjedd, og hvilken samfunnsutvikling det kan føre til – hvis vi ikke alle våkner opp.

Demonstrasjoner har det gjerne med å demonstrere mot noe. Ofte er de ledende politikerne skyteskiven, og har det noe med innvandring å gjøre så er budskapet stort sett over samme lest: Norge hjelper oss ikke. Men i helgen var det en demonstrasjon i Oslo av innvandrere med formål å takke Norge. Til taushet fra media. Kanskje fordi det ikke var muslimer? Bare sånne kristne som snakker om kristne verdier.

Antirasistisk senter (ARS) gikk i strupen på HRS like før påske med en demonisering av et konstruert fiendebilde man sjelden ser i trykksverten. Mon tro om ARS nok en gang har fått bistand fra PR-bransjen, som da de gikk ut i Aftenposten i fjor og definerte seg som rasister – på linje visstnok med alle andre mennesker? Uansett; HRS møtte signaturen av Dagbladets kronikk, kommunikasjonsansvarlig Rune Berglund Steen, til debatt i NRK Ukeslutt i påsken. Det ble en ganske intens lytteropplevelse, sies det fra mang et hold.

Nå ligger forholdene svært godt til rette for at Belgia leder an i kampen mot verdens verste kjønnsapartheid; burka og niqab skal sammen med annet som hindrer identifisering i det offentlige rommet forbys. En enstemmig innenrikskomité fattet vedtaket som skal voteres over i parlamentet 22.april.

En bestemor vises bort fra en barnehage. En bestefar kastes ut fra et hotell. En kunstner nektes å delta på en utstilling. Frykten legger seg som et kveldende teppe over Skandinavia. Lars Vilks mener ”folk blir mer og mer paranoide”.

Et lovutkast i Quebec vil nekte kvinner som dekker ansiktet å tilby eller motta offentlige tjenester. De skal heller ikke kunne motta legehjelp på offentlig sykehus eller delta i undervisning på universitet.

Ayaan Hirsi Ali er i Nederland for å promotere boken hun kommer med til våren, ”Nomade”. Hirsi Ali har ikke vært i Nederland siden hun så seg nødt til å forlate landet for å oppnå med frihet i sitt daglige liv. Hun returnerte til Nederland med det samme budskapet som da hun forlot landet: Muslimer må omfavne fullt og helt de europeiske verdiene og hive på båten verdiene fra opprinnelseskulturen. ”De to systemene kan ikke kombineres,” sier Hirsi Ali. Hun understreket også at en Jesus er langt å foretrekke fremfor en Muhammed.

Så har Nord-Norge fått sin egen Muhammedsak. Bodø/Glimt spilleren Mounir Hamoud boikotter nemlig Avisa Nordland etter at de publiserte en tegning av Muhammed. Ledelsen i Bodø/Glimt støtter Hamouds boikott, men Avisa Nordland, som dertil er en av fotballklubbens største sponsorer, synes dette er en usmakelig sammenblanding. Hamoud har utvilsomt noe å lære av Moa (Vålerenga).

Svensken Lars Vilks har aldri tegnet en karikatur av Muhammed. Tvert om var hans prosjekt med ”rondellhunden” å vise at hva som helst kan tolkes som en krenkelse, endog av noe vi alle vet ikke eksisterer: det finnes ingen hunderase som heter ”rundkjøringshunden”, ei heller finnes det rundkjøringer der man finner ansamlinger av hunder. Men ettersom tegneren og humoristen Vilks kalte en av sine rundkjøringshundetegninger for et av de mest brukte navnene i verden, Muhammed, skal han drepes. Vilks ville altså fortelle oss at hvis man innrømmer noen retten til å oppleve seg krenket for en innbilning, ja, hva er da ikke mulig? Nå har Vilks lagt ut rondellhunden for salg.

”Geert Wilders fortjener støtte. Man burde feire han som helt, ikke bare fordi han har tatt de riktige skrittene for å hjelpe muslimer med å skape en Opplysning, men også for sin modige kamp i forsvaret av de vestlige verdier. Med John Stuart Mills ord: "Et menneske som ikke har noe han er parat til å kjempe for, og for hvem intet er viktigere enn den personlige sikkerheten, er en stakkars som ikke har mulighet til å være fri.” Dette skriver Ibn Warraq om den pågående prosessen mot Geert Wilders. ”Wilders er mye større enn dem, som har slept han for domstolen, og som synes å ha besluttet å begå et kollektivt selvmord på sin egen sivilisasjon.”