Ytringsfrihet

Jeg tror statssekretær Laila Bokhari nevnte mitt navn i kontekst "ondskapens filosofi", Arfan Bhatti, terror og ABB, fordi hun med lettelse hadde sett at jeg la ned pennen. Jeg kan ta feil. Det jeg dog kan love, er at pennen legges ikke ned før kirkeklokkene ringer for meg.

Statssekretær Laila Bokhari (Høyre) var gjest i NRK Salongen på mandag. Her koblet hun meg til Arfan Bhatti og terror. Vi har skrevet ut opptaket med Bokhari, ord for ord. Da kan du selv bedømme hva du mener Bokhari egentlig mente.

Mens debatten om Jeanettes åpne brev til Hadia Tajik går videre, kom Statistisk sentralbyrå i dag med en ny rapport. Den forteller at 2,5 prosent av norskfødte kvinner med pakistanske foreldre har gjort som Tajik: giftet seg med en norsk mann.

Jeanette har tro på at Hadia Tajiks svar gir håper for mange. Etter at Jeanette publiserte et åpent brev på rights.no til Arbeiderpartiets nestleder og leder av Stortingets Justiskomité, Hadia Tajik, har debatten gått hett i noen fora. Ikke minst gjelder det i Nettavisen, som…

En ordfører sør i Frankrike, vil forby islam i den verdslige republikken. Robert Chardon vil derfor skrote loven fra 1905 som understreker Frankrikes sekularitet, og han vil fremheve den kristne troen. Chardon etterlyser også en ”Marshall-plan” for å repatriere muslimer. Nå skulle man tro mannen tilhører Nasjonal Front. Det gjør han ikke.

KrF åpner dørene til landsmøte denne helgen. Der skal det nok vedtas det samme som Venstre, SV og Aps landsmøter gjorde: Norge skal hente 10 000 syrere. Dette skjer i en tid der ytringsfriheten er i revers, ytringsfriheten som er alle andre friheters mor. Hvordan kan politikerne i en slik situasjon aktivt importere mennesker som man kan forvente ikke støtter det frie ordet? Forstår ikke politikerne alvoret, tross massakren i Paris og massakren i København?

Det er vel få i Norge som har løftet Danmark høyere opp og frem for å ha stått på barrikaden for den umistelige ytringsfriheten enn oss i Human Rights Service. Det kan se ut til å gå mot andre tider. I et oppsiktsvekkende brev til danske NRK, DR, legger forbundet for landets avistegnere ned forbud, «med øyeblikkelig virkning», for DR mot å bruke Muhammed-tegningene fra 2005. Forbundet lener seg på opphavsretten, men legger ikke fingrene imellom: Det handler om politikk.

Med den ene hånden arbeider Regjeringen mot radikalisering. Med den andre hånden tillates verdimessig kulturell imperialisme fra kanskje verdens verste despotier. Som HRS har avslørt, er det nemlig ingen grenser for hvor mye hvem som helst kan pøse inn av dollar til ekstreme bevegelser i Norge. Skal justisminister Anders Anundsen la dette få fortsette? Hvis svaret er ja, tilsier all realisme at vi er på full fart inn i radikal islams tidsalder – også i Norge.

Debatten om Trygdekontorets pornosketsj har gitt seg noen bemerkelsesverdige utslag. I Dagbladet sitter fire kvinner i gode stillinger og beklager seg anonymt over hvor fæl debatten er for særlig kvinner. Ja, så fæl er debatten at man ikke engang våger å påpeke hvor fæl den er uten å være…

Etter uker med maktkamp mellom Sverige og Saudi-Arabia, foreligger det nå en for offentligheten ukjent avtale som har stabilisert forholdet utad igjen. Det hele startet med utenriksministeren som kritiserte Saudi-Arabias straffelovverk og behandling av kvinner. Ordet ”middelalder” falt fra Wallströms munn, og deretter ga svenskene beskjed om at de ville stanse våpeneksporten til det saudiske regimet. Etter mye frem og tilbake er alt nå i skjønneste orden, eller?

Den britiske innenriksministeren Theresa May sier at hvis de konservative vinner valget i mai, vil den nye regjeringen bannlyse hatpredikanter, stenge ekstreme moskeer og undersøke om shariadomstolene i landet er kompatible med britiske verdier. Også ekstremisme i fengslene skal det slås ned på, og man vil man vil undersøke om politiets håndtering av æreskriminalitet, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er tilfredsstillende. Statsborgerskapsloven skal også endres: Søkeren må respektere britiske verdier for å oppnå britisk pass.

I morgen går startskuddet for årets ideologiske manipulasjonskonferanse, der vår ungdom fortelles at de skal snu ryggen til det åpne, frie og sekulære demokratiet som har gitt dem alt av muligheter og goder. Løsningen de presenteres for på Islam Nets ”Fredskonferanse” er sharialover skapt i de arabiske sanddynene for over 1 000 år siden. Vår regjering har tydeligvis ingen innvendinger mot at voksne menn – hatpredikanter – flys inn til Norge for å skape fiender av Norge. Egentlig litt merkelig, tatt i betraktning at samme regjering er så bekymret for såkalt radikalisering.

Danske Tina Magaard har utmerket seg gjennom årene som en sannhetssøkende islamforsker. Nå sier hun rett ut at kollegene hennes har fortiet hva som faktisk står i islams hellige skrifter, der terrorister og ideologiske formørkere henter sin motivasjon. Det samme har våre islamforskere i stor monn gjort, vil jeg påstå.

Mer islam. Det er løsningen på muslimenes lidelser i Storbritannia. Mindre ytringsfrihet gjennom ny lovgivning. Det er plaster på alle sårene ved å leve i et vitenskapsbasert samfunn. Et ”muslimsk manifest” er presentert for parlamentet, og det hele er en offerberetning av en annen verden der aktiv deltakelse i det britiske samfunnet er et ikke-tema.

Ayaan Hirsi Ali er klar med ny bok, som naturlig nok handler om vår tids mest presserende spørsmål: Tiden er overmoden for en gjennomgripende islamsk reform. Hvordan skal verden få dette til? Med stor interesse registrerer jeg at Hirsi Ali grupperer muslimer etter Muhammeds livsfaser. Dette mener jeg er den absolutt riktige måten å forholde seg til islam og muslimer på.

Professor Erling Røed Larsen punkterer moraliseringen av den offentlige debatten. Han viser til at vi lever i krenkbarhetens tid, som reduserer diskusjonskvaliteten og ender opp med politiske debatter som konkurranse i indignasjon. Man stikker hodet i sanden for den kompliserte verden og unnlater å ta opp ubehagelige fakta, slik som for eksempel alle politikers skrekk: sykelønnsordningen.

Asia Bibi er dømt til døden for blasfemi i Pakistan. Dødsdommen er basert på vitneprov fra kvinner som nektet å drikke vannet Bibi hentet til dem fordi hun er kristen. Få kjemper Bibis sak. De som prøvde, ble drept. Tausheten er også påtakelig fra pakistanere utenfor Pakistan. Kan vi regne med protester fra norsk hold - og en spesiell innsats fra norskpakistanere, norsk media og Hadia Tajik (Ap)?

Per Fugelli ser ut til å ha tatt på seg rollen som nasjonens åndelige fader. I gjentatte pompøse vendinger siste årene deler han rundhåndet ut mental valium til oss som forholder oss faktuelt til vår nye IS-tid og det betydelige omlandet til disse barbarene, et omland med våte drømmer om å mørkelegge våre samfunn med islamsk lov sharia. Hva vil Fugelli oppnå?

Vil du ha krig? Eller vil du fred? Dette er hvor de som mener de tilhører den fremste intelligentsiaen plasserer Norge og Europas nye tilstand med terror på innsiden av våre grenser. I Oslo redaktørforening var det ren appeasment-stemning i går under debatten ”Virker volden”. De ”gode” tror standhaftig på den positive dialogens vei, i går anført av han som ble skutt i 1993, William Nygaard. Vi andre, som mener vi har satt oss inn i ”partiprogrammene” til moskeer og bevegelser, tror ikke på mer av det samme. Dermed er vi krigshissere?

Under disse to ordene og påfølgende spørsmålstegn, inviterer Oslo redaktørforening til debatt i morgen. Dansken Carsten Jensen er hovedinnleder om ytringsfriheten etter terror i Paris og København. William Nygaard, som overlevde attentatet utenfor sitt hjem i 1993 med et nødskrik, stiller sammen med Basim Ghozlan, forstander av Rabitamoskeen og meg. Det er anledning til å melde seg på arrangementet.

Alle som har vokst opp i kulturelle norske omgivelser, kjenner det dypt skamfulle ved å lyge. Å lyge er nemlig bevisst å fremsette feilaktige påstander. Dette faktumet skulle man derfor tro toneangivende medier også hadde under huden. Like fullt tillot Aftenposten er 19-åring å fremme påstand om at jeg lyger, uten at vi engang fikk vite hva løgnen skulle handle om. Etter henvendelse fra oss til redaksjonsledelsen, har avisa ”løst” problemet. Nå er den angivelige løgnen konkretisert to uker etter at innlegget stod på trykk. ”Løgnen” handler om et brev som gikk ut fra diverse islamske lærde i fjor og som norske bokstavtro muslimer bruker i den offentlige debatten – uten at mediene ser seg nødt til å sjekke brevets innhold.

I vår nye tid er kampen for Europas ånd igjen blitt en kamp på liv og død. Men først og fremst pågår kampen i dag mellom de anstendige og oss uanstendige. De anstendige som ikke er villige til å ofre et eneste privilegium, mot dem som mener at vi ikke har råd til å snakke rundt grøten, til å bli med på narredansen rundt Muhammed og islam. I sistnevnte kategori stiller danske Trykkefrihedsselskapet (TFS), som neste helg feirer 10-årsjubileum. Mot alle vindmøllene også i det noe barskere debattklimaet i Danmark, har TFS så langt vunnet slagene. Hvem som vinner kampen, avgjøres antakelig innen få år.

Dagbladet lar den ene etter den andre hyle fra seg i spaltene mot presten Einar Gelius. Selvsagt, for alt helliger den gode saken for den kristendomselskende avisa Dagbladet. For hvordan kunne Gelius være så usannsynlig frekk at han, i motsetning til Dagbladet, Den Norske Kirken og akademikere, mener at islam sliter med et voldsproblem? Og at dette voldsproblemer endog kan kobles direkte til det mest perfekte mennesket som noensinne har levd? Tror han ikke vi alle forstår hvilket skitne ærend han er ute i? Mer enn hinter den ene etter den andre. Kapre nye kunder til den knøttlille kirka si der oppe i dalføret, ikke sant? Fysj, for en lumpen, ja rett ut ufordragelig fyr, kun ute etter en stjerne i søndagsboka si.

En prest har presserende behov for å tømme seg i Dagbladet i dag. Han tar, mildt sagt, ikke en Gelius, da sistnevnte mener tiden er overmoden for å få løst islams dype problem med frihetsverdier. Nei, denne presten mener islamkritikk er populistisk, og det er farlig grunnet all ”antisemittisme og muslimhat”. Og ikke glem, islam er en verdensreligion, så hvordan våger Gelius å pirke i verdens mest destruktive makt i våre dager?