Integrering og integreringspolitikk

Et svar fullt av håp

Jeanette har tro på at Hadia Tajiks svar gir håper for mange. Etter at Jeanette publiserte et åpent brev på rights.no til Arbeiderpartiets nestleder og leder av Stortingets Justiskomité, Hadia Tajik, har debatten gått hett i noen fora. Ikke minst gjelder det i Nettavisen, som…

Jeanette har tro på at Hadia Tajiks svar gir håper for mange.

Jeanette har tro på at Hadia Tajiks svar gir håper for mange.

Etter at Jeanette publiserte et åpent brev på rights.no til Arbeiderpartiets nestleder og leder av Stortingets Justiskomité, Hadia Tajik, har debatten gått hett i noen fora. Ikke minst gjelder det i Nettavisen, som både republiserte Jeanettes brev og fulgte opp med en rekke saker. VG fulgte opp i går med en kronikk som må kunne kalles et bomskudd. Dette svarte jeg umiddelbart på og ble lovet publisering hos VG, men så langt har jeg ikke sett noe til det (vi har nå publisert det her på rights.no). Men uansett så er det mest interessant svaret fra Tajik, som hun gav i kronikk i Aftenposten.

Først av alt, Jeanette ble svært glad for svaret, noe hun også uttrykte i kommentarfeltet hos Aftenposten. Men hun var glad før det også, da over at Stefan Heggelund hadde tilkjennegitt at han ikke har konventert – hvilket i så fall betyr at de har valgt kjærligheten fremfor (urgamle) islamske regler, som hun skrev på rights.no. Det gav grunn til å feire, fastslo Jeanette, og flere grunner skulle det bli:

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Hadia Tajiks svar oppfattet Jeanette som «magisk». Det er ikke vanskelig å forstå, da Tajik setter frihetsverdiene og det personlige valg i front, uavhengig av tro. Hun fastslår tidlig i kronikken:

Slik er det: Jeg er muslim. Min mann er ikke muslim.

Det er også alt vi kommer til å si om vår tro og vårt ekteskap.

Tajik hadde kanskje ikke behøvd å si noe mer, og det er forhåpentligvis ingen som kommer til å avkreve mer fra dem i denne saken. Nå har Tajik legitimert er slikt «blandingsekteskap» og det vil kunne ha avgjørende betydning for mange andre unge muslimer i Norge. Da snakker vi om dem som ikke har samme frihet, styrke og posisjon som Tajik.

Men Tajik går lenger. Hun viser til at kjærligheten er noe som er forbeholdt alle muslimske kvinner og fastslår at «alle skal kunne ta selvstendige, frie valg.» De som måtte mene noe annet ut fra koranen, har ifølge Tajik en for bokstavtro tolkning. Det legitimerer en retolkning av koranens, og forhåpentligvis hadither og lovskolers utlegninger, for, som Tajik påpeker, «jeg er født med et hode, og liker å bruke det.» Det bør vi alle gjøre, ikke minst når det gjelder religioner som gjerne vil styre våre liv og våre valg.

Andre kan ikke definere min religion for meg. Jeg er født med et hode, og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge.

Tajik understreker her sitt budskap ved å definere Gud som kvinne. Det er helt i HRS’ ånd. I vår bok «Feminin integrering» (2003) var vi imidlertid litt mer beskjeden, da vi «bare» tok til orde for kvinnelige imamer.

Når det kommer til arrangerte ekteskap gjentar Tajik budskapet om retten til å velge selv.

Like lite som jeg vil bli pådyttet andres verdier, vil jeg pådytte dem mine: I et ekte og fritt samfunn er det lov å være konservativ, ta tradisjonelle valg og søke råd og medvirkning fra sine foreldre. Det som ikke er lov er tvang, trusler, press og undertrykking.

Så vil noen si: Hvor går egentlig grensen mellom arrangert og tvang? Grensen går her: Når den eller de som skal gifte seg ikke vil.

Så kan sikkert dette problematiseres, men la oss holde fast på det sentrale premisset: frivillighet. Fra begge parter. Slik som det også er nedfelt i norsk ekteskapslovgivning. Men kanskje enda viktigere: Tajik fastslår et annet ufravikelig premiss, nemlig at definisjonsmakten ligger hos dem som skal gifte seg. «Du eier deg. Du setter dine grenser.»

Denne legitimeringen fra Tajik sin side kan bety en forskjell for mange – og den er høyst velkommen. Så er det beklagelig at en måtte inn i privatsfæren, men også her blir det en gråsone all den tid Tajik uttaler seg om islam som en offentlig person. Uansett et viktig budskap gitt, så nå er det viktigste spørsmålet hvordan ledende muslimske lærde og Islamsk Råd i Norge oppfatter dette budskapet. Er det ikke bare legitimt, men også legalt i islam?

La oss håpe at svaret på det er ja, for da kan vi virkelig feire.