Islam

Sverige en feministisk og humanitær stormakt?

Etter uker med maktkamp mellom Sverige og Saudi-Arabia, foreligger det nå en for offentligheten ukjent avtale som har stabilisert forholdet utad igjen. Det hele startet med utenriksministeren som kritiserte Saudi-Arabias straffelovverk og behandling av kvinner. Ordet ”middelalder” falt fra Wallströms munn, og deretter ga svenskene beskjed om at de ville stanse våpeneksporten til det saudiske regimet. Etter mye frem og tilbake er alt nå i skjønneste orden, eller?

Saudi-Arabia trakk ambassadøren til Stockholm prompte da svenskene ga beskjed om at de ville avvikle våpeneksporten. Den arabiske reaksjonen var mildt sagt ganske arg, og var nok med å fylle opp et allerede mer enn halvfullt beger etter utenriksminister Margot Wallström’s kritikk av regimets kvinnepolitikk, pisking og den slags. Den arabiske liga fulgte opp med følgende salve:

«Arab countries totally reject Wallström’s statement as irresponsible and unacceptable. … Saudi Arabia’s Constitution is based on the Shariah that protects the right of people and safeguards their blood, wealth and honor.»

Interessante moment: beskytte blod (til mennene?), velstand (til hvem, saudiene og ikke alle gjestearbeiderne som muliggjør velstanden, sammen med vestlig oljeteknologi?) og ære (til mennene?).

Hva som roet ned saudiene er ukjent. Men at svenskene gikk ned på knærne for islam (og penger, I presume?), kunne enhver notere seg. Fra Stockholm lød etterhvert lovprisinger av islam, og Lars Hedegaard og Ingrid Carlquist undrer hva som kan ha skjedd i kulissene: Har Sverige eksempelvis inngått avtaler på bakrommet om å gi islam enda større rom i landet?

Uansett hva som har skjedd, tror Hedegaard og Carlquist det blir lenge til svenske politikere vil ytre seg noe kritisk om islam, enten det handler om pisking av bloggere eller kjønnsapartheid, skriver de hos Gatestone Institute:

It is not exactly clear what motivated the Saudi king to resume diplomatic relations with Sweden. What is known is that Foreign Minister Wallström and Prime Minister Stefan Löfven have been quick to stress that is had never been their intention to slight Islam, which they now claim has made great contributions to human civilization, nor the Saudi kingdom.

Three letters to King Salman — one from Sweden’s King Carl XVI Gustaf and two from Prime Minister Löfven – were hand-delivered in Riyadh by Björn von Sydow, a high-ranking emissary of the Swedish government. Their contents are unknown, following a decision by the Swedish foreign office to classify them as secret. This decision came after the foreign office claimed it could not find the letters.

Feministen Kong Salman

Feministen Kong Salman

Prime Minister Löfven and Foreign Minister Wallström have said repeatedly that the letters do not contain any apology to Saudi Arabia. According to the daily Expressen, however, Saudi Arabia demanded a number of concessions from Sweden –­ one of them, an apology. It is clearly the impression in the Arab world that Sweden has in fact apologized.

Löfven has a somewhat different, if convoluted, explanation.

On March 28, Expressen quoted Löfven as saying: «We have explained [to the Saudis, ed.] that we regret if there is something that has been perceived as if we have criticized Islam, which we have never done.» The Prime Minister added that Sweden has no intention of ever criticizing Islam. He continued: «We have the greatest respect for Islam as a religion.»

Löfven was keen to emphasize that «Sweden still stands for human rights. It is immensely important for us to do that. At the same time we also wish to develop cooperation with Saudi Arabia.»

As is customary in the Swedish media, Expressen refrained from asking the Prime Minister if his comments should be taken as an indication that Sweden would stop criticizing such Islamic practices as torturing bloggers, executing infidels and oppressing women.

A possible deal

It is hard to say, therefore, what concessions Sweden may have given King Salman in exchange for normalizing relations between the two countries.

The following, however, stands to reason:

  • Saudi Arabia is free to say that Sweden has apologized and Sweden is free to say that it has not.
  • Sweden may continue to claim that it is a champion of human rights in general, but promises to tone down its criticism of abuses in Islamic countries.
  • Sweden will never again criticize sharia practices and never associate such practices with Islam.
  • Sweden may even have agreed to further the cause of Islam back home by, for example, promising to build new mega-mosques and giving greater influence to local imams and representatives of Islamic missionary establishments.

If the latter concession has in fact been made, it will not be hard for the Swedish government to implement it. The Minister for Culture and Democracy, Alice Bah Kuhnke, has already promised to initiate a «national strategy against Islamophobia.» In Sweden, «Islamophobia» is interpreted as any criticism of Islam and mass immigration.

If the Swedish-Saudi deal is as conjectured, Saudi Arabia will have obtained de facto veto power over parts of Sweden’s foreign policy — and perhaps its domestic policies.

However one interprets the outcome of the recent diplomatic row, Sweden has suffered an immense loss of credibility. From now on, it will be hard to take seriously Sweden’s claims to be a humanitarian and feminist superpower.