Islam

Fikk du deg en lærepenge nå, Gelius?

Dagbladet lar den ene etter den andre hyle fra seg i spaltene mot presten Einar Gelius. Selvsagt, for alt helliger den gode saken for den kristendomselskende avisa Dagbladet. For hvordan kunne Gelius være så usannsynlig frekk at han, i motsetning til Dagbladet, Den Norske Kirken og akademikere, mener at islam sliter med et voldsproblem? Og at dette voldsproblemer endog kan kobles direkte til det mest perfekte mennesket som noensinne har levd? Tror han ikke vi alle forstår hvilket skitne ærend han er ute i? Mer enn hinter den ene etter den andre. Kapre nye kunder til den knøttlille kirka si der oppe i dalføret, ikke sant? Fysj, for en lumpen, ja rett ut ufordragelig fyr, kun ute etter en stjerne i søndagsboka si.

Så gjorde han det igjen, denne presten som er viden kjent for å gå sine egne teologiske veier, oftest for å kapre folk med sine fantasifulle triks. Som å vie folk i en telefonboks, som å sende ut budskap over hele Vål’enga til hundeeiere: Ta med dere deres elskede firbeinte, og jeg skal ære dere alle med en egen gudstjeneste, som kanskje også kan gi dere nye venner. Som å påstå noe så obskurt som at det er en kobling mellom sex og Bibelen. O hellige. Er det rart det blir bråk rundt denne mannen? Han ber jo om det!

images[2]

Jeg kunne laget regien for Gelius da jeg til min forbauselse og hyggelige overraskelse noterte at han ga meg støtte på en kronikk i dette Dagbladet, min tidligere så kjære avis, en kronikk som gikk så det suste blant folket, og som jeg vet utløste mange støtteinnlegg som ikke kom på trykk. (Folk gjør meg jo gjerne oppmerksom på avisinnlegg de gjerne vil ha på trykk i blindkopi til innboksen min i en slik situasjon.) Da også Gelius sendte sitt bidrag, ble kanskje trykket for åpenbart til at Dagbladet på trykk kunne vise det kommentarfeltet viser – en overveldende støtte til tankene. Dette og støtten i kommentarfeltet til Gelius, må ha smakt dårlig for avisas ledelse.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Først ut intet mindre enn en biskop, Atle Sommerfeldt, som mener Gelius’ kobling mellom islam og terror er usmakelig:

Terror er ikke en mulig tolkning av islam, sier Sommerfeldt.

Han frykter at slike utspill kan bidra til at unge og søkende mennesker får en oppfatning av at det å være en sann muslim betyr å være terrorist.

Ikke mulig tolkning. Greit, betryggende å få konstatert, ikke minst i år som PST mener det er mer sannsynlig at vi utsettes for terrorangrep fra islamsk hold enn ikke.

Neste ut: presten Trond Bakkevig, harm langt inn i sin kristne sjel. Gelius går i ”Krekarfella», altså han tolker islam som Krekar. Sånn noenlunde samme tolkning som Den islamske staten, Saudi-Arabia, Qatar, Sudan osv, og en overveldende andel moskeer og lærde på vårt eget kontinent, med andre ord. For vi har jo de siste tiårene sett alle disses ikke bare forsøk på nytolkninger, men vi har sett dem krystallisere seg i både ord og skrifter, ikke sant? Bakkevig venter åpenbart på en åpenbaring, som noen andre av oss ikke mener vi har råd til å vente på i disse ideologiske kuldegradtidene i islam: Bakkevig mener nytolkning ”kan skje med islam”. Ja, er man troende, så er man troende. Og ja, det kan skje. Undrenes tid er ikke forbi. Men sånn ca når kan vi forvente at den populære ”fredens religion” åpenbarer seg?

Neste ut er en annen prest, Bjarte Leer-Helgesen, Je suis pas Gelius. Det forstår vi raskt at han ikke er, da han er så fortvilet over den økende antisemittismen. Hvor den i all hovedsak kommer fra i dagens Europa, hører vi ikke et pip om. Jeg må nesten si det høyt, det samme som Harald Stanghelle nettopp (igjen) sa: i de miljøene der i… trives, altså særlig når man mener at vold og drap er på sin plass. At islams problem skulle handle om islam eller islams stifter er, sitert: ”Hvilken banal retorikk, hvilken håpløs inngang til forsoning og forståelse mellom ulike kulturer og religioner!” Naturlig nok er Leer-Helgesen bekymret for diskriminering, og hvem er ikke det? Men min opptatthet er nok sterkere rettet mot tegnere, journalister, kunstnere og jøder som forsøkes drept, og også drepes fra tid til annen, enn eventuelle særinger som ikke klarer å holde seg i anstendige ordtømmer. Det har vi vel alle personlig opplevd.

For Leer-Helgesen er det ikke minst et hovedpoeng at islam er ”en verdensreligion med all dens mangfold”, og vi andre klør oss litt beskjemmet i hodet over ikke å se alt dette påtrengende mangfoldet i det daglige nyhetsbildet. ”Så uklokt, så snevert, så elendig timing!” svarer antakelig Leer-Helgesen også oss. Jeg håper han i neste runde forteller oss når timingen er på Guds side.

Forfatter og lektor, Inge Eidsvåg, kjenner også sin kirketid. Han klarer faktisk å mene at Gelius’ budskap handler om at ”alle muslimer som bekjenner seg til islam (hvilken annen religion skulle de bekjenne seg til?) står for ekstremisme, undertrykkelse og er et problem”. 

Hjelp, tenkte jeg, kan denne Eidsvåg vennligst la være å bidra til en slik uanstendig snikinnføring av en stigmatiserende ”sannhet” som trives i miljø vi ikke selv trives særlig godt i?

Eidsvåg må endog ta den antakelig kommende Ap-nestlederen under sine vinger. For stakkars Tajik, hun er da ikke ekstremist, er (fantasi-)forfatterens budskap. Puh, da kan vi stryke Tajik av lista, der vi selvsagt hadde ført henne opp, alle som en av oss uanstendige borgere.

Eidsvåg påkaller biskopen, og da jeg leste det, tenkte jeg: Men, kjære vene lektor, har du glemt din egen historielekse og hva som var ”kjetternes” skjebne? Glemte du at fremveksten av den umistelige ytringsfriheten, var en helseskadelig, og til tider dødelig, kamp mot preste- (mullah-)skapet?

Jeg datt for øvrig ikke av stolen da ordet dialog rant ut av tastaturet til Eidsvåg.

De med klippekort kom selvsagt også på banen, med særdeles opplysende informasjon: Gelius er på krigsstien, han ”blåser i Gjallarhornet”. Gelius hjelper frem ekstremismen. Intet mindre, og heller ikke noe mer å hente. Da er vi kommet til rådgiver i Antirasistisk senter, politiker for Miljøpartiet De Grønne og ordførerkandidat, Shoaib Sultan. Med sitt utspill bare ”later (Gelius) som” om han ”vil bekjempe” ekstremisme, heter det i ingressen.

Hva er det da han egentlig vil, denne Gelius? Jeg leser nedover i brødteksten, og jeg får rett og slett ikke svar, annet enn at Gelius må være stein stokk dum: Han har ikke fått med seg all ”nytolkningen”, at ”kampen pågår for fullt blant muslimer”! noe vi jo ikke minst ser hver gang sunnier og sjiaer barker sammen.

Rosinen i pølsa må dog være denne, en sann høydare, som Gelius, trangsynt som han er, bør notere sirlig ned i kirkeboka si: ”Islam og muslimer er en del av norsk virkelighet, så hva er poenget hans?”

Ja, det lurte jeg også på: Hva er Sultans poeng?

Jeg tror vi kan forvente at det blir kø de kommende dagene av prester i Dagbladet Meninger sin innboks (debatt@dagbladet.no, sånn en liten hjelpende hånd fra min side), fra prester som av hele sitt gudshjertelige hjerte nå vil storme barrikadene med støtte til prest Gelius.

Så avgikk islam-”debatten” igjen ved døden i Dagbladets spalter. Og alle apologetene glimret igjen med det totale fravær av faktualitet. Da er det bare å vente på neste oppstandelse.