Øvrige kategorier

Opposisjonen i Spania har ønsket et forbud mot ansiktstildekking i det offentlige rom, etter mal fra Frankrike. I gårsdagens votering i det spanske parlamentet falt opposisjonens forslag med 21 stemmer. Men regjeringen åpner likevel for forbud i offentlige bygninger.

Storbritannia vil ikke følge i Frankrikes fotspor med forbud mot ansiktstildekking i det offentlige rom. Ifølge innvandringsministeren kan en ikke regulere hvordan folk kler seg. Uttalelsene kommer kort tid etter at det muslimske rådets leder har lovprist Storbritannias toleranse og advart mot restriksjoner av muslimske uttrykk.

Søndag utstedte den arabiske republikken Syria et forbud mot ansiktstildekking på landets universiteter. Det heter at forbudet er et forsøk på å bekjempe trusselen mot universitetenes sekulære identitet, og at ansiktstildekking ikke er forenelig med verdiene og etikken i den akademiske tradisjon.

Det har skapt stor debatt at det i en rekke europeiske land er tatt til ordet for å forby ansiktstildekking i det offentlige rom. I går ble det kjent at Frankrikes nasjonalforsamling med et overveldende flertall vil ha forbud mot slik tildekking. Men jeg tror debatten ville vært fraværende om ikke praksisen hadde vært knyttet til en bestemt religion. Det ville lovforslaget også.

Det finnes vel knapt en salme som har en så treffende tittel som nettopp ”Gud signe vært dyre fedreland”, selv om den såkalte fedrelandssalmens forfatter, Elias Blix, neppe hadde utgiftsnivået i tankene. Men uansett treffende tittel, så er salmen fjernet fra NRK P1s søndagsmorgensending. Det har fått flere til å reagere, idet de mener at salmen er en del av vår kultur. NRK mener derimot at ”tiden har gått fra” salmens sendetid.

Historien til filippinske Laila Butron Navrud (28) har rørt ved mange hjerter. Laila, som har giftet seg med en norsk mann og fått et barn med han, får ikke bli i Norge fordi hun jobbet på et bakeri heller enn som Au pair. At Laila bare kunne jobbe som Au pair forsto verken Laila eller hennes ektemann, og bedre er det ikke av at Laila hadde oppgitt sitt arbeidsforhold til myndighetene. Men uansett misforståelse, så står UNE på sitt: Laila utvises fra Norge i to år. Nå heter det at rettssak er siste håp.

Også i Sverige er det blitt populært å bruke ordet fobi for å forklare eller brennmerke et eller annet politisk standpunkt. Som i Norge er de mest kjente fobiene homofobi, islamfobi og religionsfobi. Men kritikk er ikke sykelig, det er sunt.

06.07.10: I dag er forbud mot ansiktstildekning til debatt i det franske parlamentet. Om syv dager skal det voteres for eller mot forbud. Det antas at et flertall vil stemme for et forbud, og at begrunnelsen vil bunne i likestilling og sekularisme. Dette betyr således at vi i Norge får en ny burkadebatt på et gitt tidspunkt. Forbud presser seg frem i hele Europa.

Flere virksomheter i Danmark nekter sine medarbeidere å tilkjennegi deres religiøse ståsted på Facebook. Spørsmålet som er reist er hvor langt en virksomhet kan gå for å sikre sitt omdømme i det offentlige rom, uten at det kommer i konflikt med de ansattes frihetsrettigheter?

Hanne Nabintu Herland har vært mye i vinden dette halvåret etter at boksuksessen ”Alarm. Tanker om en kultur i krise”, ble lansert. Herland er født i Afrika, og vokste opp i Kongo, Kenya og Rwanda. I P2’s program Sommer i P2 var Herland nylig gjest. Hør henne fortelle om sommerminner fra Afrika, hør henne lange ut mot usiviliserte somaliske banditter som ødela så mye for turistindustrien på 80- og 90-tallet i Kenya. Hør henne fortelle om hvordan hun stirret nysgjerrig på de hvite.

Det spanske senatet har gitt regjeringen grønt lys til å forby burka og niqab. I tilrådningen sies det at regjeringen må “benytte alle juridiske muligheter” for å forby ansiktstildekning for “å sikre likestilling, frihet og sikkerhet”. Presset øker nå på regjeirngen for å innføre et forbud i det offentlige rommet.

Innvandring har gjort grunnskolen til et enda mer politisk instrument. Mens den norske befolkningen var en relativt homogen gruppe, var det lite som tilsa at man ikke kunne benytte skolen også som et sosialt utjevningsinstrument, eller for å fjerne klasseskiller om en vil. I dag er bildet annerledes. Forskjellene på elevene er blitt store. Er de blitt for store?

I Aftenposten går redaktør av Minerva, Nils August Andresen, mot Sps Ola Borten Moe ide om at høyesterettsdommere bør godkjennes av Stortinget fordi de har en politisk rolle. Det fikk meg til å tenke på et annet spørsmål: Hvem skal avgjøre om dommere fortsatt skal være nøytrale i fremtreden, altså ikke åpne for religiøse og politiske effekter?

Etter at Aftenposten har presentert den danske Århusmodellen, der elever på innvandrertette skoler busses til andre skoler, vurderer norske politikere å innføre samme tiltak. Men spørsmålet er hvor god idé slik elevforflytning egentlig er – for ny forskning avdekker at det er lavere prestasjoner på blandede skoler.

Kun hver femte innvandrerkvinne som begynner på språkskole, gjennomfører danskutdannelsen. De må regelrett skulke for å ta seg av plikter i hjemmet. Uten danske språkkunnskaper blir man også lett en byrde for samfunnet, heller enn en ressurs.

Etter at Domstolsadministrasjonen har ombestemt seg og likevel ikke vil gå inn for et forbud mot bruk av religiøse og politiske symboler i domstolen, er det nok flere som aner konturene av en lignende debatt; debatten om endring av politiuniformreglementet. Som kjent var den preget av lite prinsippfaste holdninger, for å havne i en farse der ingen visste hvem i Regjeringen som mente hva. Dog endte det med en avvisning av å åpne opp for private effekter til politiuniformen, uansett religiøst eller politisk budskap. Den samme holdningen burde vært lagt for dagen når det gjelder samme spørsmål knyttet til domstolen. Men denne gangen er det Domstolsadministrasjonen som har begynt å rote. Ola Borten Moe (Sp) godtar ikke en slik endring, og det gjør heller ikke FrP. Justisminister Knut Storberget (Ap) skal bruke sommeren til å tenke over saken. Da er det å håpe at han og hans departement ikke igjen roter seg bort.

Over 20 somaliske foreninger i Danmark mistenkes for å sende store pengebeløp til Somalia. Politiet vet verken hva pengene benyttes til eller hvor de kommer fra. Bare på 12 måneder var det snakk om 359 millioner kroner.

Etter at HRS i 2004 avdekket at barn i Norge kan ha store deler av sin oppvekst og skolegang i utlandet, grep Danmark fatt i problematikken. Blant annet fikk kommunene i oppdrag å kontrollere om dette også var vanlig praksis i Danmark, samt å etablere rutiner for kontroll med hvor danske barn faktisk oppholder seg. I fjor ble det i København kommune avdekket 380 økonomiske svindelsaker med barn, det vil si at foreldrene hevet både barnetrygd og ekstra boligstøtte – til tross for at barna ikke befant seg i Danmark.

Fotballens grunnlov har tydeligvis klart noe mange land sliter med: De har et forbud mot private, politiske og religiøse symboler under mesterskap. FIFA følger forbudet tett opp under årets VM, der den største synderen visstnok er ventet å bli Brasil.

For andre gang på kort tid fremkommer det at adoptivforeldre returnerer barna til opprinnelseslandet. Er dette en ny redselsfull trend som utvikler seg i en ”globalisert” tid? Dette må stoppes før det får utvikle seg.

To nyheter i går forteller hver sin historie som likevel er tvillinger: Norge sier ja til at man kan stilles skolerett i en rettssal der dommeren er ikledd det mest påtrengende politiserte symbolet i vår tid, hijab. Domstoladministrasjonen avgjørelse om å åpne dørene for politikk og sharia i fru justitias hule, åpner for mange scenarioer og konflikter. I Barcelona fattet den politiske ledelsen et diametralt motsatt vedtak. Ansiktstildekning i offentlige bygninger forbys, og det til tross for at burka og niqab er svært lite utbredt. Man tar tyren ved hornene. Man venter ikke til ”de er mange nok”, for så å sette foten ned. På facebook er det nå satt i gang en aksjon mot Domstoladministrasjonens vedtak.

Etter at krusifiks-dommen falt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og jurister mener den kan få betydning for nasjonale flagg med religiøse symboler, er ikke den danske statsråden Birthe Rønn Hornbech nådig. Hun mener EMD er politisert og har valgt side, og at de er på vei til å utradere seg selv.

BRUCE BAWER: A handful of far-left organizations have been given enormous power to silence those they disagree with.

Først som sosialarbeider og senere som psykolog har jeg gjennom mange år arbeidet med dårlig integrerte muslimer. Erfaringene har fortalt meg at det finnes tre hovedårsaker til at integreringen av muslimer i Vesten mislykkes: 1) De vil ikke, 2) de må ikke og 3) de kan ikke. Kun dem som overkommer alle tre hindrene har en sjanse for å ta fullverdig del av samfunnet. Det er det dessverre, med god grunn, de færreste som gjør, og muslimsk kultur er den største synderen. Dette hevder dansken Nicolai Sennels i dagens innlegg for rights.no.