Rita Karlsen, HRS
Debatten om å endre politiuniformsreglementet burde være en lærepenge som tilsa at Regjeringen ikke rotet seg bort i en lignende situasjon. Men hukommelsen synes å være særdeles kort, og man kan jo forskrekkes over hvor lite prinsippfast beslutningsgrunnlaget må ha vært for å avvise bruk av religiøse og politiske effekter til politiuniformen. For hva i all verden er det justisminister Knut Storberget (Ap) egentlig skal tenke på før han fatter sin beslutning?
Da Domstolsadministrasjonen avleverte sin høring var de klinklende klar i sin konklusjon: de ønsket forbud mot at fagdommere i domstolene bruker religiøst eller politisk betingede hodeplagg mv. i rettsmøter hvor partene og/eller deres prosessfullmektiger er til stede. De argumenterte konsekvent og prinsipielt, blant annet het det (mine uthevinger):
Regler om bruk av kapper i domstolene ble innført ved kgl. res. 7. desember 1889. Det er således en lang tradisjon for at dommere fremtrer som nøytrale i retten. Etter lovendring ved lov av 2. juni 1995 nr. 26 er hjemmelen for reglene om kappebruk domstolloven § 142:
”Domstoladministrasjonen kan gi nærmere regler om bruk av kapper og annet antrekk under rettsmøter for dommere og rettens personal for øvrig, advokater og aktor og andre representanter for påtalemyndigheten.”
Bestemmelsen kom inn i forbindelse med to-instansreformen. Man mente at hensynet til rettens verdighet tilsa at man også i tingretten burde bruke kappe i de mest alvorlige straffesakene, jf. Ot.prp. nr. 25 (1994-95) pkt. 5. Det uttales samme sted at lovforslaget bare stadfester fast sedvane og at det derfor ikke er sendt på høring. Av samme årsak er ikke ordlyden eller innholdet i bestemmelsen kommentert i forarbeidene. Myndigheten etter bestemmelsen var opprinnelig lagt til Kongen, men ble overført til Domstoladministrasjonen ved lov av 15. juni 2001 nr. 62. Regler om kappebruk mv. er gitt i FOR 1995-06-23 nr. 577 (”kappeforskriften”), jf. vedlegg.
Hjemmelen omfatter etter Domstoladministrasjonens oppfatning også en mulighet for regulering av antrekk for personalet i jordskiftedomstolene. Denne er imidlertid ikke brukt så langt, men personalet m.v. i jordskiftedomstolene vil bli omfattet av forslaget.
Begrepet ”dommere” i § 142 omfatter også lekdommere, jf. domstolloven § 52.
Av samme bestemmelse fremgår at lagrettemedlemmer ikke er dommere. Domstoladministrasjonen er av den oppfatning at lagrettemedlemmene i denne relasjon ikke kan karakteriseres som ”rettens personal for øvrig”
Videre heter det i forhold til arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven:
Arbeidsmiljøloven kapittel 13 inneholder forbud mot diskriminering. Etter arbeidsmiljøloven § 13-1 (5) gjelder diskrimineringsloven ved diskriminering i arbeidslivet på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn.
Diskrimineringsloven § 4 inneholder et forbud mot direkte eller indirekte diskriminering. Et forbud mot å bære synlige religiøse og politiske hodeplagg mv. kunne tenkes oppfattes som indirekte diskriminering. Personer som bærer slikt ut fra sin religiøse eller politiske overbevisning vil kunne oppfatte det slik at de blir stilt særlig ufordelaktig sammenlignet med andre. Imidlertid har § 4 fjerde ledd følgende ordlyd:
”Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripen overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.”
Et eventuelt forbud må på bakgrunn av diskrimineringslovens regler gjelde samtlige religiøse og politiske hodeplagg mv. Alle blir da stilt i samme posisjon. Et forbud vil ha som formål å fremme tilliten til domstolene i alle grupper av befolkningen. Dette må regnes som et saklig formål i forhold til diskrimineringsloven. Samtidig kan dette ikke anses som uforholdsmessig inngripen, jf. også pkt. 4.2 i Bangaloreprinsippene (red. anm: I pkt. 4.2 fremkommer at dette omfatter de vedtatte prinsippene som bygger på følgende verdier for dommeratferd: uavhengighet, upartiskhet, integritet, korrekt opptreden, likebehandling, faglig dyktighet og arbeidsomhet).
Hva gjelder likestillingsloven heter det:
Likestillingsloven § 3 inneholder en generalklausul om forbud mot diskriminering mellom kjønnene. Fordi bruk av religiøse hodeplagg mv. i de fleste religioner er knyttet til det ene eller andre kjønn, vil bestemmelser som rammer bestemte religiøse hodeplagg mv. kunne ramme bare det ene kjønn, og dermed kunne hevdes å være i strid med likestillingsloven. En regulering vil imidlertid omfatte alle typer religiøst betingede symboler. Tilsvarende gjør seg gjeldende for politisk betingede hodeplagg mv. Domstoladministrasjonen antar at reguleringen ikke vil være i strid med likestillingsloven.
Men nå har altså Domstolsadministrasjonen selv kommet til at deres vurderinger og konklusjoner ikke holder mål? I alle fall har de snudd i spørsmålet, uten at jeg har observert noen like god forklaring på snuoperasjonen. I VG 14.juni kunne vi lese at ”Styret i Domstoladministrasjonen uttaler at dersom noen av partene i en rettsforhandling skulle ha problemer med bruk av slike plagg eller symboler i domstolene, så må saken løses under inhabilitetsbestemmelsene.” Med andre ord er det Forvaltningslovens bestemmelser om habilitetskrav som skal gjøres gjeldende – og ikke reglene som ble vedtatt ved allerede i 1889, som altså hadde dommeres nøytralitets i front. Hvorfor?
Heldigvis har Norge fortsatt den frittalende Ola Borten Moe (Sp). Som i politiuniformdebatten viser han at han ikke er så redd for å tale Regjeringen eller andre midt imot, og det selv om det skulle tale FrPs sak – som også er mot endringer av uniformsreglementer for å åpne for religiøse og politiske effekter . Til VG sier Borten Moe at han ikke godtar åpningen for hijab i norske domstoler.
Nå sier Ola Borten Moe klart fra at han absolutt ikke ønsker noe religiøst hodeplagg i norske rettssaler:- Det er helt ubegripelig at styret i Domstolsadministrasjonen lar det være opp til hver enkelt dommer. Jeg er klokkeklar på at hijab i domstolene selvsagt må forbys, sier Sps parlamentariske nestleder til VG.Nå krever han at Storberget lar Stortinget sette et felles uniformsregelverk for offentlig sektor:Vil ha objektivitet– Dette må drøftes i sin fulle bredde og vedtas i Stortinget, en gang for alle. Det er ingen grunn til at uniformene skal leve et ulikt liv i ulike offentlige etater, sier Ola Borten Moe.Også Frp har varslet at de vil fremme forslag i Stortinget om hijabforbud i domstolene.
Men statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementet er igjen, som i politiuniformdebatten, på vikende front. Også denne gangen skal de ”sette seg grundig inn i saken”, og fordelen denne ganger er at de ikke konkluderer først. Hun sier til VG sier ”at Regjeringen vil sette seg grundig inn i Domstolsadministrasjonen, og så orientere Stortinget på egnet måte.”
– Vi er svært opptatt av at norske dommere skal være objektive og nøytrale i sin gjerning. Men også måten de fremtrer på, kan i noen saker skape mistanke om at det tas religiøse eller politiske hensyn. Da kan tilliten til domstolen bli svekket. Dette er en av grunnene til at en har habilitetsregler, også for dommere, sier Aas-Hansen til VG.Hun vil ikke umiddelbart imøtekomme kravet fra Ola Borten Moe:- Men jeg er enig i at det kan være ting som taler for at det er like retningslinjer i politiet og i domstolene, sier Aas-Hansen.
”Kan være ting som taler for …”? Dette er så hjelpesløs argumentasjon at en får lyst til å gråte. Regjeringen bør heller gå grundig gjennom Domstolsadministrasjonens høringsbrev, for det var der substansen var å finne.