Barn i utlandet

Barn sendes til utlandet

Etter at HRS i 2004 avdekket at barn i Norge kan ha store deler av sin oppvekst og skolegang i utlandet, grep Danmark fatt i problematikken. Blant annet fikk kommunene i oppdrag å kontrollere om dette også var vanlig praksis i Danmark, samt å etablere rutiner for kontroll med hvor danske barn faktisk oppholder seg. I fjor ble det i København kommune avdekket 380 økonomiske svindelsaker med barn, det vil si at foreldrene hevet både barnetrygd og ekstra boligstøtte – til tross for at barna ikke befant seg i Danmark.

Rita Karlsen, HRS

Svindelen blir oppdaget fordi skolene nå har plikt til å melde inn til kommunen om barna ikke møter på skolen etter ferier eller uteblir fra skolen. Det systemet utnyttet København kommune til å foreta en kontroll med eventuell svindel med sosiale ytelser for barn. I Danmark bortfaller ytelser som er tiltenkt barn under 18 år hvis barnet er lengre enn seks måneder ute av landet, melder B.T. De avdekkede 380 sakene bare i København kommune, kommer overraskede på sosialforvaltningen:

– Det er et meget højt tal, som også er kommet bag på mig. Nogle siger, at de ikke kender reglerne, men det er jo heller ikke lovligt at køre for stærkt, fordi man ikke kender fartgrænserne, siger myndighedschef Knud Andersen fra Københavns Kommunes socialforvaltning.

Kommunen påpeker derimot at ikke alle sakene handler om det som danske kaller ”gjenoppdragelse” til for eksempel Pakistian og Algerie. Det handler også om etnisk danske barn som går på skole i utlandet, men som foreldrene fortsatt hever sosiale ytelser for.

Lars Dueholm, Venstres gruppeleder i København, mener praksisen er uakseptabel:

– Børn forsvinder jo nærmest fra skolerne, hvor de bare er væk. Det er uhyggeligt, at når børn bliver sendt til tredjeverdenslande et par år, når pigerne ikke vil gå med tørklæde, og drengene ikke er rettroende, så reagerer forældrene som om, socialt bedrageri er i orden. Reelt stjæler de jo penge fra plejehjemsmaden, siger Venstres gruppeformand i København, Lars Dueholm.

En undersøkelse fra Ankestyrelsen i 2005, som for øvrig ble iverksatt etter at HRS avdekket praksisen og der vi også rapporterte til Danmark at vi møtte en rekke danske barn i Pakistan, kom frem til at omlag 1.000 barn årlig blir sendt på gjenoppdragelse fra Danmark til typisk foreldrenes opprinnelsesland.

I en e-post til B.T. skriver integreringsminister Birthe Rønn Hornbech (V) at hun er klar til å stramme inn kontrollen med foreldre som sender barna til utlandet:

– Jeg vil overhovedet ikke tolerere snyd. Under forhandlingerne om den seneste lov gav jeg udtryk for, at hvis ikke stramningerne er tilstrækkelige til at forebygge og opklare snyd, må vi skærpe yderligere.

Samtidig forteller skatteminister Troels Lund Poulsen at han vil skrive til alle landets kommuner og oppfordre dem til at kopiere den kontrollen de har utført i København.

Igjen ser vi altså at Danmark er villig til å strekke seg noe lengre for å avdekke hvilken svindel som eventuelt pågår – og da tenker jeg ikke bare på den økonomiske svindelen, men også det sviket som barn kan påføres ved å bli dumpet eller holdt tilbake i et land hvor de ikke skal ha sitt voksne liv. I Norge er det enda ikke kommet på plass gode rutiner etter HRS’ avsløring i 2004, men daværende regjering viste derimot interesse for å forsøke å avdekke eventuell trygdesvindel. Da ved at skoler ble pålagt å melde til trygdekontoret hvis elever forsvant eller uteble. Dette mener HRS enda er en dårlig praksis, ikke minst fordi skolen settes i en angiverrolle – hvilket ikke er deres oppgave. Vårt forslag var, og er, at alle skoler i landet melder til skoleadministrasjon om elever som uteblir eller som blir utskrevet fra skoler. Dette fordi det i dag fungerer slik at det er opp til rektor ved den enkelte skole å avgjøre hvorvidt det skal meldes fra. Kommer en familie til rektor med beskjed om at deres barn skal gå ett år på skole i Pakistan, kan altså velge å tro på det og godkjenne fraværet, og slik sett utelate å sende informasjonen videre. Men en rektor vil ikke kunne bevise at barnet faktisk får opplæring i utlandet, og heller ikke hvilken opplæring barnet eventuelt får, da det ikke er noe dokumentasjonskrav til foreldrene. Derfor mener HRS at alle slike saker, både ugyldig og gyldig fravær, skal meldes til skoleadministrasjonen i kommunen. I tillegg må det opprettes et nasjonalt elevregister, slik at det kan kontrolleres om barn i Norge faktisk er i norske skoler. Sistnevnte støttes for øvrig av SV, og med både kunnskapsminister og barneminister fra SV får vi bare håpe at de kan bidra til å få fortgang i å etablere et slikt register.