Innvandring

Mens Regjeringen prøver å få kontroll med den stadig økende asyltilstrømningen til Norge, må tollerne bare vinke dem inn - enten de kommer med buss eller taxi. Politiet har ikke kapasitet til å rykke ut. I tillegg arbeider EU med det de kaller ”å jevne ut asyltilstrømingen”, slik at asylsøkere skal slippe å bli returnert til belastede og strenge land som Hellas, Kypros og Malta. Samtidig fremkommer det i en undersøkelse at halvparten av unge menn fra Nigeria vil dra illegalt til Europa.

Ahmad Wald lever illegalt i Norge, det har han gjort i tre år. Han er dømt for alvorlig kriminalitet, men kan ikke sendes ut av landet. Politiet vet ikke hvem han er eller hvilket land han kommer fra, derfor har de ingen plass å sende han til. Wald, som selger narkotika, hevder at Norge er verdens beste land, og blir han tatt, ja, da søker han bare asyl.

Mens norske regjeringer de siste tiårene har valgt dialog som en av sine fremste strategier i integreringsarbeidet, er den danske regjeringen langt mer uvillig til å gi blankofullmakt til dialogen. Der heter det at man slett ikke bør snakke med hvem som helst, nettopp fordi dialogen kan tjene som legitimering. Men det har ikke den danske integreringsministeren helt fått med seg.

I Lillehammer har de så langt de kan huske arrangert skoleegudstjeneste opp mot jul. Arrangementet, som elevene selv er med å forberede, har alltid vært godt mottatt, både av elever, foreldre og besteforeldre. Elever som ikke har ønsket å delta, har fått annet tilbud, men dette har vært en forsvinnende liten gruppe. Selv elever med annen religiøs tilknytning har fornøyd deltatt i julegudstjenesten. Så egentlig har det bare vært fryd og gammen. Men det var til skolesjefen og rektorene fant ut at slik velstand kan man ikke ha. Rektorkollegiet har vedtatt at skolegudstjenester ikke skal finne sted. Lærerne fortviler, ikke minst fordi ”muslimer får skylda”, men skolesjefen viker ikke en tomme. Her får du en god veiledning i hvordan man kan skape konflikt.

Statistisk sentralbyrå (SSB) slår ikke uventet tilbake og hevder at deres statistikk ikke preges av ”meninger”. De understreker at de vektlegger å være så objektive som mulig. HRS er de første til å ønske at det faktisk var slik, men dessverre synes det å være for mye som trekker i retning av at SSB – spesielt på et område som er gjort så politisk betent som innvandringen – roter det til for seg selv. Hvorfor har de for eksempel fjernet begreper som førstegenerasjon og andregenerasjon innvandrer? Jo, fordi ”et inkluderende samfunn krever et inkluderende språk”, sier SSB. Vi spør: Når ble det SSBs oppgave å drive inkluderingsarbeid? Og som SSB selv presiserer: SSB lager ikke bare tall og statistikk, men også begreper og definisjoner – og der ligger det mye makt. Også politisk makt.

Journalisten som har tatt notatet fra HRS om befolkningsfremskrivning mest på alvor, heter ikke overraskende Hans Rustad, redaktør av nettstedet Document.no. Rustand er blant annet bekymret for oppsplitting av samfunnet vårt basert på etnisitet og gruppetenkning, en kollektivisme på fremmarsj som knuser enkeltindividet – mens politikeren og antirasistene snur ryggen til og later som de ikke ser hva som foregår. ”i er vitne til en unik historisk prosess: Opplysningstiden settes i revers. I 250-300 år har den historiske utvikling fremmet individets frigjøring. Nå må individet vike for og igjen innordne seg gruppen,” skriver Rustad.

I et innlegg i Aftenposten 13. november utfordrer forfatteren av boken ”Se oss”, Amal Aden, norsksomaliske talspersoner og organisasjoner til å ta avstand offentlig fra de voldelige islamistene i al-Shabab, som blant annet står bak steining av en 13 år gammel jente. Talspersonene og organisasjonene har tidligere åpent støttet al-Shabab, moralsk og økonomisk. Men Amal Aden, som har skrevet en hjerteskjærende bok om undertrykking og vold mot barn og kvinner i somaliske miljø i Oslo, møter en mur av taushet. For en skam. Og for en tragedie.

Irakiske asylsøkere i Norge skal nå få søknader behandlet som i Danmark og Sverige. Norge slutter dermed å gi søkere opphold fordi de kommer fra et bestemt område. Alle søknader skal behandles på individuelt grunnlag.

Moa hylles av Klanen og fotball-Norge. Landslagstrener Åge Hareide sier han har ”hele pakka”. Men mens Moa leverer varene – han lager mål, så lager den somaliske kvinnen Fatima Al Madar selvmål med sin kritikk av Amal Aden.

11.11.08 (oppdatert 13.11): I en rapport under avslutning i HRS, fremkommer det at nordmenn blir minoritet i Oslo senest i 2029, i Norge før utgangen av dette århundret. Skribent og forfatter Aslak Nore, kommenterer befolkningsutviklingen i VG.

Ting tar tid, ingen tvil om det. Nå har Norge ”oppdaget” at ulike innvandrer også kan importere en barneoppdragelse som strider mot norsk praksis. HRS har i flere år prøvd å få blant annet Barnombudet til å rette oppmerksomheten til at vold i barneoppdragelsen slett ikke er uvanlig blant ulike innvandrere, noe ikke minst ansatte ved helsestasjoner, barnehager og skoler har erfart. ”Forklaringen” på arr og annet er gjerne at barnet ble påført dette i sitt opprinnelsesland, en forklaring som mange har mistet tillit til. Men veien derfra til handling, synes uendelig lang. Noen kan jo føle seg ”stigmatisert” – og barna betaler prisen.

Så langt i år er det kommet dobbelt så mange enslige mindreårige asylsøkere som for hele fjoråret. Men de fleste forsvinner like raskt – for eksempel til Norge.

Ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert som sosialhjelpsmottakere. I 2006 mottok 25 prosent ikke-vestlige innvandrere sosialhjelp. Nemndsleder Abid Raja (V) kaller det dramatiske tall, og krever at arbeidsmoralen til innvandrere må heves. Men i Oslo er bildet enda dystrere.

Mens EU-landene prøver å etablere egne barrierer for å forhindre høyt antall familiegjenforeninger, presenterer EUs statistiske byrå, Eurostat, en rapport som sier at EU trenger over 50 millioner nye innvandrere fra Afrika innen 2050 grunnet synkende befolkning. Rapporten slår fast at ”vi trenger innvandring” og ”vi må akspeterer det”. Innvandringen trengs av hensyn til økonomien, heter det, stikk i strid med andre tall som viser at innvandringen allerede i dag skaper enorme utgifter.

Revygruppen Queendom består av fem norske kvinner som har til felles at de er mørkere i huden enn gjennomsnittet. I tillegg til sin revyvirksomhet har de nå kommet med en bok kalt ”Queendom – Oppdrag Norge”. Ifølge NRKs anmelder er boken underholdende og lettlest, men den mangler et formål. Dessuten stiller anmelderen seg noe undrende til at ”dronningene” ikke finner noe positivt med Norge, samtidig med at de dyrker annerledesheten ved å definere seg selv utenfor det de vil være en del av.

Eliten ved norske universitet går i en form for hellig allianse med helstøpte islamister. Siste eksempel er utspillet til Thomas Hylland Eriksen om at mer islamisme blant somaliere vil bekjempe kjønnslemlestelse. Jusstudenten Mudassar Amin griper begjærlig den utstrakte hånden fra professoren: Islamisering av norske muslimer er løsningen for å få bukt med all kriminalitet, fra tvangsekteskap til taxijukset. Den varianten vinner neppe frem i Danmark. Der avviser Regjeringen og det brede lag av eliten og folket ethvert forsøk på snikinnføring av sharia. Danskene velger sammenhengskraft og likhet for loven, ikke minst i et kvinneperspektiv. Forskjellen mellom Norge og Danmark synes bare å vokse seg større og større: Mens man i Danmark prissetter verdiene som ligger til grunn for det gode samfunnet som er bygget, og som både dansker og innvandrere nyter godt av, nøles det her på berget: Er verdiene våre noe å hegne om?

En ekstremt høy innvandring til Storbritannia og derav svært dårlig integrering av muslimske grupper, kombinert med en utstrakt toleranse overfor intolerante krefter, har preget britisk politikk etter at Labour og Blair tok over i 1997. Utnevnelsen av ny immigrasjonsminister tyder på at politikken skal legges om. Phil Woolas er en kontroversiell stemme blant muslimske ledere. Han forfekter mange av de samme synspunktene som HRS fremmer.

Fredags kveld hindret imamer norsksomaliske ungdommer å ha fest. Årsaken er at imamene er imot at gutter og jenter befinner seg på samme sted. Ifølge norsksomalisk ungdom er det ikke første gang dette skjer.

Mens norske journalister, velmenende politikere og aksjonister med ”nestekjærlighet” viser til vår plikt – ved henvisning til ulike konvensjoner - til å gi enslige asylsøkende barn opphold i Norge, er det andre som mener at opphold nettopp kan være et brudd på konvensjoner. Årsaken er at hele 3 av 4 enslige mindreårige asylsøkere oppgir å ha jevnlig kontakt med familien.

Vi har hørt den tidligere, historien om omsorgssvikt, undertrykkelse og overgrep, men den slutter ikke å vekke medfølelse og rettferdig harme hos oss, heldigvis, skriver Sara Azmeh Rasmussen i en kronikk i Kommunal Rapport. Azmeh Rasmussens tanker er som beskrivelse av HRS sitt ståsted, ja, vi kan til og med støtte henne fullt ut i hennes ramsalte kritikk av ”vrøvlet” fra ”CULCOM-imperiet”.

Debatten om den norske velferdsstaten, innvandring og integrering er for mange av oss svært interessant. Ikke minst knyttet opp til hvilke verdier som er sentrale for det norske samfunnet, og om nye borgere i Norge vil ta disse til seg eller heller praktisere verdier som kanskje ikke alle i dette samfunnet verdsetter like mye? Dagens kronikk i Dagbladet om velferdsstatens fremtid er derimot ren reklame på kronikkplass.

Etter at EUs domstol har lagt premissene for hvem som kan få familiegjenforening i EU – etter EUs regler – fører det til at medlemslandenes suvernitet settes tilside. Konsekvensen er at Danmark nå må åpne grensen for nye grupper. Blant disse er studenter i EU med ektefelle. Bare fra Sverige regnes det med over 700 ektepar.

Magasinet Mono ble lansert med brask og bram av Dagbladet i 2006. Men allerede i første utgave ble det bråk. Hele Memos førsteside var preget av et illustrasjonsfoto av en ropende mann med knyttet hånd, fulgt av en tekst om frykt for innvandring. Mannen, den libanesiske Ahmad El Youssef, mente seg misbrukt. Bildet var fra El Yossufs deltakelse i et demonstrasjonstog i Oslo mot Muhammedtegningene. El Youssef klaget inn saken og fikk medhold i PFU. Han gikk så til søksmål, og fikk medhold i Oslo tingrett. Men Memos eiere anket dommen, og er nå blitt frikjent.

En norsksomalisk trebarnsmor ble knivstukket på Grorud T-banestasjon i går. Hennes eksmann er varetektsfengslet etter det brutale overfallet. Kilder blant somaliere i Norge forteller til rights.no at kvinnen (34) i lang tid var truet av eksmannen. Årsaken skal være at hun er en sterk og yrkesaktiv kvinne som ville delta fullt og helt i det norske samfunnet. Kildene forteller også at i deler av de somaliske miljøene i Oslo ble overfallet møtt med jubel: Overfallet var et klart signal til andre norsksomaliske kvinner som ønsker å skille seg og integrere seg i det norske samfunnet om hvilke sanksjoner de kan forvente å bli møtt med.