Rita Karlsen, HRS
Lærerne ved Lillehammers mest flerkulturelle skole, Hammartun barneskole, reagerer sterkt på at rektorene nekter dem å holde skolegudstjeneste før jul. De mener beslutningen mangler en god begrunnelse.
– Vedtaket kom fullstendig uventet. Det er ikke diskutert på forhånd verken med foreldre eller lærere. Per brev får vi plutselig beskjed om at skolegudstjenesten, som ligger inne i årsplanen og som er en viktig tradisjon ved vår skole, ikke skal gjennomføres. Vi reagerer på måten beslutningen er tatt på, og vi savner en god pedagogisk begrunnelse, sier Mari Stenseth Dølven, Connie Måleng, Anne Christina Müller og Borghild Høystad.
Personalet har sammen sendt et brev til skolesjefen der de ber om at saken tas opp på nytt. En samlet lærerstab står bak. 41 personer har undertegnet brevet. De forstår ikke hvorfor en tradisjon som det finnes svært gode grunner til å fortsette med, skal brytes.
Det er ingen barneskole i Lillehammer som har større mangfold når det gjelder elevenes etniske og religiøse bakgrunn, enn nettopp Hammartun. De mener det er viktig å være åpen og tydelig når det gjelder barnas forskjellige kultur, skikker og tradisjoner, og sier klokt:
– Åpenhet skaper respekt. Alle må respekteres for den de er. Vi må også tørre å være stolte av norsk kultur og tradisjoner. Først når en er trygg på seg selv, åpner en seg for andre.
Elevene skulle vært i gang med å forberede julegudstjenesten allerede, men nå står alt i stampe. Skolegudstjenesten før jul vært et høydepunkt i mange år, og elevene selv står for en stor del av programmet. Oppslutningen er svært god. Inntrykket er at både elever, foreldre og besteforeldre setter stor pris på sangen, de levende lysene og høytidsstemningen.
– Det blir ikke det samme å møtes i gymsalen. Kirken ligger rett ved skolen. Dette er det naturlige stedet å ha en felles markering før jul, sier lærerne til gd.no
Lærerne synes saksbehandlingen har vært underlig.
– Det er bra at skoleledelsen fokuserer på at Lillehammer er blitt en flerkulturell by. Men da må de tenke sette seg inn i hva dette faktisk betyr, i stedet for bare å avlyse. Grunnlaget for vedtaket var dessuten feil. Det stemmer jo ikke at det er forbudt å holde skolegudstjeneste, påpeker Dølven.
De påpeker at det er frivillig å delta på skolegudstjenesten, og elever som reserverer seg har et annet tilbud. Ifølge lærerne gjelder dette et lite antall elever, og dem som tilhører andre religioner foretrekker ofte å bli med i kirken.
– De synes det er fint å se hvordan det er. For mange er dette en fin anledning til å bli kjent med norsk kultur og norske tradisjoner. Og det er lov å bare sitte stille og se på, understreker lærerne.
De mener også skolegudstjenesten har en viktig funksjon i et dannelsesperspektiv. Akkurat som Hammartun skole pleier å markere asiatisk nyttår, blant mye annet, slik at «norske» elever kan få innblikk i andre klassekameraters høytider og tradisjoner.
Lærerne tror det rett og slett er uklokt å avlyse skolegudstjenesten. De frykter dette kan skape uønskede reaksjoner.
– «Skal disse muslimene ta fra oss julegudstjenesten også, nå», var det en som sa her om dagen. Det var vel ikke slik vedtaket var ment?
Men skolesjef Steinar Døsrønningen i Lillehammer sier det ikke er aktuelt å gjøre om vedtaket.
– Nei. Vi har fattet et vedtak som vi har tenkt å følge. Vi har sagt at praksisen vi legger til grunn nå er å takke nei til skolegudstjeneste rett før jul, og det står vi på. Vi har valgt en felles løsning denne gang, når vi kommer på nyåret får vi vurdere om denne praksisen skal videreføres.
Journalistens etterlysning av at vedtaket mangler en gjennomdrøftet, god pedagogisk begrunnelse, avvises kontant av skolesjefen:
– I utgangspunktet har ikke dette med pedagogisk begrunnelser å gjøre. Skolegudstjeneste er ikke en del av den ordinære opplæringen i RLE faget. Dette handler om tradisjoner og kulturformidling som er en del av den generelle delen i læreplanen. Det handler om det utdanningsdirektoratet har sagt: Skolegudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en slik avslutning skal være samlende for alle elever på skolen. Da har vi valgt å fokusere på å gjennomføre juleavslutninger som inkluderer alle elevene på en god måte.
Heller ikke en påpekning av at direktoratet ikke har sagt at skolegudstjeneste før jul ikke er lov, påvirker skolesjefen:
– Nei, de sier noe om hvordan skolegudstjenester kan gjennomføres, og hvilke kriterier som skal ligge til grunn.
Han påpeker videre at skolene i Lillehammer har hatt ulik praksis på området. Nå ønsker de å teste en løsning der alle enes om hvordan dette skal håndteres før jul. Når journalisten spør om hva som er galt med at skolene selv bestemmer – i tråd med regelverket – svarer den ”fastlåste” skolesjefen:
– Praksisen har vært ulik i Lillehammerskolene, noen har kjørt det som semesteravslutning, andre ikke. Vi i rektorkollegiet mener det er ålreit med en felles praksis.
Ja, det kan være at rektorkollegiet synes det er ”ålreit” med en felles praksis, men det kan jo være at denne ”felles praksisen” ikke bør være den de legger opp til. En god ide hadde det også vært å ha tatt kontakt med elever og lærere før vedtaket ble fattet.
Det kan være at det ligger noe i ryktet om at de dårligste lærerne er å finne i ledelsen. Det er nesten den eneste måten å kvitte seg med dem som lærere. Bare synd at de finner nye måter å lage konflikter på.