Integrering og integreringspolitikk

Svarer ikke Amal Aden

I et innlegg i Aftenposten 13. november utfordrer forfatteren av boken ”Se oss”, Amal Aden, norsksomaliske talspersoner og organisasjoner til å ta avstand offentlig fra de voldelige islamistene i al-Shabab, som blant annet står bak steining av en 13 år gammel jente. Talspersonene og organisasjonene har tidligere åpent støttet al-Shabab, moralsk og økonomisk. Men Amal Aden, som har skrevet en hjerteskjærende bok om undertrykking og vold mot barn og kvinner i somaliske miljø i Oslo, møter en mur av taushet. For en skam. Og for en tragedie.

Hege Storhaug, HRS

Amal Aden har for alvor meldt seg på i debatten om vold, undertrykking og manglende integrering blant nye borgere av Norge, til tross for at hun debatterer og skriver under pseudonym av sikkerhetsmessige hensyn. Boken Se oss. Bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne har ligget på bestselgerlisten denne høsten, og Aden har publisert mange debattinnlegg i avisene. Senest for fem dager siden i Aftenposten.no. Hun ber sine ”landsmenn” protestere mot militsen og islamistene i al-Shabab som blant annet står bak den bestialske steiningen av en 13 år gammel somalisk jente:

Det er viktig at somaliere i Norge reagerer. Vi må ta avstand fra islamistene. Vi må slutte å sende penger til disse onde menneskene. Vi må protestere og vise at vi er i mot denne ondskapen. Jeg etterlyser engasjement fra de somaliske organisasjonene i Norge som ellers er flinke til å vise seg på tv. Selv om denne hendelsen skjedde i Somalia, bør vi ikke sitte her i Norge og late som om det aldri har skjedd.

Men ingen av de aktuelle norsksomalierne gir lyd fra seg. Ingen. Heller ikke undertrykkingen av jenter og kvinner vil de kommentere, som Aden beskriver slik:

Her i Norge opplever mange somaliske jenter at de og brødrene deres blir oppdratt forskjellig. Jentene skal være snille og flinke. De skal hjelpe sine mødre med husarbeid og barnepass. Guttene opplever en større frihet, de har ofte et større nettverk av venner, de kan delta på fritidsaktiviteter og har ikke plikter hjemme.

Mange somaliske kvinner lider. Selv om de bor i Norge, blir de undertrykt av sine ektemenn, brødre, onkler og andre mannlige slektninger. For eksempel er det få somaliske menn som godtar at konene deres bruker prevensjon.

Mange somaliske kvinner jeg har snakket med ønsker å bruke mer vestlige klær, men er redd for represalier fra sine mannlige slektninger. Unge somaliske jenter ønsker å være sammen med jevnaldrene på fritiden, men får ikke lov til å være ute etter skolen.

Vi kvinner må stå sammen og bryte gamle og urettferdige tradisjoner. Det må bli slutt på at det er kvinnen som blir straffet når det er mannen som voldtar. Når skal kvinner får respekt fra somaliske menn?

Det er menn som kriger i Somalia, og som har gjort oss til flyktninger, det er menn som voldtar og gjør at vi kvinner og unge jenter ikke kan bevege oss fritt. Det er menn som slår kvinner og barn og som tar friheten fra oss.

Vi kvinner må stå sammen og kjempe for våre rettigheter. Vi må tørre å si fra, ingen kan hjelpe oss hvis vi ikke forteller hvordan vi har det. Vi trenger ikke lenger finne oss i å bli undertrykte. Jeg vet det er mange unge jenter som har blitt antastet og mishandlet av mannlige slektninger, men som ikke sier noe i frykt for å ødelegge familiens ære.

Vi må stå sammen.

Beklager, Aden, det er nok som du sier at mange jenter og kvinner ønsker å bryte opp og stå sammen med deg, men frykten for konsekvensene er nok det som stopper dem. De er fanget i den såkalte ”æreskulturen” – det vil si i frykt- og trusselkulturen, som med våre politikeres forhåpentligvis ureflekterte velsignelse har fått lov å slå dype røtter i Norge.